«Hvorfor sier han de styggeste ord til meg? «Hvorfor kritiserer han maten jeg lager, påkledningen min, vennene mine, familien min, hvilke filmer og bøker jeg liker?» «Hvorfor innrømmer han aldri feil?»
Spørsmål som dette hører jeg ofte fra kvinner som lever med en kjæreste som stadig tråkker på kjærligheten. Og spørsmålene kommer i mange varianter:
«Hvorfor ender det alltid med at det er jeg som ber om unnskyldning, enda det er han som har gjort alvorlige overtramp?» Hvorfor går han, uten å si når han kommer tilbake?» «Hvorfor kan han være verdens mest romantiske i det ene sekundet, og komme med nedsettende kommentarer om kroppen min i det neste?» «Hvorfor lyver han, og når jeg konfronterer ham, påstår han at jeg er gal?» «Hvorfor kontrollerer han meg, insisterer på kameraovervåking av huset og full tilgang til mobilen min?» «Hvorfor sier han at andre ikke liker meg?» «Hvorfor er han så god mot meg når vi er ute blant andre, holder hånda mi og kysser meg, mens han skjeller meg ut med det samme vi er innenfor døra hjemme?» «Hvorfor forteller han om hvor bra sex han hadde med tidligere kjærester?» «Hvorfor straffer han meg med taushet?» Ja, hvorfor oppfører han seg slik mot meg, han som sier han elsker meg?»
Det er ikke rart at den som blir utsatt for slik oppførsel leter etter svarene. Men spør vi utøveren, vil han ofte bagatellisere eller benekte handlingene. Et svar på hvorfor er milevis unna, så lenge han selv ikke vil gå inn i tematikken. I fortvilet og ensom søken googler derfor mange seg frem til svar som psykopati, narsissisme, sykelig sjalusi eller barndomstraumer. Slike knagger å henge oppførselen på gjør at noen klarer å se forholdet utenfra.
Det kan gi styrke til å komme seg ut av forholdet. Men ofte stemmer ikke alt, og man kan kjenne seg like forvirret som klok. Dessuten kan det jo være mye bra i forholdet, fine perioder, noe som finnes der og som man lengter sterkt etter. At den du har knyttet deg til med kjærlighetsbånd og ser på som din nærmeste, behandler deg dårlig, det gjør forferdelig vondt. For det er ikke bare du som blir trampet på. Kjærligheten blir trampet på, alt det fine dere har hatt sammen, blir trampet på.
Når kjærlighetsbåndet utnyttes og misbrukes, er det lett å bli sittende fast i en nesten manisk gjentagelse av de mange hvorfor.
I alle relasjoner kan vi si og gjøre dumme ting, det er mye vi kan ønske ugjort og usagt. Vi vet, blant annet fra parforskeren John Gottmans forskning, at nedvurdering forekommer i nesten alle parforhold. Det kan skje når vi krangler, er slitne og frustrerte.
Men forskningen hans viser også at devaluerende atferd er det mest ødeleggende i et parforhold. Kjærligheten tåler ikke mange slike tramp.
Det kan være vanskelig å se når et forhold beveger seg fra helt vanlige uoverensstemmelser og feilskjær, til manipulering og psykisk vold. Særlig for den som står midt i det. Viktige pekepinner er hyppighet, alvorlighetsgrad, og evne til reparasjon. Det er forskjell på disse nedvurderende kommentarene: «Aldri kan du komme tidsnok», og «Du begynner å bli skikkelig stygg, du skal være glad jeg fortsatt gidder å ligge med deg». Den første er ikke uvanlig å glippe ut med i frustrasjon over å komme for sent. Men også slike kommentarer og vendinger kan skade kjærligheten og selvfølelsen, om de kommer ofte nok. Den andre kommentaren er å passere en grense. Den vil kunne oppleves like vond som et knyttneveslag i magen. Det er psykisk vold.
I et sunt forhold vil begge parter forsøke å reparere når vi gjør hverandre vondt. Vi innrømmer våre feil, prøver å rette opp, gjør vårt beste for ikke å gjøre de samme feilene igjen. I et skadelig forhold vil ikke denne reparasjonen finne sted. Oftest fordi den ene aldri tar på seg skyld, men heller legger ansvaret for egne feiltrinn på den andre. Om man ber om unnskyldning, så gjør man ingenting for å rette opp. Man vender alltid tilbake til sporet av omfattende nedvurdering og manipulering, og vi kan snakke om psykisk vold.
Den som er offer for slik atferd, kan slite med å plassere ansvaret der det hører hjemme. Mange kjenner på en dyp skam over hvordan de blir behandlet. Og i stedet for å fortelle hva som pågår, spør de seg selv: «Hva er det med meg som gjør at han oppfører seg slik?»
Svaret på det spørsmålet er enkelt: «Det er ingenting med deg.» Og jeg vil gi alle som står i dette, følgende råd: Ikke bruk energien din på å grave deg ned i hans psyke og hvorfor han oppfører seg som han gjør.
Spør i stedet deg selv: Hva gjør denne oppførselen med meg? Hvordan føles det for meg når han sier og gjør slike ting?
Alarmen bør gå om svarene dine ligner disse: «Jeg kjenner det som jeg blir psykisk slått. «Jeg er redd ingen vil tro på at han behandler meg sånn.» «Jeg vet ikke hva som er sant lenger, jeg stoler ikke lenger på mine egne følelser og tanker. » «Jeg føler en sterk trang til å overbevise ham om at jeg ikke er slik han sier at jeg er. Det er bare hans anerkjennelse som kan få meg til å føle meg som et verdifullt menneske.» «Jeg tror ikke lenger at jeg er verdt å bli elsket.»
Den som er blitt nedvurdert og tråkket på i lang tid, begynner også ofte å devaluere seg selv. Selvfølelsen synker. Noe som gjør det enda vanskeligere å gå.
«La ham aldri stjele din kjærlighetsevne og kjærlighetstro.»
Du kan også spørre deg selv: «Har måten han oppfører seg på, gjort noe med din egen atferd?» Søk hjelp om du svarer noe som ligner på dette: «Jeg lister meg rundt.» «Jeg er alltid redd for at det skal eksplodere.» «Jeg tør ikke gå, for da kommer han kanskje til å ta fra meg barna, og manipulere alle til å tro at jeg ikke er en god mor.» «Jeg har begynt å skru ned kjærligheten jeg føler for ham, for at det ikke skal gjøre så vondt.»
Denne siste setningen forteller tydelig hvordan devaluering og psykisk vold skader kjærlighet. Og det er faktisk først når det kommer til det punktet, at man har skudd ned følelsene, at mange kan klare å gå ut av et slikt forhold. Det er også da man kan oppleve at den som utøver psykisk vold, går. For merker han at han ikke lenger har makt over deg, da vil han ofte ikke ha mer med deg å gjøre.
Men han kan også bli desperat når han merker at han mister din kjærlighet og makten over deg. Du kan bli dratt inn i forholdet igjen med lovnader om at alt skal bli bra. Velger du å gå, kan du blant annet bli utsatt for harde angrep og ryktespredning. Derfor bør du forberede brudd ved å søke hjelp både hos venner og profesjonelle. Du vil trenge å styrke deg selv både mentalt og fysisk. Og glem aldri at uansett hva han har gjort, så la ham aldri stjele din kjærlighetsevne og kjærlighetstro. Du er en som kan elske.
Les også: 6 ting som kan endre et vaklende forhold
