Sissel Kyrkjebø: Jeg angrer ikke på valgene mine!

Den 24. juni feirer Sissel Kyrkjebø 50 år. En milepæl i livet og i karrieren. Men finnes det et liv for store sangere etter 50? 

– Jeg registrerte som ung at store operasangere forsvant litt ut av karrieren etter at de hadde fylt 50. Har det noe med alderen å gjøre? Slutter stemmen å virke? Jeg undret meg over det helt til en sangpedagog så direkte på meg og sa: «Du kan synge til du faller om. Ta vare på stemmen din og syng så lenge du vil.» Sissel smiler når hun husker hvor lettet hun ble da hun innså at sangstemmen ville vare lenge.

– Jeg tenkte wow, da har jeg fortsatt mange år foran meg. Stemmen må riktignok trenes for å holdes ved like. Som alt annet i kroppen endres muskulaturen over tid, også de to stemmebåndene. Men ved trening holdes de spenstige. Den amerikanske artisten Barbra Streisand var et av Sissels forbilder da hun vokste opp. 

– Stemmen hennes hørtes fantastisk ut. Jeg var 11 år og ble imponert over henne, også sangteknisk. Slik vil jeg kunne synge, tenkte jeg. Sissel forteller at hun aldri har tenkt så mye på alder, heller ikke på at Barbra Streisand den gangen var mye eldre enn henne. 

– Jeg hørte bare hennes stemme, og at hun kunne noe som også jeg ville mestre. Det er fascinerende med artister som Barbra Streisand og Plácido Domingo at selv om de er godt oppi årene, er de fortsatt så nysgjerrige på det faget de har. De har alltid noe å lære. Jeg er også slik, jeg synes det å utvikle meg og lære er spennende, det er en reise som aldri stopper.

Det var litt av en «reise» Sissel la ut på etter at hun satset helhjertet på å synge fra tidlig alder. «Evergreens» av Barbra Streisand fremførte hun på tv allerede i 1983, men det store gjennombruddet kom da hun sang i pausen under Eurovision Song Contest i hjembyen Bergen i 1986 og karrieren skjøt fart. Verden fikk virkelig øynene opp for henne under åpningsseremonien under vinter-OL på Lillehammer i 1994 da hun blant annet fremførte «Olympiahymnen». 

1997 ble et enda større år for den norske sangfuglen. Filmsoundtracket til megasuksessen «Titanic», som Sissel medvirket på sammen med blant andre Celine Dion, toppet alle hitlistene og solgte i over 30 millioner eksemplarer, og sangen «Prince Igor» i duett med Warren G ble også en stor hit verden over. 

I år er det riktignok ti år siden Sissel sist utga musikk, men i jubileumsåret 2019 skjer det igjen.

– Jeg har kastet meg over et prosjekt med 50 sanger i året som jeg fyller 50. Det er musikk som betyr noe for meg og hvor jeg har utfordret meg selv teknisk og sangmessig. 

-Ideen startet da jeg flyttet tilbake til Norge og var hjemme med døtrene mine. Jeg begynte da å samle sanger om den glade, positive kjærligheten. Så kom min mann også opp med sanger, og det ble stadig flere sanger på listen, og ideer om ny hjemme side, nettportal og musikkvideoer i en ukentlig serie. 

Min mann har vært og er en viktig og trofast støtte ­spiller. 50 -årsprosjektet hadde ikke blitt til uten ham. Sissel er glad og litt spent. Det har tatt mange år å fullføre prosjektet som har fått navnet «Reflections». 

– Det begynte for alvor i 2015, med musiker Håkon Iversen. Jeg hadde jobbet med ham fra 2014, han har vært en god musikalsk mentor for meg. Håkon fikk meg til å ta plass, tørre mer og være leken. I hans studio lekte jeg med musikk og stemmen min, det var så utrolig givende. En morsom og viktig prosess. Hun ser på de siste årene som en reise hvor det har vært viktig å finne gode personer å samarbeide med på de første etappene. Og både norske og utenlandske musikere. 

– Mange av låtene som jeg har jobbet med i Norge, har jeg så tatt med til USA og jobbet videre med, sammen med én musiker av gangen der. Ikke et helt band.

Julesanger og konserter er noen av Sissels mange suksesser. Juleplaten «Glade jul» fra 1987 solgte i over 600 000 eksemplarer og var tidenes mestselgende album i Norge. Albumet «Strålande jul» fra 2009, som hun ga ut sammen med Odd Nordstoga, solgte til elleve ganger platina! De er de eneste norske artistene som har oppnådd det. 

Etter en internasjonal karriere og opptredener med kjente sangere som Plácido Domingo, José Carreras, Neil Sedaka, Josh Groban og Brian May, har nå Sissel landet som produsent av sitt eget musikalske verk. «Reflections» er sluttført i USA, Oslo og Göteborg. 

– Prosjektet er mitt, selv om jeg har gode samarbeidspartnere, jeg har fulgt det fra den spede begynnelse til slutt. Det er ikke verst – 50 år og endelig være sin egen produsent! Tiden var inne, jeg kunne ikke ha gjort det før nå, mener hun. 

Lanseringen skjedde 26. mai, da et utvalg sanger ble publisert digitalt. Planen er å utgi en ny sang hver søn ­ dag fremover, som en føljetong. 

– Jeg har en helt ny hjemmeside: Sisselmusic.com. Hver søndag kommer en ny musikkvideo. I tillegg har jeg laget en video til hver låt hvor jeg forteller om bakgrunnen og litt fun facts. Noen låter har også en større historie knyttet til seg. Sangene streames, og på hjemmesiden blir alle videoene samlet via min egen YouTube -kanal, forklarer hun.

Med mesterlig internasjonal karriere over mange år, Grammy-nominasjon og salg av over 10 millioner soloplater, har Sissel fans over hele verden. De kan nå alle se og følge henne på nettplattformene. 

– Jeg har ikke mulighet til å reise over hele verden, men på min nye nettside kan alle bli kjent med mitt musikalske univers. Noen sanger er tolkninger av evergreens, andre er helt nye. Alle sangene betyr noe for meg, og håpet er at mange skal glede seg til å høre den nye sangen hver søndag. 

-Stilen er easy listening, det passer på en søndag. Da kan man sette seg ned og lytte. Tekstene har mening og tematikk som kjærlig ­ het, ro og grunnleggende verdier. Forhåpentligvis kan mange ta med seg den roen resten av uken, sier Sissel, og utdyper:

– Kanskje mange som hører sangene vil gjøre som meg: Lytte til teksten og se om den relaterer til noe som betyr noe for deg. I eget eller andres liv. Da jeg begynte å samle på sanger om kjærlighet, oppdaget jeg at ikke alle tekstene var like lykkelige, men at innholdet i tekstene grep meg. 

Hvorfor? Jo, fordi når jeg hørte musikken kom historier til meg og inntrykk relaterte til virkeligheten – sangene ble levende for meg. Jeg hadde mange slike øyeblikk. Det magiske med musikk er at det får deg til å åpne opp eller sette ord på ting. «Music changes everything», som en musikkvenn av meg så klokt påpekte. 

Sissel er født med en helt spesiell stemme. Som beveger og berører både unge og gamle, som gleder og åpner opp. Hun har et talent, kall det gjerne en gave. 

– Ja, stemmen er en gave, og det forplikter. Den må forvaltes og holdes ved like. Jeg nærmer meg 50, er mer bevisst og vet at jeg må passe på meg selv. Stemmen må øves jevnlig, det er det beste for den. Etter sangtrening er det forberedelser til opptredener. Med både fysisk og mental trening. Der har hun sin egen metode. 

– Jeg blir litt trett før jeg skal på scenen, så jeg legger meg ned og hviler. Da visualiserer jeg alt, fra jeg kom ­ mer inn på scenen og går igjennom alle sangene. Jeg ser på forhånd for meg hele konserten til jeg går av scenen. Slik har jeg alltid gjort det, ingen har fortalt meg det. Så lærte jeg plutselig en dag at dette er en kjent teknikk, spesielt innen idrett, forteller hun. 

Sissel har reist mye, opptrådt på store scener og sunget med store berømtheter. Er det noe hun kan lære bort av sin livserfaring? 

– Det jeg har tenkt på i alle disse årene, er å tørre å tro på drømmen sin. Vi er nødt til å tørre det. Selv om vi har visjoner, trenger vi også støttespillere rundt oss som heier oss frem. Alle trenger det. Jeg jobber best i team, det er så viktig med de rette menneskene rundt meg. For noen ganger tviler jeg på min drøm, jeg kan være min egen skeptiker. Da er det godt å ha noen å snakke med. 

Også når jeg har for mange ideer og må lande. Jeg har hatt mange gode hjelpere. Takket være familie og venner er jeg der jeg er i dag. Sissel Kyrkjebø har et utfordrende yrke med mye «kreativt kaos», som hun kaller det.

– Kaoset er livgivende fordi det bryter ned barrierene. Jeg kan tvinge meg selv i et ukjent terreng. Jeg vet at jeg bare må det av og til, og jeg har lyst til det. Det nye jeg har skapt de siste årene, med låtene og musikkvideoene, er hentet fra det ukjente. Læreprosessen er riktignok ikke over, nye ideer kom ­ mer stadig, det er det som er så gøy med prosjekter, sier Sissel. 

Hun vil gjerne inspirere andre til tålmodighet. Det kan ta tid å fullføre en drøm. Det er helt ok. Livet har sine faser. 

– Jeg kunne ikke ha vært musikkprodusent før, men nå har jeg gjort det. Og jeg har det så gøy. Litt skremmende er det også. Hva vil andre tenke om det jeg har holdt på med så lenge? Drivkraften er riktignok min egen og jeg skaper musikken først og fremst for meg selv. Jeg er stolt av det, slår hun fast. 

I over 20 år «mistet» vi vår internasjonale stjerne til danskene. Sissel flyttet til nabolandet i sør på begyn ­nelsen av 90-tallet da hun giftet seg med den danske artisten Eddie Skoller, som hun har døtrene Sarah (20) og Ingrid (23) med. Paret skilte seg i 2004, og noen år senere valgte Sissel å flytte hjem til Norge med barna. 

Det er et valg hun ikke har angret på. Heller ikke at hun holdt igjen da de største karrieremessige tilbudene dukket opp. Sissel har nemlig i løpet av karrieren tatt mange bevisste valg og styrt sitt liv slik hun ønsket det – både privat og profesjonelt. Med suksessen følger mange muligheter, som å satse på det amerikanske markedet. 

– Jeg har i flere runder blitt spurt om å lanseres i USA. Første gang da jeg var 18 år, jeg sa nei, for jeg ville være i Norge. Senere hadde jeg barn, og jeg valgte at døtrene mine skulle vokse opp i Skandinavia. Hadde vi flyttet til USA, måtte jeg likevel ha reist mye der, USA er et stort land. Min prioritet var at jentene mine skulle ha et så normalt liv som mulig, sier sangstjernen. 

På spørsmål om hun har angret på valget, svarer hun uten betenkningstid: 

– Nei! Jeg er veldig glad for at jentene fikk nær relasjon til Norge og Danmark, med kulturen og de grunnleggende verdiene her. Nå kan de vende blikket utover og gjøre det de ønsker. De har tryggheten i seg, føler seg både danske og norske. Jeg synes det er fantastisk å se ungdommer i dag, de er barn av verden, tenker ikke grenser, er bevisste, nysgjerrige og oppsøker opplevelser. Det er mye å lære og la seg inspirere av i ungdommen, sier tobarnsmoren. 

De bevisste tankene om hva hun vil videreføre til sine barn, kommer raskt: 

– Glede, toleranse, å ha tro på drømmen din, stole på magefølelsen og være tro mot deg selv. Og ikke minst gleden med naturen og musikken. Som mødre flest drømmer hun om at barna skal få et godt liv. 

– At de skal gjøre det de brenner for, tro på det, og at de skal være hele i sjel og tanke. De skal rett og slett være lykkelige og lære livet, forteller hun. 

Men hva har egentlig livet lært Sissel selv? 

– Det er et stort spørsmål! Hittil har livet lært meg at det aldri slutter å overraske og utfordre. Og at veien blir til mens du går – uansett hvor mye du tror du vet og prøver å planlegge. Det er selvfølgelig viktig å planlegge, men det viktigste jeg har lært, er: «embrace the moment». Modenheten har ført til mer ro, innrømmer hun, men samtidig at det fortsatt er uendelig mye å lære. 

– Jeg setter pris på hverdagene, ingen dag er lik den andre, men min mann er den samme. Sissel ler sin klokkeklare latter – med glimt i øyet. På spørsmål om det er noe hun har valgt bort for å kunne leve sitt liv som hun vil, forklarer Sissel at hun reflekterer på en annen måte. 

– Jeg ser ikke så mye på det jeg har valgt bort. Det er mye mer interessant hva jeg faktisk har valgt, nemlig det livet jeg har nå. Hvis jeg nå skal se på hva som kanskje hadde vært vanlig i min jobbsituasjon hadde det vært å ha et management og være i et stort internasjonalt plateselskap, men jeg har valgt å gå mine egne veier.

Hun er hele Norges Sissel, mange føler de kjenner henne. Hva kan hun fortelle om seg selv som kanskje ikke alle vet? 

– Stillhet er veldig viktig for meg. Det er noe av det beste jeg vet. Når jeg er hjemme har jeg sjelden musikk på, jeg må ha det stille rundt meg. Spesielt om morgenen, da kan dagen begynne. Hvis jeg er stresset, kan jeg sette meg ned med en kopp te, om det så bare er for noen minutter. Da tenker jeg av og til på en venninne av meg som daglig spør seg: «Hva kan jeg bidra med i dag?» Det er en så vakker tanke. Jeg tenker også på det, hvem kan jeg gjøre glad i dag. Det er en fin måte å komme ut av seg selv på. 

Norge har gjort Sissel godt. Hun stortrives med å bo i hjemlandet.

 – Det er deilig å være norsk i Danmark, men enda deiligere å være i Norge. Det å bo og leve i Norge er viktig for meg. Jeg nyter det virkelig. Det er så godt å kjenne at dette landet er mitt hjem. Her har jeg fundamentet mitt. Det er fantastisk å reise, men jeg liker å komme tilbake til basen. Norge, med naturen tett på, passer meg veldig bra, avrunder Sissel Kyrkjebø.