SAMMENSVEISET GJENG: Kormedlemmene er blitt en venninnegjeng som hjelper hverandre gjenom tøffe stunder og feirer livets seire sammen. Fra venstre: Hilde E. Weidemann, Ylva Blomberg, Karen Tobine Faret Løvsland, Trine Bogenes, Hanne Sellæg, Kristin Kveim, Liv Aaberge, Hilde Flageborg, Bente Lundal, Marit Bakkerud, Silje Granhaug, Kari Gåre og Kari Heuer.

© Xenia Villafranca

Heiagjeng med sang

Kvinnekoret KorHen i Grimstad tror at flat struktur og raushet er nøkkelen til et vellykket kvinnefellesskap. Sammen har de taklet både fødsler, sykdom, bryllup og begravelser. Alt med latterdøra på vidt gap.

23. april 2019 av Lene Wikander

Da Nrk Sommerbåten seilet inn mot Grimstad, Terje Vigens fødeby i 2015, ble den møtt av en liten flokk damer ydderst ude på den nøgne ø. Det var kvinnekoret KorHen som sto på et skjær og sang av sine lungers fulle hals, ikledt sine faste korfarger oransje, rødt og gult. «Den sobre paletten» kalte komiker Knut Nærum dem da de sang på åpningen av Grimstads nye bibliotek der han også opptrådte.

– NRK hadde jo ikke noe annet valg enn å filme oss, ler primus motor og tidligere leder av koret, Kari Heuer (54).

– Vi fant oss en knatt så langt ut vi kunne komme i havna og stilte oss opp med fargerike plakater som Grete Østerhus (60) hadde laget sammen med noen andre i koret. Det endte med et lite minutt på statskanalen så sånn sett kan man vel si at vi er verdensberømt i hele Norge, også i tillegg til å ha oppnådd målsettingen vår med en gang å komme på TV. Damene rundt bordet skrattler.

Vi har akkurat satt oss til i hagen til en av medlemmene etter å ha fotografert den glade damegjengen langt ute i havgapet på Groos.

Grimstad-damene som startet kor i 2004 har èn ting felles; ingen av dem er fra Grimstad. Ellers har de helt forskjellige yrker og liv og aldersspennet i koret er på rundt tjue år.

– For oss var det vel først og fremst en måte å finne et nettverk på, det er ikke alltid så lett i voksen alder når man flytter til et nytt sted, mener Karen Tobine Faret Løvsland (43).

– På den måten tror jeg koret har vært veldig bra for de fleste av oss. Her har vi funnet nye venninner og et godt og støttende nettverk. Og selv om ingen av oss er fra byen, er vi alle veldig glad i Grimstad.

Damene rundt bordet nikker ivrig og samtlige snakker i munnen på hverandre.

Vi er nok mer en sosial greie enn et kor sånn først og fremst, sier Ylva Blomberg (52).

– Men jeg vil bare si at alle her kan synge og at vi låter fordømt bra, skyter Hanne Sellæg (57) inn. Latterbrølet rundt bordet runger igjen. For disse damene er latter noe av det aller viktigste. Både når de har det gøy, men ikke minst når livet er tungt.

PÅ TV: KorHen fikk noen sekunders berømmelse på tv da de stilte opp for å ta imot NRKs sommerbåt i 2015. 

© privat

– Da jeg ble stomioperert, fikk utlagt tarm og fylte 40 rett etterpå, kom hele koret på besøk og sang, forteller Karen Tobine Faret Løvsland (43).

– Noe av det herligste var at de hadde med en vinkartong som de hadde pakket inn i bildet av en gresk gudinne. Tuten på vinkartongen var plassert der stomien var. Med eller uten pose var jeg fortsatt en gudinne, var det tydelige budskapet, smiler Karen Tobine.

 – Vi har veldig mye selvironi og humor og det er en enorm støtte i livet, mener hun. Trine Bogenes (41) er enig:

 – Det hjelper å dele, enten det er gode eller vonde ting. Det hjelper å få ledd litt, lufta det og hentet støtte og styrke i hverandre. Det er godt og gjør livet bedre å leve, rett og slett, mener hun som også syns det er veldig verdifullt at det er så mye forskjellige damer med i koret.

– Vi er jo damer som har noen år på baken og har gått gjennom mye forskjellig som man jo gjør i et liv, sier Hilde Flageborg Arnesen (55).

– Livet har både røska og gitt, kan du si. Likevel fokuserer vi på det som gir oss glede.

– Men det betyr ikke at alt er fint hele tiden! Du har jo de typene som alltid sier at de har det bra uansett om hele huset står i brann, men vi ler jo av sånne folk, smiler hun fandenivoldsk. Damen rundt bordet stemmer i et latterbrøl som får vinglassene til å klirre.

– Det meste kan likevel les av syns jeg, utdyper Hilde.

– Både gleder og sorger. Ikke fordi vi bagatelliserer ting, men fordi det gir lettelse å le.

STØTTER HVERANDRE: Kari Heuer, Hilde F. Arnesen og Marit Bakkerud mener de får mye mer enn bare sangopplevelser ved å være med i koret.

© Xenia Villafranca

– Koret er også en enorm kilde til inspirasjon og ikke minst læring, mener Kristine Kveim (62).

– Vi lever jo alle helt forskjellige liv til hverdags og holder på med hver våre ting, men så har vi en veldig delekultur oss imellom. Folk opplever jo forskjellige ting, om det er reiser hit eller dit, dødsfall, jobbutfordringer, helseproblemer og andre utfordringer.

– Eller sexkurs i Oslo, haha, skyter Bente Lundal inn og blunker lurt til en korkollega vi lar forbli anonym.

– Det er så åpent for å spørre og dele, mener Bente.

– Vi kommer fra veldig ulike miljøer og landsdeler og det er kjempespennende. Vi lærer så mye av hverandre. Det er jo bunkevis med livsbøker og dagbøker som bare ligger åpne i dette kvinnefellesskapet. På den måten blir både livet og innsikten større, mener hun.

Hilde Weidemann (52) er skjønt enig:

– Noe av det beste med dette kvinnefellesskapet syns jeg er bredden, dybden, vidden, galskapen, uhøytideligheten og varmen, smiler hun.

Damene i KorHen møtes hver 14. dag, enda oftere hvis de har oppdrag. Og slike oppdrag har det blitt en del av opp gjennom årene. De har sunget rundt i julegaten, under åpningen av Grimstad bibliotek, på sykehjemmet, i borgertoget 17. mai og ikke minst går de årlig julebukk fra dør til dør i Grimstad med sang og drammeglass i hånden. 

I forbindelse med stemmerettsjubileet for kvinner 2013 holdt de også utsolgte konsert to dager til ende for å markere at det var 100 år siden vi kvinner fikk stemmerett her i landet. KorHen er selvfølgelig opptatt av kvinnefrigjøringen.

ÅRLIG OPPTREDEN: Å synge i 17. maitoget i hjembyen er en årlig tradisjon for det bunadkledde koret. Her er de med sine egne bannere i 2014. 

© Privat

Silje laget masse flotte illustrasjoner og ikke minst en veldig kul plakat til den forestillingen sier Kari Heuer og peker på Silje Granhaug (48) som er billedkunstner og barnebokillustratør for Gyldendal og Cappelen.

– Men de plakatene rakk vi ikke å henge opp før forestillingen var utsolgt. Typisk oss. Haha. Latteren runger rundt bordet igjen.

– Som korutnevnt grafisk designer for gjengen, syns også Silje at støtten hun finner i dette kvinnefellesskapet er helt uvurderlig. Kari Gåre (54) er enig:

– Som da jeg hadde den verste dagen min på jobb noen sinne og skulle ha korøvelsen hjemme hos meg. Da var det så utrolig deilig å bare kunne si det; dette er den verste dagen jeg har hatt på jobb noen sinne. Og så oppleve hvordan stemningen gradvis snudde helt, hvordan de fikk opp humøret mitt og alt bare så helt annerledes ut da den øvelsen var over.

– Men det er jo ikke bare når vonde og vanskelige ting skjer at vi har glede av hverandre, skyter Trine Bogenes (43) inn.

– Jeg glemmer aldri den perioden noen av oss var single i koret og jeg gikk på ganske mange dates. Da var det fast innslag at jeg skulle fortelle om min siste date på hver øving. Og da snakker vi detaljnivå altså! Det finnes jo utrolig mye merkelige mannfolk der ute, haha.

Trine ga etter hvert opp datingen og bestemte seg for å skaffe seg barn som singel, noe hun ordnet gjennom inseminering på en klinikk i Danmark og da hadde hun selvfølgelig full backup fra koret hele veien.

Det var jo et stort prosjekt som selvfølgelig ble delt med koret. Jeg hadde litt av en heiagjeng under den unnfangelsen og det svangerskapet. Alle kom selvfølgelig i barnedåpen. Jeg hadde kanskje ikke partner, men jeg hadde jo et helt kor! Det føltes helt naturlig å involvere dem, de var med hele veien med ultralydbilder og alt og da gutten min Nils ble hjerteoperert bare en måned gammel, skrev de en rørende sang til oss. Å være med i dette kvinnekoret er som å ha en stor familie, stråler Trine.

STERKT FELLESSKAP: Det blir både latter og sang rundt flygelet under øvelsene til KorHen. Ved pianoet: Hilde Flageborg. Fra venstre: Hanne Sellæg, Bente Lundal, Kristin Kveim, Marit Bakkerud, Ylva Blomberg, Liv Aaberge, Hilde E. Weidemann, Marit Moss Berg, Kari Gåre, Trine Bogenes, Kari Heuer og Silje Granhaug.

© Xenia Villafranca

Et av årets store høydepunkter for KorHen er brødbakefest i kjelleren til Liv Aaberge (59).

– Jeg bor i et gammelt, restaurert sørlandshus med en stor bakerovn fra 1800-tallet i kjelleren. Så i desember hvert år lager jeg suppe og så tar alle med seg sin egen klatt deig som vi baker i ovnen. Noen ganger lager vi steinovnsbakt pizza også. Også er det selvfølgelig vin. Mye vin! Det er stor stas og høy latterfaktor hver gang. Sånn som den gangen vi trodde Marit Bakkerud (50) var nygift uten å fortelle det til oss, ler Liv og lar Marit fortelle.

– Rett før brødbakefesten en gang så var mannen min litt misfornøyd med at vi ikke var registrert som gift på Facebook så da måtte jeg jo legge det til i sivilstatusen min der. Men det førte til at jeg plutselig poppet opp som nygift i feeden til alle kordamene. Jeg og mannen min hadde allerede vært gift i en mannsalder, men det visste jo ingen i koret, jeg var ganske ny, så de bare «OMG! Hun har gifta seg, vi må finne på noe!»

Så da jeg kom på brødbakefesten det året hadde de kasta seg rundt, laget en egen sang og stilte opp i Lucia-kostyme og full mundur. Reine bryllupsfesten, så da ble jeg jo som nygift igjen likevel da. Latteren rundt bordet smeller mot sørlandshimmelen så en flokk skjærer forskremt letter fra treet de satt i.

STOR DAG: Øverst: KorHen ønsket et gruppebilde som kunne forevige dagen da Kari G. fortalte at hun skulle bli bestemor.

© Privat

Kari Heuer som tidligere var leder for koret, tror at noe av hemmeligheten bak suksessen er at de nå har helt flat struktur og at de holder medlemstallet på et nivå som gjør at de fortsatt kan øve hjemme hos hverandre.

– Vi har flat struktur. Veldig flat kan du si. Hos oss er det ingen som tar seg selv så høytidelig. I stedet finner vi støtte i hverandre. I denne gjengen kan vi være oss selv fullt og helt - også når livet er tøft. Når kvinner er sammen blir det ofte tryggere, vi blir ikke så støtt, vi spiller ikke skuespill, vi gidder ikke å kokketere. Det er så deilig å være med folk der du har rom for å være den du er. Vi har valgt hverandre i voksen alder, noe jeg tror skiller oss fra jentegjenger som har hengt sammen siden barneårene. Koret er på en måte vår valgte familie. I KorHen er det plass til hele registeret kan man vel si.

FOLKEBEVEGELSE

Korsang har vært praktisert i kirkene i Norge siden middelalderen og på scener og i private borgerlige hjem siden slutten av 1700-tallet. Men først fra midten av 1800-tallet kan man snakke om en folkebevegelse. Mellom 1843 og 1864 fikk både akademikerne, håndverkerne, handelsstanden og arbeiderne sine første kor, og i 1870 ble det første damekoret stiftet. Korbevegelsen bredte seg fra byene og utover i bygdene fra 1860-årene, blant annet stimulert av de mange lokale og landsomfattende sangerstevnene fra midten av århundret.

Kilde: Wikipedia, Korbevegelsen 

3 PLUSS MED Å SYNGE I KOR

Korsang gir mestringsopplevelser
Korsang gir sosialt fellesskap
Korsang bidrar til mening og sammenheng i livet

Kilde: korbloggen.no

Kanskje er du også interessert i...