Gunhild Stordalen før sykdommen
Engasjert, sterk og livlig: Tara møtte Gunhild Stordalen før hun fikk den livstruende diagnosen.
– Jeg vil ikke ha en utrydningstruet fisk eller en muskelsvekket kylling som ikke har sett solen på tallerkenen min, sier Gunhild.
Det hender ektemannen Petter Stordalen tupper henne i leggen under bordet når de er på restaurant – må du mase om dette igjen? Han vet egentlig at hun må det. Gunhild Stordalen har slett ikke tenkt til å tie stille.
Taras Åshild Breian møtte Gunhild Stordalen i mai 2014, fem måneder før hun fikk den livstruende diagnosen systemisk sklerodermi.
Les hele portrettintervjuet her.
– Som forbruker i dag er det veldig lett å ikke gjøre noenting. Jeg har ikke tro på at alle skal bli vegetarianere. Jeg forsøker så godt jeg kan å spise mindre rødt kjøtt og ikke så ofte. Jeg burde vært vegetarianer for å gå foran som et ekstremt eksempel. Men det er mye bedre å få 85 prosent av befolkningen til å bli fleksitarianere, enn om 1 prosent blir vegetarianere.
Når det gjelder å holde seg i form, er hun et mer ekstremt forbilde: For 20 år siden bestemte hun seg for at hun ville løpe en tur hver eneste dag. Ikke fordi hun hadde så lyst til det, men fordi det var bra. Nå er det like naturlig som å børste tennene. Hun er hektet på det daglige adrenalinrushet og har med seg joggesko overalt. 35-40 minutter hver morgen er hun ute på løpetur. Det fører ofte til forviklinger når hun er på reise fordi hun har så dårlig stedsans. Løsningen er å finne tilbake til hotellet i taxi.
På Eat-konferansen i Stockholm fremstår Gunhild som den slanke kvinnen i drakt med det perfekt fønede håret. Men egentlig trives Gunhild best i stallen. Hun kommer fra en bevisst familie på Muggerud utenfor Kongsberg. Der var hun miljøforkjemper lenge før vi andre helt visste hva det var.
– Petter pleier å si at ”Gunhild tror hun kan redde verden. Og jeg tror på Gunhild. Vi kjører på!” Å kunne si at vi gjør dette – vil dere være med? Det er noe helt annet enn om vi skulle selge inn første hovedsponsor til konferansen. Gunhild fra Muggerud hadde ikke fått til dette her, sier hun selv.