samedrakt
Redusert til kostyme:

– Kulturen til mange urfolk er blitt redusert til et kostyme som du kan ta av og på deg, samtidig som det å tilhøre urfolket ikke har vært ok, hevder sametingspresidenten.

© Agnete Brun

– Som kvinne og same kan du ikke ta noe som en selvfølge, sier sametingspresident Aili Keskitalo

Det har vært en enorm omveltning fra da Keskital var skolejente til her vi er i dag. – Samtidig tenker jeg at vi aldri kan slappe av, forklarer hun.

27. desember 2018 av Lene Wikander

Sametingspresident Aili Keskitalo

Det som gjør sametings­president Aili Keskitalo aller mest rørt, er å høre sine egne barn snakke samisk seg imellom. Det er nemlig ingen selv­følge at de skulle gjøre det. 

Som verdens urfolk flest, har norske samer vært forfulgt, utsatt for umenneskelige forsøk på assimilering, blitt tvangs­fornorsket og rett og slett forsøkt utslettet som kultur. Så da Norges finansminister og Frps leder Siv Jensen stilte på fest i Månestråle-kostyme og utløste en av årets mest hissige debatter her til lands, meldte Aili Keskitalo tydelig fra.

– Dette er jo del av en debatt som har gått blant mange urfolk, også blant oss samer. Det har liksom vært ok å kle seg ut som indianer, men det har ikke vært ok å være indianer.

Sametingspresident Aili Keskitalo
Blir rørt:

Sametingspresident Aili Keskitalo som blir rørt når hun hører barna sine snakke samisk seg imellom. 

© Agnete Brun

Redusert til staffasje

Aili retter på den nydelige kofta i rosa sjatteringer og lener seg fremover bordet på Sametinget, et praktbygg som tar litt pusten fra deg når du har kjørt over vidda fra Alta til Karasjok der det reiser seg over det mektige landskapet i furet, værbitt, russisk lerk.

– Kulturen til mange urfolk er blitt redusert til staffasje eller et kostyme som du kan ta av og på deg, samtidig som det å tilhøre urfolket ikke har vært ok. Historisk skulle disse folkene utslettes, fortsetter Aili Keskitalo som også syntes det var påfallende at den norske finansministeren som forvalter oljeressursene og vår felles nasjonalskatt, valgte akkurat det tidspunktet hun gjorde for å kle seg ut som indianer.

– Oljefondet var jo akkurat da involvert i den store konflikten rundt North Dakota Pipeline som skulle gå tvers gjennom sioux-land i USA. Så samtidig som at store deler av verden engasjerte seg i urfolks rettigheter på bakgrunn av en sak der vi med vår norske rikdom er med på å finansiere overgrep mot urfolk, så velger altså finansministeren å dra på fest i Månestråle-kostyme. Det synes jeg rett og slett ikke var ok.

Aili Keskitalo tror likevel ikke det nødvendigvis ligger ond vilje bak slik uforstand.

– Det handler nok mye om ukunnskap. Samtidig skal man ikke glemme at dette dreier seg om kunnskap mange forbeholder seg retten til å avvise. 

– Man forbeholder seg retten til å spøke med og se verdens truede kulturer som staffasje og kostymer og føler seg krenket hvis man ikke får lov til å gjøre det, da er det urfolkenes feil som er kravstore, sure og humørløse. Det er jo kjente hersketeknikker med påføring av skyld og skam. Føler du deg urettferdig behandlet, så skal det være din egen skyld.

sametinget
Foran tinget:

Sametinget i Karasjok er et praktbygg som ruver i det mektige landskapet. 

© Agnete Brun

Aili Keskitalo

Alder: 50. Bor: I Kautokeino. Familie: Gift og har tre barn.

Karriere: Sametingspresident i det norske Sametinget. Hun ble partileder for Norske Samers Riksforbund første gang i 2003 og har vært innvalgt representant på Sametinget siden 2005. Hun har også tidligere vært samtingspresident i perioden 2005 til 2007 og 2013–2017. Keskitalo har Master i Public Administration fra Copenhagen Business School med avhandlingen «Høyere utdanningsinstitusjoner for urfolk i en moderniseringstid». 

Lite kunnskap om urfolket

Sametingspresidenten mener kunnskapen om urfolk blant folk generelt og i skolen spesielt, er altfor lav.

– Vi må lære mer om hverandre, rett og slett. Det er en hjertesak for meg. Når Stortinget nå skal nedsette en komité for sannhet og forsoning der fornorskingspolitikken mot samer og kvener skal utredes, håper og tror jeg det vil bidra til mer inte­resse og større bevissthet rundt norske urfolk, sier Aili. Hun har vært veldig opptatt av at hennes egne barn skulle lære å snakke samisk som små, noe hun selv ikke gjorde som barn.

– Når jeg hører barna mine snakke samisk sammen, er det veldig sterkt. Da tenker jeg: ok, det gikk ikke rett vest, vi er fortsatt her, vi lever fortsatt.

Aili blir blank i øynene og forklarer hvorfor språk er så viktig.

– Språk er viktig fordi det bærer med seg kultur, verdensbilde, kunnskap, identitet, et helt paradigme av forståelse og holdninger til livet. Alt dette bærer et språk med seg. Og det språket er nå videreført til generasjonene etter meg. Jeg synes det er en seier i seg selv.

Aili forteller at hun som mangeårig og aktiv politiker, noen ganger har følt seg som en slags samisk Tårnfrid og ofte har hatt dårlig samvittighet for å måtte være så mye borte fra barna.

– Men når jeg hører dem snakke samisk sammen, så tenker jeg at det har vært verdt det fordi vi klarte å snu trenden bort fra fornorskingen. Det gir meg håp. Du kan føle deg avmektig som politiker og menneske. All verdens problemer virker av og til helt uhåndterlige, de er så store. Hvordan i alle dager skal vi overleve denne verden med klimaendringer og konflikter. Man kan tenke at det ikke er noen vits det lille man selv kan gjøre. Men som samer er vi ikke så mange, så vi er helt nødt til å ta et personlig ansvar. Vi kan ikke bare lene oss tilbake og håpe at noen andre skal gjøre det for oss.

brenne bål i naturen
Elsker naturen:

– Dette er livet, sukker Aili fornøyd, men beklager at hun altfor sjelden får tid til å nyte naturen på denne måten. 

© Agnete Brun

Viktig at kvinner tar ansvar

Heldigvis så ligger det en egen type selvstendighet og entreprenørskap forankret i den samiske kulturen, mener Aili.

– Vi har aldri hatt den luksusen å kunne tenke, ok, kommunen ordner sikkert en samisk barnehage til oss. Vi har måttet gjøre det selv. Så det er litt iboende i oss dette med at ingenting blir gjort hvis vi ikke gjør det selv. Det var også derfor jeg begynte å engasjere meg i politikken, forteller hun.

– Fordi jeg syntes det var viktig at kvinner tok ansvar og bidro til at vi ikke ble avmektige i forhold til vår egen situasjon.

Kan ikke ta noe for gitt

Vi har flyttet oss fra Sametinget til elvebredden i Karasjok der Aili tilbragte mange somre i barndommen. Godt kledd sitter vi på reinskinn rundt bålet og koker kaffe. Kaffevannet hentet vi selvfølgelig rett fra kilden i elva nedenfor.

– Dette er livet, sukker Aili fornøyd, men beklager at hun altfor sjelden får tid til å nyte naturen på denne måten. Aili ble 50 år i år og har vokst opp med likestillingslovens utvikling de siste førti årene.

– Jeg vokste opp i en tid da både likestillingspolitikk mellom kjønnene og urfolkspolitikk fikk gradvis mer fokus. Det er en enorm omveltning fra da jeg var skolejente til her vi er i dag. Samtidig tenker jeg at vi aldri kan slappe av når det gjelder likestillingsspørsmål. Vi kan ikke ta noe for gitt. Det opplever vi i samepolitikken jevnlig. At det er ett skritt frem og to tilbake. Du må bruke mye tid og krefter på å kjempe for det du allerede har oppnådd.

Et prinsipp som også gjelder likestilling mellom kjønnene, mener hun og raker litt i glørne så flammene igjen slikker opp rundt den svartbrente kaffekjelen.

– Ting vi tar som rene selvfølgeligheter, kommer plutselig i spill igjen. Som abortloven for eksempel. Med både forslaget om reservasjonsrett og andre, stadige små forsøk på omkamp.

Som kvinne og same kan du ikke ta noe som en selvfølge, men må fortsette å kjempe for å forsvare de rettighetene forgjengerne dine opparbeidet. Samtidig som du kjemper for større rettigheter selv.

kvinnelig sametingspresident
Mangler kunnskap:

– Vi må lære mer av hverandre, sier sametingspresidenten og mener kunnskapen om urfolk blant folk og i skolen er for lav.

© Agnete Brun

Paralleller mellom likestiling og minoritetspolitikk

Aili Keskitalo mener det er helt åpenbare paralleller mellom likestillingskampen kjønnene imellom og rettighetskampen til urfolk som jo begge omfattes av likestillingsloven.

– Mye av argumentasjonen som ligger bak feminismen og likestillingsbevegelsen, er den samme som gjelder innen minoritets- og urfolkspolitikk. Jeg har veldig nytte av å ta av og på likestillingsbrillene og samebrillene mine, smiler hun.

Men på enkelte områder mener Aili at samiske kvinner har vært bedre stilt enn norske kvinner.

– Den samiske kulturen har vært en halvnomadisk kultur. Det har vært tydelig kjønnsdeling av arbeid, men når det gjelder eiendom, har kvinner alltid hatt sitt eget reinmerke og egne rein, for eksempel.

Likevel viser en helseundersøkelse fra 2015 langt høyere grad av opplevd vold blant samiske kvinner og menn, enn blant etnisk norske som bor innenfor det samme området. Ifølge undersøkelsen utført av Astrid Eriksen, opplever hele 49 prosent vold i løpet av et livsløp.

– Jeg synes den rapporten er veldig forstyrrende. Samtidig ser vi jo at dette er en verdensomspennende problematikk blant urfolk som har høyere grad av selvmord, seksuelt misbruk og familievold. Det må selvsagt sees i sammenheng med forfølgelsen, undertrykkelsen og usikkerheten slike kulturer har levd med i generasjoner. Vi ønsker oss en handlingsplan mot vold i nære relasjoner og trenger regjeringen med på laget for å få til det.

Sametinget om #metoo-debatten

Samtidig har sametinget selv tatt tak i problematikken – det har foregått en stor #metoo-debatt det siste året.

– Vi har hatt en stor debatt og er nok ikke ferdig med den ennå, men jeg mener at #metoo førte til en veldig sterk bevisstgjøring, sier Aili bestemt.

– Vi har tatt opp etiske retningslinjer for politikere og hvordan #metoo skal gjenspeiles i dette regelverket. Det har ført til en mer generell refleksjon rundt seksuell trakassering og overgrep, og det er kanskje det viktigste.

Samtidig mener Aili at det samiske samfunnet på mange måter var mer forberedt på #metoo-debatten enn resten av samfunnet, nettopp på grunn av voldsrapporten i 2015 og ikke minst Tysfjord-saken der det i 2016 begynte å komme frem historier om en omfattende overgrepskultur i et samisk samfunn.

– Så da #metoo eksploderte på tampen av fjoråret, hadde vi et ganske så høyt beredskapsnivå allerede, sier Aili Keskitalo og legger mer ved på bålet.

– Men den diskusjonen er langt ifra over blant oss samer, og bør ikke være over blant resten av befolkningen heller, avslutter hun.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...