Ingvild fra Voss er en av verdens beste fluefiskere: - Det åpnet seg en ny verden, som jeg ikke ante fantes

Med beige vadebukser står hun der. I elva. Mens vårens siste glitrende snøsmeltevann vrir og fråder seg nedover mot dalbunnen. Noen finner stillheten øredøvende. I isvannet svømmer fiskene stilltiende. Den tause magien rammer inn naturen nå like før fiskesnellene snurres ut av vinterdvalen. 

Fluefiske-ekspert Ingvild Aurdal er ikke i tvil. Uforutsette, meningsløse dødsfall kan rett og slett føre til positive livsendringer. I 2007 omkom Ingvilds mann, Gaute Helland, i en motorsykkelulykke. Og som svært ung enke måtte hun gå videre alene. Med ansvar for en sønn på fem og en datter på ni, tok hun jerngrep og greide å snu livsendringen til noe positivt. Hun lærte seg blant annet fluefisking.

Ingvild vokste opp på en gård i Ulvik i Hardanger, og har i en årrekke vært kaptein på det norske fluefiske-damelandslaget.

– Stemmer myten om at fluefiske er en riksmannssport? 

– Til dels, men selvsagt: skal du på de beste laksevadene, koster det fort veldig mye. Fisking kan være veldig kostbart. Og når det kommer til konkurransefiske betaler vi alt av egen lomme. Men det er det som samtidig er så fint med fluefiske, du kan gjøre det akkurat så enkelt eller avansert, og så billig eller dyrt som du selv ønsker. Det er helt opp til deg selv hva du ønsker eller har mulighet til. 

Selv trives Ingvild best med å fiske på andre arter, og fanger uhyre sjelden laks. 

 I 2022 var Ingvilds nåværende samboer, Cato Vivelid Nilsen, med på å arrangere verdens første VM for damer i Stor-Elvdal og Rendalen på hjemmebane i Norge. Etter å ha forsøkt å få konkurransen i gang både i 2020 og 2021, lyktes det endelig for de norske entusiastene å få halt arrangementet i land. 

– Til et VM må det være minimum seks lag, og på verdensbasis er vi nå oppe i ti lag, så vi ble veldig glade for at vi endelig fikk det til. Her stilte lag fra Sør-Afrika, Australia, Tsjekkia, Nederland og USA. 

Det norske damelaget har i årevis deltatt i internasjonale mesterskap mot så å si bare herrelag. Vi har stått på, jobbet hardt og vist at vi mener alvor. Vi er minst like seriøse som dem, poengterer Ingvild.

– Hvilke triks kan du når det gjelder å få fisken til å bite på flua? 

– Å se etter insekter både på vannfilmen og i luften, er viktig. Og å prøve å imitere insektene så fisken blir trigget til å bite på. Og er det ikke insekter, går jeg ned med «nymfe» under vannet i stedet. Mange tror fluefisking bare handler om insektene over vannflaten, men mellom 80 og 90 prosent av maten til fisken er under vann. 

– Hvordan velger du flue? Og har du noen favoritt-fluer? 

VM-bronsevinneren i lag-fluefisking i må tenke seg om. 

– Altså. Vel … Her tror jeg at jeg må presisere. Du trenger strengt tatt ikke ha 5000 fluer, slik som jeg har, ler hun. 

– Du kommer langt om du har fire, fem bankers-fluer. Et par mønstre av vår-fluer eller caddis-imitasjoner, døgnfluer og mygg eller maur-imitasjoner er ofte noe fisken liker.

– Og den vanligste nybegynnerfeilen er? 

– Mange bruker for mye kraft i kastet. Når en prøver å kaste langt, går det ofte galt. Noen går for brått ut i elva, slik at fisken blir skremt. Videre er det viktig ikke å bli stående i ro for lenge. Selv har jeg gjerne tre, fire, fem kast på en plass – og så flytter jeg meg. Finner jeg ikke fisk med en gang, går jeg systematisk til verks og leter den opp. Gode plasser pleier å være i strømkanter, bak steiner og under trær som henger utover elva. 

En nybegynner kan gjerne stå på den samme plassen i to timer, men forstår ikke hvorfor hun eller han ikke får fisk.

I mange år jobbet Ingvild i sportsbutikk, og kunne selge alt – bortsett fra fluefiskeutstyr. Grunnen var at hun ikke skjønte noe av liner, lengde på stenger osv. 

– Men så kom det en del tyske turister, som alltid skulle kjøpe fluefiskeutstyr. Og jeg klarte ikke å hjelpe dem, noe som irriterte meg grenseløst. 

– Det var da du kom på ideen om å lære deg fluefisking fra grunnen av? 

– Nei, ideen kom en del senere, i 2007 da jeg ble enke med to små barn. 

Året etter at skulle hun ha en barnefri uke, mens søsteren hennes skulle passe barna. Det «brant» litt under føttene hennes, og hun følte for å gjøre mye. 

– Det var da minnet om sportsbutikken kom tilbake. Jo, fluefiske! Det fascinerte meg. Jeg saumfarte nettet og fant ut at det fantes et fluekastekurs. I Hemsedal. Dit dro jeg. Bodde en uke i et stabbur og lærte meg det grunnleggende. 

– Og etter det ble du hekta? 

– Ja, det åpnet seg en ny verden, som jeg ikke ante fantes, gløder Ingvild. 

– Der møtte du også mange som drev med konkurransefiske. Noe som passet for et konkurransemenneske som deg? 

– Ja. Da forsto jeg at det går an både å konkurrere og å fiske! 

I 2008 sa hun til de som alt var landslagsfiskere at i løpet av tre til fem år, så skulle hun også ha begynt å konkurrere.

– Og så la du deg i hardtrening? 

– Hehe … tja. Da skulle jeg i alle fall være god nok til å kunne kaste med flue. Og til å konkurrere, legger hun hviskende til. 

Og fire år senere ble hun faktisk norgesmester med lag. Siden den gang har hun også halt i land flere individuelle NM-gull, og nå sist altså bronse i VM i 2022. 

– Hvilken del av fiskingen liker du best? 

– Det som driver meg, er en nysgjerrighet over hva det er som gjør at fisken biter. Hvilke insekter fisken vil ha, fascinerer meg veldig! Og så liker jeg den innvendige roen jeg får når jeg fisker. Når jeg kommer til en elv og vannet bare renner forbi, da bare ... 

Da ungene mine var små, hendte det at de sa: «Mamma kan du ikkje ta deg ein tur i elvi?» For da visste de at jeg kom til å bli som en kattunge når jeg kom hjem. Jeg blir rolig av å fiske, forklarer Ingvild. – Alt som jeg går og grubler på – det flyter med elva. For å si det enkelt: Når jeg står i elva med fluestanga, er jeg der jeg skal være og driver med det jeg skal drive med.

– Hvordan er det på verdensbasis. Er fluefisking for damer populært? 

 – Det er litt underlig. Mange damer driver med fluefiske, men flesteparten får aldri en fot innenfor konkurransevirksomhet. Det er klart at de fleste menn er litt sterkere og seigere enn damer, og kan vade et hakk lenger enn hva vi klarer. Men egentlig har det ikke noe å si om du er mann eller dame. 

Ingvild og hennes nåværende kjæreste deler interessen for fluefiske. På Voss er fiskesesongen fra mai til midten av september. Og Ingvild og Cato reiser derfor rundt om i verden for å utvide sesongen – til land der fluefisket ofte er litt annerledes, men samtidig utrolig lærerikt. 

– Hvorfor er konkurranse-fluefisking i Norge ganske sært og lite? 

– Mange forstår ikke hva det går i. Til nå har vi stort sett fisket mot herrelag. Men både et svensk og et finsk damelag har vært med. I 2018 var det med et tsjekkisk damelag, mest fordi de da var på hjemmebane. Hele veien har vi fisket på like linje, gjennom FIPS-Mouche (Det internasjonale Fluefiskeforbundet). Og omsider har organisasjonen forstått at disse damene faktisk har kommet for å bli, understreker Ingvild bestemt.

I konkurranser er det catch and release som gjelder. Fisken blir målt og det blir fisket med mothaksløse kroker. Også håvene er uten knyting, slik fisken ikke blir skadet. 

– Poenget er ikke å få den største fisken. Det gjelder å få flest fisk over minimum størrelse, gjerne 20 cm, innen tre timer. Du får tildelt en sone der du skal fiske i de tre timene. Og selvsagt er det spennende om du får en god trekning. Du kan være verdens beste fisker, men havne i en elendig sone. Som i all konkurranse skal mange faktorer klaffe. Men får du en dårlig sone, må du være kreativ, tenke nytt, finne alternative løsninger. Men det er rart med det, gang på gang viser det seg at de beste er uansett de beste.

Ingvild var den første kvinnelige, autoriserte fluekasteinstruktøren gjennom Norges Jeger og Fiskerforbund, men nå har det kommet til noen flere. 

– Hvorfor tror du det er mest menn som holder på med fisking som hobby? 

– Jeg tror forklaringen kan finnes litt tilbake i generasjoner. Tradisjonelt var damene hjemme og tok seg av barna. Mens mennene var ute og fisket, sanket og jaktet. Dørstokkmila setter nok også begrensninger for mange, og jeg prøver å gjøre den litt lavere for alle. 

– Har du et tips om hvordan velge fiskevann? 

– Det første jeg gjør, er å snakke med lokalkjente. Og når jeg kommer til et vann, ser jeg ofte på vindretningen. Fisken samler seg gjerne i den enden av vannet som vinden blåser mot. Fisken er der maten driver. 

Når Ingvild er instruktør, har hun omtrent like mange mannlige og kvinnelige elever. Men hun har også rene damekurs på ulike lokasjoner rundt om i Norge. Hun har blant annet kurset damer i Bardu og i Vefsn. Med inntil 14 damer på kurs.

– Sløyer du fisken du fanger selv? 

– Selv spiser jeg fryktelig lite fisk, vedgår Ingvild leende. Men jeg koker til kattene, så ja, det hender. 

– Det er vel ganske ironisk at du ikke liker så godt fisk selv? 

– Mange tror at jeg er gourmet-fiskekokk, men det stemmer ikke. 

– I fjor var du en av de som gikk i bresjen for verdens første VM i fluefiske for damer. Stiller du til NM og/eller VM i år? 

– Ja, planen er å stille i NM i Guddal i juni og VM i fluefiske for damer i Kamloops i Canada i september. Og i 2024 skal VM i fluefiske for damer være i Tjekkia, og der vil vi også stille med et damelag.