Hva engasjerer deg og hvorfor?
– Jeg har alltid vært opptatt av de trange kjønnsrollene vi tildeles i samfunnet, og av hvordan man kan bryte seg ut av dem. Jeg blir veldig provosert av folk som mener at kjønn skal avgjøre hvor stor frihet og muligheter et menneske skal ha i livet. Dessverre er dette fremdeles svært utbredt i verden.
Hva er det mest superheltinneaktige du har gjort?
– Da må jeg nesten svare den gangen jeg holdt foredrag om feminisme for en gymsal full av fjortenårige gutter. Skoleledelsen hadde bestemt seg for å sende alle jentene på et arrangement om datakoding, så det var bare gutter igjen på skolen da jeg dukket opp. Jeg skal innrømme at pulsen min var litt høy. Det var et høyere lydnivå i salen enn vanlig, men det gikk veldig bra.
Marta Breen (46)
er forfatter, feminist og foredragsholder. Hun har skrevet en rekke bøker om kvinnehistorie og feminisme. En av disse er tegneserien «Kvinner i kamp» som er solgt til 27 land. Hun driver også podkasten «Patriarkatet faller». Er aktuell i vår med boken «Kvinnenes by – en feministisk guide til Oslo» sammen med Helene Uri og Hilde Østby (Cappelen Damm)

DRIVKRAFT: – Helt siden barneårene har jeg hatt en slags drivkraft, eller en forestilling om at jeg kommer til å gjøre noe skikkelig bra. Noe stort og viktig, sier forfatter og feminist Marta Breen.
© Trude WestbyHva er det beste som har skjedd i livet ditt?
– Her er man vel nødt til å svare barna sine: Jeg har to nydelige jenter på 11 og 15 år. Men det at bøkene mine har begynt å reise over hele verden – til og med til de arabiske landene – kommer også høyt på lista.
Hva er det verste som har skjedd i livet ditt?
– Som de fleste andre har jeg mistet mennesker jeg er glad i, en slik sorg bærer man med seg for alltid. Og ikke minst frykten for at det skal skje igjen.
Hvordan jobber du deg gjennom motgang? Har du et konkret eksempel eller råd til andre?
– Jeg synes jeg er god til å legge skuffelser bak meg. Får jeg avslag på en søknad eller en dårlig anmeldelse, går det i søpla – det er ikke noe jeg gnager på lenge. Jeg prøver å vri nederlagene til noe positivt: Dersom en sjanse går i dass, er det trolig fordi det vil dukke opp noe enda bedre. Det funker faktisk å tenke sånn!
«Jeg prøver å vri nederlagene til noe positivt: Dersom en sjanse går i dass, er det trolig fordi det vil dukke opp noe enda bedre»
Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?
– Det er så vanskelig å se seg selv utenfra, og det avhenger veldig av dagsformen. Noen ganger tenker jeg på meg selv som et varmt og sympatisk menneske. Andre ganger det motsatte. Iblant blir jeg skremt av hvor kynisk den indre stemmen kan være i møte med livets hendelser og andre mennesker. Så spørsmålet gjør meg egentlig mest forvirret.
Hva er din superkraft, det du henter energi fra når du virkelig trenger det?
– Helt siden barneårene har jeg hatt en slags drivkraft, eller en forestilling om at jeg kommer til å gjøre noe skikkelig bra. Noe stort og viktig. Lenge visste jeg ikke helt på hvilket område, men etterhvert som veien blir til, har jeg brukt denne driven aktivt, til å ta nye sjanser og til å gjennomføre prosjekter. For jeg vil jo ikke skuffe den ambisiøse 12-åringen i meg.

PROVOSERT: – Jeg blir veldig provosert av folk som mener at kjønn skal avgjøre hvor stor frihet og muligheter et menneske skal ha i livet, sier Marta Breen.
© Trude WestbyHva er din kryptonitt, det som kan få deg til å miste motet og gnisten?
– Dødsangsten. Iblant kommer den midt på natten: plutselig tar man innover seg at livet er utrolig kort, ja, faktisk snart over. Og hva er poenget da? Jeg må svette og vri meg gjennom det, for når sola står opp er alt bedre.
Hvis du skulle valgt deg en superkraft fra Marvels univers, hvilken ville det vært og hvorfor?
– Jeg burde kanskje sagt «evig liv» ettersom jeg er redd for å dø. Men jeg har jo sett noen slike filmer og innsett at dette ikke alltid er ensbetydende med lykke ... Så da tror jeg det måtte være å kunne fly. Jeg har flydd i drømmene hele livet, så det føles nesten som om jeg kan det allerede.
Hvis du skulle se tilbake på livet ditt som 90-åring, hvordan håper du det vil se ut da?
– Jeg håper at jeg har klart å holde gode varme bånd til dem rundt meg og at jeg ikke angrer på for mye. Og at jeg har gjennomført prosjektene jeg startet på. Det må være frustrerende å dø fra en masse halvferdige greier