Sissel Kyrkjebø: –Jeg kan bli min største kritiker

Sissel Kyrkjebøs 50. jubileumsår ble fylt med 50 av hennes favorittsanger. Prosjektet «Reflections» lanserte ukentlig en melodi som betydde noe for henne personlig. I tillegg til sangene forklarte hun historien og kom med litt fun facts om hver sang. Sissel lanserte nettsiden SisselMusic.com og en egen YouTube-kanal. Som hun sa: «Jeg har ikke mulighet til å reise over hele verden, men på min nye nettside kan alle bli kjent med mitt musikalske univers.»

Den første låten ble sluppet i mai 2019, det var «Unchained Melody», og prosjektet ble avsluttet med «What a Wonderful World», som kom i mai i år.

– Jeg hadde bestemt alle de 50 sangene i forkant, utenom én. Den 51. kom med fra en livekonsert i Utah i USA i fjor sommer med The Tabernacle Choir og Orchestra at Temple Square – sangen «Slow Down» som fikk en så utrolig respons. Det strømmet på med tilbakemeldinger i etterkant fra både menn og kvinner i alle aldre, fra ulike land og kulturer. 

– «Slow Down» er egentlig en religiøs sang, men den når deg uansett hva du tror på. Alle kan trenge å roe ned innimellom, ta en fysisk pause, sette seg ned, lytte og kjenne etter. Finne tilbake til seg selv og høre sin indre stemme.

«Jeg kan bli min største kritiker, nå er skuldrene nede. Det er godt å kjenne på at jeg faktisk torde dette alene»

Da Sissel fremførte låten i Salt Lake City i Utah, for 19 000 tilhørere i salen, skjedde det noe helt spesielt.

– Jeg hadde lenge ventet på den riktige anledningen til å synge akkurat denne sangen. Dette ble første fremføring, med et fantastisk kor på 350 sangere og over 100 musikere. Da jeg var ferdig med å synge, kunne man høre en knappenål falle, og så reiste plutselig 19 000 mennesker seg og klappet intenst.  For en utrolig sterk opplevelse! Man kan ikke være forberedt på en slik hjertevarm og stor respons, jeg vil alltid huske det som skjedde. Vi på scenen kjente at dette var et spesielt øyeblikk, sangen hadde grepet publikum og åpnet opp for noe større enn oss selv.

Sissel holdt konsert dagen etter for 19 000 nye tilhørere. Da hun fremførte låten, skjedde akkurat det samme som kvelden før. Alle reiste seg og klappet.

– «Slow Down» er en så utrolig vakker sang, synes jeg, og tydeligvis føler mange andre det samme. Om man er troende eller ei, kan man ut fra sitt eget ståsted merke en ro. Jeg er veldig takknemlig for å ha opplevd noe så magisk, og vil alltid ta vare på det minnet fra Salt Lake City, sier hun.

Sang og musikk er en gave til mennesker, Sissel har vært innom ulike sjangere. Det har gitt respons.

– Lyttere skriver inn på sosiale medier og vi får mail fra hele verden om hvordan de har opplevd sangene fra «Reflections». Vi artister fremfører sangene og legger vår sjel og egen historie i det, mens tilhørere kan høre melodien på en helt ny måte. Det er veldig gøy med den kontakten. 

Sissels intensjon med musikkprosjektet var å nå bredt ut. Det har hun oppnådd.

– Nå ligger sangene der ute på SisselMusic.com og YouTube som i et bibliotek. Nå vet jeg at det jeg har skapt, ikke vil forsvinne. Sangene lever sitt eget liv, alle kan lytte til dem når de vil. Sangene kommer til å leve i mange år, nye lyttere kommer til og jeg kan fylle på med nye prosjekter, sier Sissel og fortsetter:

– Kreativiteten kommer når jeg har ro. Når jeg trekker meg tilbake, kan jeg på avstand se hva jeg holder på med, og slik tenke fremover. «Reflections» har vært en utrolig givende og lærerik prosess, forteller hun.

– Utfordringen var å kaste meg ut i noe nytt, hvor noe ble bedre enn jeg hadde trodd, mens andre ting kunne vært gjort annerledes. Hovedessensen var at jeg tillot meg å leke, utforske, og ikke var redd for å hoppe ut i noe på egen hånd, uten plateselskap i ryggen. Jeg kan bli min største kritiker, nå er skuldrene mer nede. Det er godt å kjenne på at jeg faktisk torde dette alene.

Våren 2020 ble annerledes. Det var riktignok godt med en pause etter at siste sang var lansert, «Reflections» ble et langt prosjekt. Sissel skulle også vært på turné, men den er utsatt til mars i neste år.

– Jeg må gjøre om på planene, det krever litt energi. Jeg må finne andre løsninger på prosjektene mine. Som at jeg ikke kan spille med min faste musiker, pianisten Tim Carmon som er basert i Los Angeles. Men det dukker alltid opp noe nytt når man er åpen for det, så livet har ikke vært kjedelig. Som da NRK ringte og ville ha meg med på 17. mai-konsert, og en hel tv-produksjon av en konsert skulle stables på bena på kun tre uker. Jeg var ikke inne i det nasjonalromantiske hjørnet, men «dette skal vi få til», tenkte jeg. Jeg ble så glad for tilliten fra NRK i en så spesiell situasjon som landet var i. Jeg ville gjøre mitt beste, sier Sissel, og fortsetter:

– Det å stå i Store Studio uten publikum var veldig spesielt. Vi måtte holde 2 meters avstand mellom hver av oss, så det ble kun tillatt med 13 musikere i tillegg til meg. Alt ble spritet hele tiden, så jeg følte meg helt trygg. Folkene i NRK er proffe og herlige å jobbe med. De dyktige musikerne fra KORK, dirigenten Ingar Bergby, Helge Sunde som var musikkprodusent og alle arrangørene. Ja, alle var med på å gjøre og løfte konserten. Det ble en utrolig fin dag, og vi hadde det kjempegøy. Jeg fikk også spilt inn en engelsk versjon av konserten som ble vist for hele verden på Viking.tv i anledning Norges nasjonaldag.

Da korona-pandemien slo til, var Sissel på gården sin på Hov. Der er hun fortsatt. Med mannen Ernst, moren Laila og to chihuahuaer.

– Vi hadde jobbet på gården fra midten av februar med innspillinger, det var vår base. Så vi bare ble her! Det har vært en litt skremmende periode, og selv om jeg har visst hvor sårbare vi mennesker er, så er det spesielt når det kommer så tett på og at det skjer i hele verden på samme tid. Da jeg fortalte min mor at vi ikke kunne gå så ofte i butikken og måtte handle inn for en uke av gangen, sa hun «det er jo som under krigen». Jeg har også i denne tiden sett hvordan mennesker har evne til å omstille seg, og at vi står sammen for å komme oss igjennom utfordringer. Alle folk vil gjøre sitt beste i en felles dugnad, for seg selv og for andre. Takket være felles innsats har vi kommet oss videre, sier Sissel.

Og hun mener musikken er magisk i en slik sammenheng.

– I denne tiden har vi for alvor fått se og oppleve hvordan musikken kan hjelpe oss gjennom vanskelige og tøffe tider. Sånn som sangen «Se ilden lyse». Jeg fikk enormt mange meldinger på SoMe om hva sangen betyr. Folk sendte meg videosnutter. En av dem var en kortesje med brannbiler som kjørte rundt i nabolaget med sangen på for fullt, og med banner hvor det sto: «Takk for at du bryr deg!» til folk som satt inne da hele samfunnet var lukket ned. Jeg syntes også det var så flott og rørende da «Kåsstil Kvelds» på NRK laget en utgave av «Se ilden lyse» med ulike artister, med Frida Ånnevik og Markus Neby i spissen. Så utrolig kult! Musikk kan forandre alt!

Sine egne døtre har hun ikke sett på lenge, Ingrid er i London og Sarah i Danmark.

– Men vi snakker heldigvis mye på telefon! 

Sarah koret med Sissel under siste julekonsert, men om noen av døtrene følger morens musikalske karrierevei ligger fortsatt helt åpent.

– De må få finne ut av sine valg for egne liv, og ta den tiden de trenger. Det er viktig for meg. 

Sissel ble 51 år den 24. juni. Det ble en rolig feiring med tanke på situasjonen vi er inne i.

– Jeg lever fortsatt på 50-årsdagen, så jeg kan sterkt anbefale folk å bli 50 (Sissel ler). Men det hadde vært hyggelig med besøk av døtrene mine i løpet av sommeren, nå går det i alle fall fly. Situasjonen bedrer seg heldigvis, og jeg gleder meg til livet blir mer normalisert.

Hvor er det første stedet du vil reise til når grensene åpner igjen?

– Det er mange steder, som Italia hvor vi skulle ha vært på sommerferie. Og til England for å besøke datteren min når man kan slippe karantene.

På lengre sikt, hvordan ser du resten av året for deg?

– Vi håper jo at julekonsertene mine skal bli noe av. De holdes i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Vi flytter rundt på oss fra det ene landet til det andre, så konsertene blir der vi får lov å være og ikke trenger å være i karantene. Jeg er uansett heldig som kan utøve det jeg elsker, nemlig å synge. Jeg møter herlige mennesker og får mange flotte opplevelser, avslutter Sissel Kyrkjebø