© Illustrasjon: Rune Markhus Foto: Johs. Bøe

Smarthet: Beskjeder fra den andre siden

Han snakker, jeg lytter.

6. mars 2015 av Marthe Reienes

Kommunikasjon er det viktigste i et parforhold, blir vi stadig minnet på. Men hva skal man gjøre når man ikke forstår hva partneren sier? Jeg har mottatt noen kryptiske meldinger de siste årene, og jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal tolke dem.

Den aller første gangen kjæresten overnattet hos meg, våknet jeg midt på natten av at han spurte, klart og tydelig: ”Kan jeg få ta et bilde av deg?”. Forfjamset og trøtt spurte jeg: ”Nå?” Det kom aldri noe svar.

Det var starten på en underlig enveiskommunikasjon på nattestid.

I løpet av de fire siste årene har jeg blitt spurt om jeg trenger tilskudd til ny kalkulator. Om jeg vil kjøpe en pent brukt Toyota. Jeg har fått vennlig, men bestemt beskjed om å starte å måle båndbredden fraaaaaa nåh! Jeg har fått bestilling på ”en i blått”. En gang var beskjeden streng: Ekstra pølse? Det skjer ikke. En annen gang var tonen mer diplomatisk: Vi var enige om betingelsene, og vi skulle få tre stykker hver. En annen gang ble jeg bedt høflig om å flytte meg, han likte ikke å ha folk innpå seg, sa han. Nylig informerte han (humrende!) at han hadde et stort utvalg av tau til utleie.

Fellesnevneren for søvnsnakket hans er at det er alltid konkret, alltid praktisk, og alltid ett utsagn, og ikke mer. Han husker aldri hva han har sagt. En gang lastet han ned en app på telefonen som skulle ta opp det han sa på nattestid. Da fikk han sceneskrekk og holdt helt kjeft.

Hva betyr denne pratingen? Er det hemmelige koder? Et verbalt uttrykk for drømmene hans? En refleksjon av ting han er opptatt av: Biler, teknikk, internett, pølser? Ofte er det en bekreftende tone i det han sier, som da han med klar røst vekket meg med ”Ja, men det skulle gå greit, det.” Eller den nyeste: ”Det er en lek”.

Da jeg var innlagt på Radiumhospitalet i fjor hadde nettene helt andre lyder. Den rytmiske duringen av duppeditter og apparater. Tassing i gangene. Lydene av en ukjent verden. Fremmede folk, tett innpå.

Vel hjemme igjen var det beste med å sove i egen seng å høre lyden av ham igjen. Pust. Ord. Etter hvert har jeg skjønt at det han egentlig sier når han snakker til meg om natten, er ”Ikke vær redd. Jeg er her.” Uansett hvilke ord han sier det med, så er det dét som er budskapet.

ELLER så kan det selvfølgelig være at det bare er noe freudiansk på gang. En gang våknet jeg av at min kjære sa dette, helt nøyaktig gjengitt: ”Jeg tror QUITE er ordet vi leter etter. It’s QUITE big.”

 

Tara-journalist Marthe Reienes (36) ble en gang utfordret til å finne et ord i ordboken som inneholdt navnet hennes. Det ble ett treff: Smarthet. Etter endt kreftbehandling synes hun det ordet kler hennes nye livsvisdom. Se @smarthet på Instagram. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...