© Erik Thallhaug, Isabel Watson og Åshild Breian

Gunhilds kamp

Ideen var et frokostmøte, men det ble til en verdensomspennende konferanse. Tara møtte en engasjert Gunhild Stordalen før hun fikk den livstruende diagnosen.

30. november 2014 av Åshild Breian

Taras Åshild Breian møtte Gunhild Stordalen i mai 2014, før hun fikk den livstruende diagnosen systemisk sklerodermi.

Helt fra hun var liten jente og loddet ut både sine egne og søsknenes leker til inntekt for Regnskogen, har Gunhild Stordalen ivret etter å gjør det det bra for alle å være på denne kloden. Derfor jobber hun hver eneste dag for å gjøre det enklere å ta gode valg – enten det gjelder hvilken mat vi spiser, miljøet vi skal leve i eller hvordan dyrene skal ha det. Så overbevist er Gunhild at hun samlet 400 mennesker fra 28 nasjoner på konferansen EAT- Stockholm Food Forum i slutten av mai. Det nye er at forskere, politikere og næringslivsledere samarbeider. 

© Åshild Breian

Blant dem som hjalp Gunhild med å belyse tallene for verdens fremtid var tidligere president Bill Clinton og partileder Jonas Gahr Støre. Prins Charles sendte hilsen fra storskjerm og kronprinsesse Mette Marit ankom med svenske prins Daniel. I salen satt blant andre direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, tidligere statsråd Karita Bekkemellem, leder i Regnskogfondet, Dag Hareide og lege Fedon Lindberg.

Samtidig som utfordringene i verden ble presentert på konferansen, fortalte forskerne også om prosjekter som viser at det er mulig å produserer mat på andre måter, spise sunnere, spare og gjenbruke vann. Med riktig påvirkning vil det være både plass og mat for alle. Og det er det som gjør Gunhild så begeistret.  

– Jeg synes konferansen viste at det er mulig å samarbeide. Vi kan få dette til. Det er håp!

I Stockholm fremstår Gunhild som den slanke kvinnen i drakt med det perfekt fønede håret. Tilbake på kontoret i Oslo går hun i lyse jeans og pumps på teppet som mest av alt ligner litt rufsete gress. Hun har små palmer plantet direkte i kontorpulten og utsikt til Konserthuset i Oslo. Men egentlig trives Gunhild best i stallen. Hun kommer fra en bevisst familie på Muggerud utenfor Kongsberg. Der var hun miljøforkjemper lenge før vi andre egentlig helt visste hva det var. Gunhild Anker utdannet seg til lege med doktorgrad. På veien forelsket hun seg i hotellkonge Petter Stordalen. Plutselig hadde hun både universitetsgraden til å bli hørt i de tunge akademikermiljøene, og pengene til å virkelig å kunne bruke tiden sin på det hun brenner for.

© Åshild Breian

Gunhild beskriver Petter ømt som sin beste venn, en utrolig sparringspartner og ”partner in crime”.

– Petter pleier å si at ”Gunhild tror hun kan redde verden. Og jeg tror på Gunhild. Vi kjører på!” Å kunne si at vi gjør dette – vil dere være med? Det er noe helt annet enn om vi skulle selge inn første hovedsponsor til konferansen. Gunhild fra Muggerud hadde ikke fått til dette her.

Dagene går det i et forrykende tempo. Under intervjuet forteller hun sin kollega gledesstrålende om den siste avtalen som akkurat har kommet i havn. Hver avtale betyr flere som samarbeider, og det er her Gunhilds engasjement befinner seg. Hun strør om seg med forkortelser for Universitet, forskningskonferanser og veldedighetsfond. Hun kjenner de fleste. I sommer stiller hun på konferanser både på Gotland og i Arendal for å jobbe videre.  

Hun er fullstendig klar over at vi spiser for mye rødt kjøtt i den vestlige verden. Når vi ser på kjøttforbruket som helhet utgjør det en større miljøtrussel enn bilkjøringen vår. Samtidig vet vi at det ikke er nok fet fisk i havet til at vi kan gå over til å spise den mengden fisk som anbefales av helsemyndighetene. Og den sunneste maten finnes kanskje ikke i butikken nær deg – til en pris som du kan betale.

– Undersøkelser viser at 70 prosent av oss ikke vet hva et sunt kosthold er. Som forbruker er det lett å bli forvirret. Vi kaller det for handelvognsdilemmaet. Men jeg mener tiden er forbi for at vi skal rette pekefingeren på at vi blir fete og overvektige. Vi må tilrettelegge samfunnet slik at det blir lett å velge riktig.

Gunnhild har mindre tro på at vi kan redde verden ved å velge ekstreme løsninger som å droppe rødt kjøtt eller å spise helt økologisk. Kjøttfri mandag er et bra initiativ, men er det egentlig så farlig om det er en mandag? Hva hvis du blir invitert bort på en mandag? Hun ønsker heller at vi kan bli forandre vanene våre litt av gangen.

– Som forbruker i dag er det veldig lett å ikke gjøre noenting. Jeg har ikke tro på at alle skal bli vegetarianere. Jeg forsøker så godt jeg kan å spise mindre rødt kjøtt og ikke så ofte. Jeg burde vært vegetarianer for å gå foran som et ekstremt eksempel. Men det er mye bedre å få 85 prosent av befolkningen til å bli fleksitarianere. Da flytter man mye større steiner enn om 1 prosent blir vegetarianere.

Hun tenker på samme måte når hun ser på utfordringene vårt moderne samfunn har i forhold til mangel på bevegelse i hverdagen. Særlig når vi vet at 70 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer i fremtiden. Den berømte halvtimen med fysisk aktivitet er lett å anbefale. Før fikk vi den naturlig. Nå kjører vi bil og tar heis.

– Vi må endre hele samfunnsstrukturen. Aktiv transport må være det enkleste valget. Se på København. Det er et mareritt å kjøre bil der. Syklene har forkjørsrett. Halvparten av Københavnerne sykler daglig. I Norge er det livsfarlig å sykle mange steder.  

Selv har Gunhild tatt et valg i forhold til å holde seg i form. For 20 år siden bestemte hun seg for at hun ville løpe en tur hver eneste dag. Ikke fordi hun hadde så lyst til det, men fordi det var bra. Nå er det like naturlig som å børste tennene. Hun er hektet på det daglige adrenalinrushet og har med seg joggesko overalt. 35-40 minutter hver morgen er hun ute på løpetur. Det fører ofte til forviklinger når hun er på reise fordi hun har så dårlig stedsans. Løsningen er å finne tilbake til hotellet i taxi.

Gunnhild tror på forbrukermakt. Hun spør og graver når hun kjøper varer og når hun spiser mat på restaurant. Blant annet kan vi påvirke fremtiden vår ved å tenke igjennom hvilke politiske partier vi stemmer på.

– Jeg tror på de små valgene. Vi samarbeider for eksempel med Rema 1000 som akkurat har ominnredet alle sine butikker slik at du alltid kommer rett inn i grønnsaksdisken. Det har sendt salget til himmels.

Matindustrien er flinke til å plukke opp mattrender. Og sosiale medier har vært med på å løfte synligheten på protestene. Gunnhild trekker frem et gulleksempel: Peppes pizza forsøkte seg med pizza med foie gras! Men de endte med å trekke den tilbake etter 48 timer etter sterke protester på nettet.

– Jeg vil ikke ha en utrydningstruet fisk eller en muskelsvekket kylling som ikke har sett solen på tallerkenen min, sier Gunhild.

Det hender Petter Stordalen tupper henne i leggen under bordet når de er på restaurant – må du mase om dette igjen? Han vet egentlig at hun må det. Gunnhild Stordalen har slett ikke tenkt til å tie stille.

Kanskje er du også interessert i...