Dette er hemmeligheten bak Iris' suksessjokoladefabrikk

En bit fra Jentene på tunets Sjokoladefryd er som minner fra barndommen, da alle smaker var på sitt mest intense. Hver bit har sin helt unike stemning. Det smaker opprinnelse. Det smaker hjemmelaget. Det smaker Fryd. Hvordan klarer de det? Svaret er Iris Martinsen-Aune, gründeren bak Jentene på tunet Chocolatier. Vi treffer henne i den nye kaféen og gårdsbutikken i låven på tunet, hjemme på gården i Selbu, hvor den omfangsrike sjokoladefabrikken ligger vegg-i-vegg. Her finner vi selvfølgelig en vegg av rennende sjokolade, og en disk fylt til randen av den lekreste konfekt, med navn som «sitronsmil», «pasjonsfest» og «peanøttdrøm». Et besøk hit er en nytelse for alle sanser. 

– Det å smake seg frem til nye smaker har alltid vært en lidenskap. Jeg er nysgjerrig på nye smakskombinasjoner, og har en kjærlighet til de ekte og naturlige råvarene. Og jeg vil alltid forsøke å gjøre det enda litt bedre. Her nytter det ikke å hvile på laurbærene, ler Iris.

I tillegg til at hun er utdannet kokk og kostholdsøkonom, har hun sans for god ernæring, og har fått tildelt en stor dose kreativitet, nysgjerrighet og pågangsmot. Veggene i kafeen er tett dekorert av priser fra internasjonale konkurranser. Jentene på tunet har vunnet priser i International Chocolate Awards hvert år siden 2017. Og ingen som har smakt sjokoladen deres synes dette er det minste overraskende.

Siden Iris startet opp sjokoladeproduksjonen sammen med ektemannen Eivind Aune i 2015, har sjokoladeeventyret i Selbu vært en suksesshistorie. De siste fem årene har de doblet omsetningen hvert eneste år. På kort tid har de fått mer enn 500 forhandlere i hele landet. Eivind har stått ved konas side i driften siden den spede begynnelsen, og vært en uvurderlig støtte. 

– Sammen er vi et drømmeteam, fordi vi liker og er gode på ulike sider av driften, sier Iris. 

– Men det er klart vi har følt at døgnet ikke har nok timer, og det har hastet med å bygge ut lokalene og finne flere ansatte. Samtidig gir de gode tilbakemeldingene og den positive oppmerksomheten energi og overskudd, smiler hun. 

De personlige tilbakemeldingene betyr minst like mye som internasjonale priser. Som den eldre damen som ringte til Iris for å fortelle at sjokoladen var det beste hun hadde smakt, og om hun kunne få tilsendt litt mer, selv om hun ikke hadde internett og kunne bestille. 

– Det er de personlige opplevelsene som rører mest. Det gir meg stadig påfyll og inspirasjon til å gå nye skritt videre.

Men det hjelper også at tidligere statsminister Erna Solberg hadde med seg nettopp deres sjokolade som gave, da hun reiste på statsbesøk rundt om i verden.

– Da føler vi oss sett og verdsatt. Slike anerkjennelser gjør at vi føler at vi har funnet vår plass i matbransjen. Vi har egentlig skapt vår egen kategori, eksklusiv håndverkssjokolade, sier Iris. 

Målet er å spre sjokoladefryd til folket. Og ikke bare i dette kongeriket, ambisjonene har flyttet seg utenfor landegrensene. 

– Vi har spennende ting på gang. Den første forhandleren på Island er på plass, og vi er blant annet i dialog med England, sier Eivind. Han tar seg av det meste av logistikken i bedriften. 

– Drømmen min er å komme inn på sjokoladeavdelingen på Harrods, legger Iris til med glimt i øyet. Hun vet hva hun vil.

Jentene på tunet har gjort det de færreste klarer, nemlig å bli tatt inn for salg både i dagligvarekjeder og i eksklusive restauranter. De har blitt kåret til vekstvinner innenfor to dagligvarekjeder. 

– Vi ønsker ikke å være for de få, vi vil spre sjokoladefryden vår til alle. Vi vil at flest mulig skal få nyte luksusen det faktisk er å spise sjokoladen vår. Og det skal være like flott, enten det er på et hotell eller i en landhandel, sier Iris.

I sjokoladefabrikken er håndverkerne i full gang. Og det er sjokolade overalt. Det lukter sjokolade. Det dekoreres sjokolade. Det fylles sjokolade. Og mest sannsynlig spises det også en del sjokolade. 

– Det er jo disse menneskene som er Jentene på tunet, selv om vi ikke alle er jenter, forklarer Iris mens hun viser oss rundt i de romslige lokalene. Overalt er det et smil og et «hei». 

– Jeg gleder meg alltid til å komme på jobb om morgenen, fordi stemningen og samholdet er så godt. Jeg føler meg stolt, men ikke minst heldig, som får ha så flotte mennesker her. 

Overalt står store brett og hyller på hyller med sjokolade. De ansatte er i sving med ulike deler av den tidkrevende prosessen det er å lage ekte håndverkssjokolade. For det tar tre dager å lage en slik eksklusiv bit. Og her gjøres alt for hånd. 

Først dekoreres formene. Så fylles de med et tynt sjokoladetrekk som må stivne i helt rett temperatur. Etter at fyllet er tilberedt, også for hånd, fylles det oppi alle sjokoladeformene. Etter å ha stått til modning i ett døgn, lukkes bitene med en sjokoladebunn. Til slutt legges de i delikate esker, flotte som smykkeskrin. 

– Vi koser oss i prosessen. Når vi håndmaler sjokoladene, har vi en hyggelig og sosial stund sammen. Det er også en del av sjokoladefryden, smiler hun.

Miljøet blant de ansatte er unikt, og en stor grunn til at bedriften har kunnet vokse, mener hun. I høysesongen er de mellom 40 og 50 ansatte som jobber i produksjonen og kaféen.

– Vi blir jo så glad i de ansatte. Vi har hatt mange ulike nasjonaliteter og kulturer her. De er gode til å ta vare på hverandre, er nysgjerrige på hverandre og lærer av hverandre. Det er alltid like trist når noen må dra. Jeg er takknemlig overfor alle som har vært med på reisen, de har stått i det sammen med oss. Jentene på tunet er et lagarbeid, understreker Iris. 

Da pandemien kom, var det naturlig nok en nervepirrende tid. Da var det godt å ha pålitelige, fleksible og omstillingsdyktige ansatte. Permitteringsvarsel ble sendt ut. Men så snudde det. 

– Først var det som om tiden sto stille i tre uker. Så begynte bestillingene å komme. Bedriftene ville sende oppmuntringer til sine ansatte som satt på hjemmekontor. Så da var det bare å brette opp ermene og pakke bestillinger. Det var en annerledes tid, men vi doblet omsetningen også det året, forteller hun.

Så hvordan startet egentlig dette eventyret? Og hvorfor akkurat sjokolade? 

Det startet da Iris drev kurs- og konferansevirksomhet ved Selbutunet, hvor hun ønsket seg en eksklusiv sjokolade på menyen. 

– Jo da, vi startet også med å smelte sjokolade hjemme på kjøkkenet i mikrobølgeovnen, forklarer Iris. 

– Derfra har det vært en spennende reise. Sjokolade er den vanskeligste råvaren jeg noen gang har jobbet med. Det er så mange ting som skal stemme, og mye har gått galt underveis. Men jeg ser det også som en utfordring. Det blir selvfølgelig ekstra tilfredsstillende å lykkes. Det som har drevet meg videre er nysgjerrigheten. Og ønsket om å skape et sunnere og friskere alternativ enn den sjokoladen vi vanligvis putter i oss, sier hun. 

Ikke lenge etter de første testene, reiste Iris og Eivind til Italia på kurs for lære seg å lage sjokolade av ekte chocolatierer.

– Det var veldig inspirerende. De har en sterk kjærlighet til råvarene, og til håndverket sitt. Vi levde sjokolade fra morgen til kveld. Og vi forsto også raskt at skal vi lage skikkelig sjokolade, så må vi investere i godt utstyr.

Dermed var sjokoladefabrikken et faktum. De startet med ett rom i kjelleren på Selbutunet. Der tilbød de sjokoladeverksted som et av tilbudene til gjestene, og de fikk kjøpe med seg de eksklusive bitene hjem. Siden har det blitt flere turer til Italia, og utstyret har blitt mangedoblet.

– Det er litt uvirkelig at vi har kommet så langt på så kort tid. Å lære seg dette håndverket tar mange år, så jeg må klype meg litt i armen for å forstå at det er virkelig, sier Iris.

Den raske veksten har ført med seg behovet for stadig mer plass. Med seg på laget har de hatt Innovasjon Norge, som har vært avgjørende i prosessen. I dag er hele den gamle låven bygget om til toetasjes kafé og fabrikklokale, i tillegg til et ekstra bygg. Likevel har de klart å beholde det opprinnelige. 

– Selv om vi har utvidet og modernisert, ser man fortsatt at dette egentlig er en låve. Og det er slik vi vil ha det. Vi vil beholde det opprinnelige og jordnære, forklarer Iris mens hun viser veien rundt i lokalene. Et flott og romslig konferanserom har det blitt plass til, med utsikt over den vakre landsbygda i Selbu. Her kan du også se direkte ned i sjokoladeproduksjonen gjennom store vinduer i gulvet. 

– De fleste synes det er spennende å se hvordan håndverket foregår. Spesielt barn synes det er morsomt med vinduene i gulvet, smiler Iris.

Men smaken av sjokoladefryd blir ikke til av seg selv. Råvarene er selve grunnlaget. Og de er sesongbaserte og lokale så langt det er mulig. Fersk fløte får de fra trønderske bønder, og frukt og bær kommer fra nærområdet. En god del plukker de selv hjemme på gården. Mye av multen plukker de også selv. Ut over det er kun det beste godt nok. I tillegg er etikk, økologi og bærekraft helt sentralt for Iris. 

– Råvarene er best når det ikke tenkes kun på profitt, og når det dyrkes med kjærlighet og omtanke for jorden som drives. Derfor har vi valgt Valrhona som importør av selve sjokoladen. De har blant annet satset på små, familiedrevne kakaoplantasjer verden rundt, hvor de også bidrar til verdiskapning i lokalmiljøene ved å bygge skoler og kurse bøndene i bærekraftig jordbruk, forteller hun. 

I prinsippet er sjokoladen økologisk, men de strenge kravene gjør at sertifisering koster penger plantasjeeierne ikke har. Derfor kan den heller ikke merkes som økologisk. 

– Det viktigste for oss er å ha godt innsyn i hele verdikjeden, slik at vi vet at vi kan stå inne for alt sjokoladen vår inneholder. Historien bak blir også en del av opplevelsen, sammen med utseendet og navnet på sjokoladen. 

Iris tror noe av suksessen skyldes at sjokoladen ikke bare smaker fett og søtt, men friskt som en dessert. 

– Vi blir stadig flinkere til å nyte. Det ser vi som vår viktigste oppgave, å få folk til å nyte mer. Kose seg med opplevelsen. Nå som vi er blitt mer opptatt av lokalmat, spesielle ølsorter og god, eksklusiv kaffe, er vi også villige til å endre vanene våre når det gjelder sjokolade, mener hun.

Denne sommeren tilbyr Jentene på tunet enda en ny delikatesse, nemlig gelato, italiensk is. Iris og Eivind var på kurs i Italia i vår, og lærte seg den edle kunsten fra de som kan det best. I sommer tilbyr de hele ti forskjellige smaker. Selvfølgelig basert på de beste råvarer. 

– Det er det samme som gjelder når vi skal lage is. Jeg ønsker å vise at også is kan være friskere og sunnere, og en eksplosjon av smaker. Ikke minst er det godt å ha noe annet enn sjokolade å servere når det er som varmest på sommeren, forklarer Iris. 

Hun har fortsatt vanskelig for å tro at de virkelig har klart det. 

– Men det må jo være en grunn til at så mange etterspør sjokoladen, og kjøper den igjen og igjen. For å beholde gode kunder må vi være skjerpet. Det er da det gjøres nye oppdagelser og skapes nye og spennende produkter. Og vi har stadig nye ting å oppdage og skape, avslutter Iris. 

Ingen grunn til å hvile på laurbærene ennå!