© Svein Finneide | Kagge Forlag

Suzanne Brøgger: Jeg angrer ikke på noe

Danske Suzanne Brøgger regnes som et feminist-ikon og er kjent for sin liberale holdning til sex og kjærlighet. Ærligheten hennes har krevd både mot og brutte forhold. Men hun avviser at hun har vært brutalt utleverende: – Jeg har levd det meste av livet mitt i skjul!

15. april 2019 av Lisbeth Skøelv

Alder: 74. Bor: I en gammel landsbyskole på Sjælland i Danmark. Familie: Gift med litteraturforskeren og lyrikeren Keld Zeruneith, sammen har de datteren Luzia. Yrke: Forfatter. Sosiale medier:  @Suzannebroegger (Twitter). 

Aktuell med: Romanbiografien "Koral", som er hennes 28. utgivelse. Her tar hun et tilbakeblikk på sine unge år.

«Jeg elsket som i de gamle romanene i seks bind. Men kjærligheten min var kort som en novelle.»
Fra romanen «Koral»

Hvorfor har du valgt å gjenskrive de tre romanene dine, «Crème fraîche», «Transparens» og «Ja» til den nye romanen «Koral»?

– Jeg er jazz-musiker – og elsker å improvisere. Jeg følte at føljetongen, som du nevner, trengte å skrives opp i tid og tempo. Nye interessante generasjoner er kommet til. De unge spør meg om råd ut fra livserfaringen min. Jeg kan ikke gi råd. I stedet gjorde jeg en remix av min livshistorie. 

Du skriver «jeg ødelegger mine bøker for å si ja til livet om og om igjen – og har gjenkomponert min livsføljetong i et nytt lys». Hva mener du med det?

– At det er en kontinuerlig skapelsesprosess. Man ødelegger noe for å skape noe annet. Det er naturlig og livsnødvendig for meg å improvisere. Med en utgivelse som «Koral» viser jeg kanskje at livet er levende. Det er aldri for sent å få en lykkelig barndom. Man kan fortsette å tolke livet sitt, avdekke det glemte, huske noe nytt.

Hvordan ser dagens Suzanne på den Suzanne vi møter i bøkene fra 70- og 80-tallet?

– Jeg har forsøkt å leve etter mitt ideal, nemlig å være et JA-menneske. Jeg lever også etter mottoet: Overdrivelse fører til visdommens port. Jeg føler en ømhet for den unge Suzanne, hun higer etter og søker og prøver seg frem – fordomsfri og selvironisk. 

Vigdis Hjorth har sagt at du er et unikt feminist-ikon. Hvordan trives du i den rollen?

– Jeg liker både Vigdis Hjorth og bøkene hennes veldig godt. Og hvis jeg er hennes feminist-ikon, må det være fordi jeg ikke er «feministisk». Jeg er nok mer «pippist», inspirert av Pippi Langstrømpe som jeg leste som barn. Det er godt å ha hestekrefter – man skal være glad hvis man har dem – og det er nødvendig å være uforutsigbar.  Å improvisere. Å leve livet mytisk. Selv om man jobber som en hest. Det gjør både Vigdis og jeg. Fordi vi liker det. 

LEVENDE LEGENDE: Den danske forfatterlegenden Suzanne Brøgger tar et tilbakeblikk på sine unge år i den nye romanbiografien «Koral». – De unge spør meg om råd ut fra livserfaringen min, sier 74-åringen.

© Svein Finneide

Det sies at ditt forfatterskap er blitt en inspirasjon for en hel generasjons eksperimentering med sex og kjærlighet. Er du stolt av det?

– Jeg vet ikke om det er sant. Jeg tror mer at det eksisterer en drøm om at en slik kvinne, en slik inspirasjon bør finnes. Jeg har kanskje vært god til å inkarnere den drømmen – uansett hvordan jeg er i virkeligheten. Man kan kanskje kalle det en utnyttelse? Jeg har for moro skyld talt opp bøkene mine og funnet ut at det store flertallet ikke handler om sex eller frigjøring. 

Hvordan ser du på #metoo-debatten?

– For meg er det déjà-vu. Alle disse overgrepene og utnyttingen. Men det er en lettelse at kvinnene igjen har begynt å snakke ut. Det er en helt nødvendig kulturrevolusjon. Men det vil også være negative bivirkninger. Mer overvåking, mer undertrykkelse og puritanisme. Hoder vil rulle. Og det er ikke sikkert at det alltid er de riktige. 

Du har selv vært åpen om både egen seksualitet og overgrep. Hvor viktig tror du det har vært?

– Jeg tror ikke at jeg har vært så åpen som det virker. Jeg har levd det meste av livet mitt i skjul. Men mine bøker har helt sikkert vært en inspirasjon for mange mennesker som drømmer om mer livsutfoldelse på alle nivåer.

I debutboken din «Fri oss fra kjærligheten» kritiserte du både kjernefamilien, monogami og ekteskapet. Hvilke reaksjoner fikk du på boken da den ble utgitt?

– Ekstremt negative reaksjoner i Danmark – mer positivt i Sverige. Men det var anmeldere som sendte boken i retur til avisene. Jeg forstår godt at Tove Ditlevsen ikke orket å anmelde den. Hun hadde jo nettopp skrevet «Gift» og var en enda tøffere kritiker av ekteskap enn jeg var. Men mens hun skrev ut fra sine egne erfaringer, skrev jeg mer utopisk, teoretisk.

LEVD LIV: Suzanne Brøgger har levd et spennende liv. Hun stakk av som 16-åring med den dobbelt så gamle gifte diplomatelskeren sin, hun har vært med på orgier, levd i polygame forhold, jobbet som krigskorrespondent, modell og skuespiller, og bodd både i Thailand og på Sri Lanka. Her er hun fotografert i 1975. 

© Scanpix

Omtrent samtidig som du skrev kraft­salven mot ekteskapet, drømte du selv om å gifte deg med kjæresten din, kan vi lese i «Koral». Hvorfor denne dobbeltmoralen?

– Det har ingenting med dobbeltmoral å gjøre. Det er en vanlig menneskelig konflikt å tenke en ting og gjøre noe annet. Det dilemmaet tror jeg alle kan gjenkjenne i seg selv hvis de er ærlige nok. Det blir bedre med årene når gapet mellom følelse og fornuft blir kortet ned – slik det skjedde med meg. 

Du fikk hatske brev i posten og hadde flere kvinner som utga seg for å være deg da det sto på som verst. Hvordan opplevdes den type oppmerksomhet?

– Det var ganske forferdelig. Men stalkere og plageånder hører dessverre med til å være en kjent person nå til dags. Det er alle kjendisers lodd i livet. Man skal være glad hvis man kan leve uten livvakter! Men det er heldigvis lenge siden jeg ble plaget. I ettertid må jeg si at jeg har fått flest positive reaksjoner fra leserne. Kloke, tankevekkende og takknemlige brev. 

På hvilken måte har bøkene frigjort deg?

– Bøkene i seg selv har ikke frigjort meg. Men den livslange skriveprosessen er min personlige vei, forutsetningen for min utvikling, som man kan følge gjennom bøkene. Forskjellige aldersgrupper relaterer til forskjellige faser i mitt forfatterskap. 

Du har sidestilt det å skrive bøker med å nesten ha en kjærlighetspartner. Hva legger du i det?

– Jo, jeg tror at dette å skrive – å dele tankene og erfaringene sine med andre i kunstnerisk form – er en kjærlighetshandling som både kan inspirere og provosere. Når man skriver, lever man med en usynlig partner konstant: skriften. Men samtidig er du det meste av tiden bare en helt alminnelig person som vasker opp og planter blomster.

MESTERMØTE: – Jeg er pippist – inspirert av Pippi Langstrømpe, sier Suzanne Brøgger. Her møter hun Pippis skaper Astrid Lingren.

© Scanpix

Virkelighetslitteratur var ikke like vanlig på 70- og 80-tallet. Hvorfor valgte du å utlevere de mest intime tingene i livet ditt?

– På 70-tallet het det «bekjennelseslitteratur». Den gang var det kvinner som skrev. Som om de hadde synder å bekjenne. Da mennene tok over stafettpinnen, ble det plutselig kalt «virkelighetslitteratur»! Jeg valgte ikke å utlevere de mest intime tingene i livet mitt, men var kanskje en pioner i en sjanger hvor det plutselig ble mulig å oppheve skillet mellom offentlig og privat. Jeg var profetisk uten å vite det. Skillet mellom offentlig og privat er helt brutt ned i dag i «overvåkningskapitalismens æra». Jeg tror vi tok feil på 70-tallet da vi kjempet for å oppheve privatlivet og si «det private er politisk».

Hva har romanskrivingen kostet deg?

– Jeg vil heller si: hva ville det kostet meg hvis jeg ikke hadde skrevet bøkene mine? Jeg har snakket med Knausgård om kostnadene ved å skrive «virkelighetslitteratur». Å skrive «sant», uten filter. Han sier at belønningen er større. Og jeg gir ham rett i det. Lykken er å realisere de evner man har blitt gitt. 

Mange i din nære krets ble såret av din åpenhet, og du har innrømmet at du i snitt har mistet ett menneske per bok. Har det vært verdt det?

– Det er nok en overdrivelse fra min side. De mennesker som bruker en bok som påskudd til et brudd, er helst folk man ikke har noe nært forhold til. 

Men jeg leste at du ble gjort arveløs etter en av bøkene dine ...?

– Jeg hadde en stakkars gammel tante som selv drømte om å bli forfatter. Når det har gått en godt i livet og man har mye å være takknemlig for, må man også leve med å bli misunt – eller bli gjort arveløs.

© Svein Finneide

Du mener selv at du er modig fordi du er redd. Hva legger du i det?

– Man er ikke modig hvis man ikke er redd. Mot krever en selvovervinnelse. Jeg er en litt innadvendt, sjenert type. Det har krevd alt mitt mot å åpne meg for omverdenen og innlate meg med fremmede. 

Er det noe du angrer på i livet ditt?

– Nei!

Du kaller bøkene dine for «kulturhistorie». På hvilken måte er de det?

– Det høres kanskje litt ubeskjedent ut. Men bøkene mine avspeiler nesten et halvt århundres kultur­historie, både i intimsfæren og mentalitetshistorisk. Spesielt mine essaysamlinger. Slektskrøniken «Jadekatten» fra 1997 omhandler f.eks. en familie i tre generasjoner og går tilbake til før 1900-tallet.

Du er med årene blitt mindre aggressiv i stilen. Hva kommer det av?

– I forbindelse med en biografi om Joni Mitchel har jeg lest at hennes bitterhet er typisk for generasjonen hennes, som også er min. Men jeg er ikke bitter. Tvert imot. Hvis jeg har blitt mildere med årene, kan det være fordi jeg har fått ønskene mine i livet oppfylt.

Hvordan trives du med å ha blitt eldre?

– Det gleder meg hver dag å bli eldre. For det betyr at jeg ikke er død. 

© Kagge Forlag

 Om boken: «Koral»

«Hvordan kan vi forvalte kjærligheten? Suzanne Brøgger har skrevet sammen tre av sine selvbiografiske bøker til en ny roman som nærmest utgjør en livsfilosofi. Hun ser tilbake på oppveksten i Thailand, jakten på en pelshatt i Jerusalem, en grenseløs forelskelse i København – det handler om frihetslengsler, livslyst, eksperimenterende sexliv og det å leve så tett på virkeligheten som mulig.

Koral er en personlig fortelling om kjærlighet, seksualitet og frigjøring – en bok om hva det innebærer å være menneske, hva det innebærer å gi seg hen.» Kagge Forlag, 399 kr. 

Kanskje er du også interessert i...