Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?
– At jeg gifta meg med mannen min Espen. Vi er ungdomskjærester som fant tilbake til hverandre etter tjue år. Vi har mer eller mindre møttes tilfeldig opp gjennom årene, og en gang avtalte vi å gifte oss hvis det ikke klaffa med noen andre. Etter mange års stillhet ringte han og sa det var trist at jeg hadde mistet pappa. Fire uker senere flyttet han inn. Vi er ganske forskjellige, men liker mye av det samme og kjeder oss så å si aldri sammen. Jeg er den som finner på ting og han blir nesten alltid med.
Hva er det verste som har skjedd i livet ditt?
– Uten tvil å miste pappa. Han døde av kreft 66 år gammel. Han hadde svulst på hjernen og ble operert, men de kunne ikke ta bort alt. Vi visste at han var på overtid, men han virket tilsynelatende helt i orden. Litt over ett år senere var han borte. Det var fælt. Jeg gråt hver dag i to år etter det. Ikke hele dagen så klart, men likevel … Han var så bra en mann. En rolig og vennlig type som snakket med alle. Øivind het han og han heia alltid jentene frem.
Hvordan jobber du deg gjennom motgang? Har du et konkret eksempel eller råd til andre?
– Hvis jeg blir frustrert og lei meg og livet kjennes vanskelig, trøster jeg meg med at det ikke er verdens undergang. Det meste ordner seg, og jeg er god på å finne løsninger. Da er det bare å ta en pause og starte på nytt.
Det hjelper å kunne gi litt faen og ikke henge seg opp i bagateller. For å komme inn på sykepleiestudiet, som jeg har begynt på nå i godt voksen alder, måtte jeg ta opp matte fra videregående. På eksamensdagen viste det seg at jeg hadde meldt meg opp til feil eksamen, så jeg fikk ikke tatt den. Jeg ble så skuffa. Begynte å hulke på vei ut av lokalet. Dro hjem og stura, men med litt trøst, vin og hyggelig selskap gikk skuffelsen veldig fort over.
Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?
– Jeg ser ganske lyst på livet og tar problemene når de eventuelt kommer. Heller det fremfor å gå rundt og bekymre meg i forkant.
Jeg oppfører meg ansvarlig, er pliktoppfyllende, omsorgsfull og stort sett ganske grei. I hvert fall hvis jeg ikke har lavt blodsukker. Nå er det ikke blodsukkeret som er årsaken til at jeg kan bli irritabel når jeg er sulten. Det er adrenalinet, har jeg nå lært på sykepleierstudiet. At jeg kasta meg ut i sykepleiestudier i voksen alder, uten å vite noe særlig hva jeg gikk til, viser vel også at jeg ikke akkurat er lettskremt.
Hva er din superkraft, det du henter energi fra når du virkelig trenger det?
– Jeg lærte disiplin på barne- og ungdomsskolen da jeg var elev ved Den Norske Opera & Ballett. Der fikk vi ikke mye ros. Det var bare å jobbe på, og det var helt greit. Jeg elska å danse. Hjemme sa de alltid at jeg måtte bite tennene sammen og gå på med krum rygg hvis noe var vanskelig. Jeg har aldri blitt dulla med og jeg har aldri drømt om å være en prinsesse eller bli behandla som en heller. Resultatet er at jeg har blitt seig og tålmodig, så det skal litt til for å vippe meg av pinnen.
«Hvis jeg blir frustrert og lei meg og livet kjennes vanskelig, trøster jeg meg med at det ikke er verdens undergang»
Hva er din kryptonitt, det som kan få deg til å miste motet og gnisten?
– Jeg innser mine egne begrensninger, og vet på en måte hva jeg kan få til og ikke, så jeg mister sjelden motet. Jeg er ikke så opptatt av å være best. Perfekt er kjedelig. Men jeg gjør så godt jeg kan.
Hvis du skulle valgt deg en superkraft fra Marvels univers, hvilken ville det vært og hvorfor?
– Fotografisk hukommelse hadde vært rått nå som jeg er student igjen. Hjernen min har vært på fest i 30 år, så jeg synes det er vanskelig å huske alt vi må lære. Ikke ante jeg at sykepleiere skulle kunne så mye heller. Pensumet er stort. Det bare dundrer på med nye ting hele tida, men det er gøy, da. Jeg henger med hyggelige folk i alle aldre og har på en måte starta livet på nytt.
Hvis du skulle se tilbake på livet ditt som 90-åring, hvordan håper du det vil se ut da?
– Jeg håper at jeg som 90-åring fremdeles har noe mening i livet, så jeg slipper å bare måtte leve på minner. Jeg får oppføre meg bra i mellomtiden og satse på at jeg får besøk når den tid kommer. Da kan vi kose oss med musikk og vin, lage god stemning og sitte sammen og holde hender.
