Dette er veien til å skape gode relasjoner til de rundt deg

Har du mennesker rundt deg, mottar du en strøm av innspill. Hvordan du møter innspillene får stor betydning for relasjonene du er i. Små ord og handlinger skyver oss bort fra hverandre og beveger oss nærmere hverandre. Noen ganger kan det være vanskelig å forstå hva som bringer oss i den ene eller andre retningen. Men du trenger ikke tusen triks i lomma for god kommunikasjon.

Du kommer langt med å vite at du har valget mellom tre kommunikasjonsveier. Og bare en av dem er hovedvei til gode relasjoner.

Tenk deg at din kjære kommer sliten hjem, legger seg på sofaen, drar teppet over hodet og viser null initiativ til å bidra med noe av det som skal gjøres: «Jeg er så trøtt av jobben», hører du det mumle under teppet.

Du blir irritert, og skyter fra hofta: «Det er ikke bare du som er lei, Jeg har det også slitsomt, men jeg legger meg ikke ned og klager for det. Du er veldig lite sexy når du ligger der og sutrer!»

En annen dag er du kanskje mer positivt innstilt. Du tenker at det meste går over bare man peker på noe annet. Så du sier: «Ikke tenk på det. I morgen er det en ny dag, da er alt bedre!»

Men det finnes også et tredje valg. Du kan legge deg ved siden av. Dra teppet over dere begge. Hviske i din kjæres øre: «Jeg ser du er sliten, og jeg hører nesten hver dag at du klager på jobben. Fortell meg litt mer om hvordan du har det!»

Om du ikke skulle ha tid til å legge deg ned, så gi iallfall en god klem og vis interesse: «Hva trenger du nå? Vil du bare hvile litt? Skal jeg hente en kopp kaffe?»

I det første eksempelet gikk du i angrep, i det neste vek du unna og i det siste gikk du din kjære i møte. Vi kan tenke på innspillene vi gir hverandre som små og store veikryss. I disse veikryssene kan vi velge mellom angreps-veien, unna-veien eller møte-veien.

Forskningen til John Gottman, viser tydelig at det er møte-veien som gjelder om vi skal skape gode nære relasjoner. Gjennom observasjon av flere tusen par har han funnet ut at vi må velge møte-veien fem av seks ganger for at vi skal oppleve forholdet som godt.

«Det er ikke så lett for tiden», sukker venninnen din.

Angrep: «Mange har det mye verre enn deg. Slutt å klage!»
Unna: «Nå skal vi tenke på noe hyggelig. Ta deg et glass vin til.»
Møte: «Fortell meg hva som plager deg. Er det noe jeg kan gjøre?»

«Se på meg!» roper barnet fra huska.

Angrep: «Ikke mas. Du klarer vel å huske uten at jeg ser på deg.»
Unna: Lar være å svare. Ser en annen vei eller er fortapt i mobilen.
I møte: «For en fart! «Det ser ut som du har det skikkelig gøy!»

«Jeg vet ikke hva jeg skal ha på meg i selskapet», sier moren din i telefonen.

Angrep: «Du har jo skapet fullt. Skjerp deg!»
Unna: «Det finner du ut. Du er alltid fin uansett hva du tar på deg.»
Møte: Du følger opp med spørsmål for å finne ut hva slags selskap det er, hjelper henne å tenke, og kommer med forslag etterhvert:«Hva slags type selskap er det?» «Hva med den rosa drakten? Den sitter så fint på deg.»

«Tenk, at de vant, skal vi feire?», jubler mannen din etter fotballkampen.

Angrep: «Du tenker ikke på annet enn fotball!» «Nå vil du feire, ja. Men bryllupsdagen vår, den glemte du!»
Unna: Ser på mobilen og merker ikke spørsmålet. Snakker om noe annet: «Vi får besøk i morgen. Hva skal vi lage til middag?» Eller spøker det bort: «Vi kan jo feire med å vaske badet!»
Møte: Kysser han og spør om han vil feire med litt kos. Eller: «Skal vi sprette den musserende vi har i kjøleskapet?»

Det kan kjennes litt uoverkommelig, for å gå i møte krever både empati og tålmodighet. Men selv om møte-veien kan oppleves både langsom og tidkrevende, så vil tiden vi bruker på å gå den, føre oss inn i en god sirkel. Jo bedre vi har det sammen, jo rausere og smidigere blir vi med hverandre. Jo mer vi går på møte-veien, jo mindre skal det til for at vi kjenner oss møtt. Det kan holde med en tommel opp, en god klem, et anerkjennende blikk, et smilefjes i meldingen.

Tenk på menneskene i livet ditt. De nære, som kjæreste, barn, foreldre, søsken, venner. Og de mer fjerne, som bekjente, kolleger og andre. Hvordan opplever du at de tar imot dine invitasjoner, tanker og meninger? Hvordan møter du deres innspill? Har du lett for å gå i angrep? Glir du unna? Eller går du dem i møte?

Tenk deg en mor som har en datter i slutten av tenårene. I ett års tid har datteren hatt en kjæreste. Han har vært mye hjemme hos dem, og moren liker ham veldig godt, ja hun kjenner det nesten som han er en sønn i huset. En dag sier datteren: «Jeg vet ikke om jeg vil være sammen med ham lenger.» Så lett det er å feie det unna: «Du er bare litt lei akkurat nå, vent til i morgen så tenker du annerledes om det.» Eller å gå i angrep: «Du vet ikke hvor heldig du er, som har en så flott kjæreste.»

Men det kunne jo også tenkes at moren ikke likte ham så godt, og at hun derfor grep datterens nøling begjærlig: «Endelig har du innsett at han ikke er bra for deg. Jeg synes du skal slå opp med en gang», sier hun, og tror at hun går datteren i møte. Men hun gjorde ikke det. Hun grep muligheten til å komme med sin mening. For datteren vil det kanskje kjennes som et angrep på valget hun tok den gangen da hun ble sammen med gutten.

Å gå i møte er å møte den andre der han eller hun er. Datteren uttrykte tvil. Hadde moren satt seg ned med henne, sett henne i øynene og vist at hun hadde tid til å lytte, ville det gitt henne følelsen av å bli møtt. Hun kunne bedt henne fortelle mer, spurt hvorfor hun er kommet i tvil. Slik ville datteren kanskje åpne seg. Morens spørsmål og nærvær kunne blitt en hjelp til å tenke, og gitt datteren en følelse av at moren er der for henne som mamma uansett hva hun velger.

Datteren som nevner sine tvil og tanker, åpner døren til hjertet på gløtt. Moren sitter igjen som et spørsmålstegn når datteren forsvinner inn bak døren til rommet sitt og lukker både den og hjertedøren. Hva har jeg sagt og gjort feil? spør kanskje moren seg selv. Når vi opplever lignende situasjoner, er ofte svaret at vi har gått på angreps- eller unnaveien, og den som prøver å åpne seg for oss, kjenner seg ikke møtt.

Det holder å gå i møte fem av seks ganger. I gode relasjoner må det også være plass til både motstand, uoppmerksomhet og andre unnamanøvre. Fra serien parterapi av Kevin Vågenes husker mange «Kjell Simen» som gikk overdrevent i møte hele tiden. Kona hans holdt på å kjede seg i hjel.

Viktigere enn hva du sier, er hvordan du sier det. Det er ikke bare ordene vi bruker som får betydning for om menneskene rundt oss føler at vi går i angrep, går unna eller i møte. Vi kan si de samme ordene, men de kan oppfattes helt ulikt ut fra hvilket stemmeleie, ansiktsutrykk og kroppsspråk vi sier dem med. Faktisk utgjør stemmeleie og kroppsspråk 70 prosent av kommunikasjonen og ordene bare 30 prosent. Det hjelper ikke om du bruker positive ord, om du sier dem med negativ stemme eller avvisende kroppsspråk.

Helt til stede tar like lang tid som halvveis til stede, men gir et helt annet resultat. Tenk deg at du har ti minutter med et annet menneske. Du kan tenke at du har det travelt, kikke utålmodig på mobilen og stå med hånden på dørklinken. Eller du kan sette deg ned, se den andre i øynene og lytte. Det går ti minutter begge ganger, men det er stor forskjell på hvordan tiden oppleves. Bare den siste varianten vil gjøre at den andre føler seg møtt. Antagelig sitter du selv også igjen med en mye bedre følelse.

Å bli møtt er ikke å få ja til alt vi ber om. Det betyr ikke at andre alltid skal ha tid til oss. Å bli møtt er å bli tatt på alvor. Det innebærer også at vi sier klart ifra når vi ikke kan si ja, når vi ikke er i stand til å lytte skikkelig. «Jeg skulle så gjerne høre ordentlig på alt du har å si. Akkurat nå er det for mye i hodet mitt til at jeg klarer det. Kan vi finne en tid der vi kan sette oss sammen?» «Det er så hyggelig at du inviterer til fest. Jeg er veldig lei for det, men jeg er altfor sliten til å komme nå.» «Så morsomt at du husker hvor jeg gjemmer sjokoladen. Jeg gleder meg til lørdag. Da skal du og jeg kose oss med den.» «Det er smigrende å høre at du liker meg så godt. Jeg har ingen kjæreste-følelser for deg, men hun som blir kjæresten din, er heldig.»

Men hva med unna-veien, da? Mange tror at de går i møte når de bruker den. En dame sa: «Han slitne mannen i sofaen. Jeg ville dratt ham med ut i skogen, det virker alltid!»

Det ligger ofte gode intensjoner bak unna-veien. Et ønske om å hjelpe folk videre, lede dem inn på et bedre spor, få dem til å tenke på noe annet. Men det som virker godt på oss selv, er ikke alltid det beste for andre. Før vi kommer med våre velmente råd, drar den deprimerte med på kino, den dumpa ut på ny date eller den utslitte på løpetur, er det nesten alltid best å gå i møte først. For kanskje det er noe helt annet de trenger? Om vi er for raske til å peke i en annen retning, kan det virke som vi ikke bryr oss. Våre gode intensjoner når ikke frem.

Den som insisterer på at angrep er det beste forsvar og at unna-veien alltid er det smarteste valget, får trøbbel. John Gottmans forskning viser klart at hvis vi bare går i møte en tredjedel av gangene eller færre, er det stor sjanse for at forholdet blir så dårlig at det ender med brudd. Men også i andre familierelasjoner, i vennskap og arbeidsforhold opplever mange at angreps- og unnamanøvre dominerer i kommunikasjonen. Da oppleves ikke relasjonen som god, selv om man har kontakt, snakkes på telefonen og møtes i sammenkomster, Det kan kjennes tungt og trist når viktige relasjoner blir dårlige. For gode nære relasjoner er noe av det viktigste for vår helse og livskvalitet.

Vi reagerer på andres innspill og utspill ut fra egne følelser, tanker og ikke minst vaner. Reaksjonen kommer fort, ofte uten at vi tenker oss om. Det er lett å trå feil. Ja, å forholde seg til andre innebærer også å havne på angreps- eller unnaveien.

Men nå vet du om de tre veiene, og du kan lettere huske å gå i møte. Om du i farten glir unna eller går i angrep, så kan du stoppe opp og si: «Unnskyld, det var dumt det jeg sa nå. Kan jeg få prøve igjen?» Da håper jeg at du blir møtt.

Les også: 6 ting som kan redde forholdet