© Svein Finneide / Cappelen Damm

– God kontakt med eget følelsesliv er vesentlig for livskvaliteten

Som mennesker er vi utstyrt med et bredt spekter av følelser. På sitt beste er de berusende og behagelige. I den andre enden av skalaen er de vrange og vonde. Vi har møtt psykologspesialist Tone Normann-Eide som er aktuell med boken «Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider».

14. oktober 2020

Tone Normann-Eide

Alder: 49.
Bor: På Kjelsås i Oslo.
Familie: Gift, tre barn i alderen 12, 16 og 19 år.
Yrke: Psykologspesialist.
Aktuell: Har nylig gitt ut boken «Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» (CappelenDamm Akademisk). 

Ved å bli mer bevisst hva følelsene forsøker å fortelle oss, kan vi skape en bedre balanse mellom fornuft og følelser, sier Tone Normann-Eide. I stekende sensommersol nipper psykologspesialisten til sin kaffe latte. Tørstedrikken er lunkent vann hentet fra en glassmugge inne i bakeriet. På uteterassen, hvor det er godkjent smittevernavstand mellom bordene, surrer det av ivrige studentstemmer. BI har nettopp åpnet campus for et nytt semester. 

Utgangspunktet for samtalen er den ferske boken «Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider». Den grundige gjennomgangen av menneskesinnets brokete følelsesliv er først og fremst rettet mot fagmiljøer, men er lett tilgjengelig for den som er litt over middels opptatt av psykologi. Boken gir en grunnleggende innføring i våre mest sentrale følelser. Ifølge forfatteren trekker den frem «følelsenes mest sjarmerende og mest tyranniske sider». 

LIVSKVALITET: – Å ha god kontakt med eget følelsesliv er vesentlig for livskvaliteten, sier Tone Normann-Eide.

© Svein Finneide

Tone Normann-Eide ser seg rundt på kafeen. Ved noen bord sitter latteren løst. Andre samtaler er preget av alvor. Hun reflekterer: 

– Følelsene våre er det som setter farge på tilværelsen. De gjør at vi knytter bånd til andre mennesker og får oss til å skjønne hva som betyr noe i livet. Følelser skaper energi og nysgjerrighet, men kan også få oss til å ramle ned i kjelleren. Å ha god kontakt med eget følelsesliv er vesentlig for livskvalitet og det å være levende som mennesker. Bare å lytte til fornuften vil gjøre livet flatt og kjedelig. Heldigvis er vi blitt mer bevisste på den betydningen følelsene har for vår livskvalitet, våre relasjoner og for vår fysiske og psykiske helse. 

Til daglig jobber Normann-Eide på Oslo universitetssykehus, Nydalen DPS. Bare den brusende Akerselva skiller kafébordet hvor vi sitter, fra arbeidsplassen hennes. Hun har også en bistilling som lektor på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Interessen for følelser strekker seg tilbake til da hun selv var student her. På tampen av studiene fikk hun anledning til å jobbe tett sammen med professor Jon T. Monsen, som sammen med kolleger utviklet den såkalte affektbevissthetsmodellen. Tidlig i yrkeskarrieren og som en del av et forskningsprosjekt intervjuet Tone en rekke pasienter for å kartlegge deres følelsesbevissthet. I dette arbeidet kjente hun et savn etter god faglitteratur om de ulike følelsene våre. 

– Jeg oppdaget at det ikke var noen steder å slå opp for å få svar på det jeg lurte på, forteller hun. 

– Det ble mye «learning by doing». Det fantes ikke en eneste bok på norsk som gikk i dybden for å forklare følelsenes natur og betydning. 

KAN REPARERES: – Det kommer an på hvor omfattende skadene er, men mye kan repareres, sier Tone Normann-Eide

© Svein Finneide

I årene etter at Normann-Eide var ferdig utdannet klinisk psykolog i 2002, tenkte hun at det kanskje var hun selv som måtte skrive denne boken. Det arbeidet skulle ta henne mange år. Noe av forklaringen er følgende: – Selv om følelser er sentrale i all terapi, er det et ganske ullent fagfelt. Følelser er kompliserte og vanskelige å måle. Det er et betydelig sprik mellom klinisk psykologi og akademisk forskning. 

I boken kunne jeg forsøkt å kombinere egen erfaring fra terapirommet med referanser til all forskning jeg har pløyet meg gjennom i løpet av disse årene. «Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» er på ingen måte en selvhjelpsbok som byr på kjappe grep for å rydde opp i følelseslivet. Likevel understreker hun, både i boken og gjennom samtalen, hvor viktig det å bli bedre kjent med egne følelser. Hun legger ikke skjul på at det krever øvelse. Det handler om å lytte innover og legge merke til de ulike signalene som følelsene byr på. Sjalusi, angsten for å miste, kan fysisk kjennes som en klo i brystet, mens en gjengjeldt forelskelse kan få blodet til å bruse i årene. 

– Det er vesentlig å kjenne igjen signalene fra de ulike følelsene, forklarer hun. 

– Vi kan øve oss på å registrere og finne et språk for det vi opplever. Det gjelder også å være åpen for tilbakemeldinger fra menneskene rundt oss. Jo mer bevisst vi er våre egne følelser, jo bedre blir vi i stand til å lese – og forstå – også andres følelser. Å gjenkjenne andres reaksjoner ut fra egne følelser, vil kunne hjelpe oss med å leve oss inn i og anerkjenne andres følelsesmessige tilstander. Vi blir bedre på å forstå den andre «innenfra». 

Test deg selv: Er du høysensitiv

BOKAKTUELL: «Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider» er i salg nå. Cappelen Damm Akademisk, 699 kr. 

© Cappelen Damm

At følelseslivet slår seg vrangt, kan skyldes en skjevutvikling som starter tidlig i livet.

– Å utvikle et normalt følelsesliv avhenger mye av samspillet mellom barnet og dets omsorgsgivere i de første leveårene, fortsetter hun.

– Vi oppdras og utvikler oss via speiling og bekreftelse. Hvis barnet ikke blir sett og tolerert med hele sitt følelsesregister, blir det i tvil om egne følelsesmessige reaksjoner er gyldige. Barnet kan slutte å stole på egne følelser som kilder til viktig informasjon. Et barn som ikke får hjelp til å regulere følelsene sine, vil kunne begynne å undertrykke dem, eller alternativt å bli overveldet av egne følelser.

Gjennom sin lange erfaring som klinisk psykolog har Normann-Eide erfart at mye kan gå galt for det barnet som ikke får hjelp til å la de ulike følelsene få utvikle seg og modnes slik at de kan komme til uttrykk på hensiktsmessige måter. Speiling og respekt er helt nødvendig for å utvikle et stabilt følelsesliv. Å ha kommet skjevt ut betyr imidlertid ikke at manglende tillit til egne følelser vil vare livet ut.

– Det kommer an på hvor omfattende skadene er, men mye kan repareres, forsikrer Normann-Eide. – Nyere hjerneforskning viser at både hjernen og følelsene er plastiske. Det vesentlige er å gjøre seg nye erfaringer i andre relasjoner som kan korrigere og veilede, som kan hjelpe oss med å bli kjent med følelsene våre på nye måter. Evnen til å stole på andre som kilde til kjærlighet og trygghet er det fint mulig å lære i voksen alder. Det å gå inn i eget følelsesliv kan være smertefullt og skremmende, men å undertrykke følelser over tid vil føre til tomhet, apati og likegyldighet. Da er veien kort til håpløshet, depresjon og angstproblemer. Vi mennesker kan ha ulike grunner til å distrahere oss bort fra følelsene våre, ikke minst de følelsene som oppleves som smertefulle. Noen vil trenge hjelp, for eksempel i terapi, til å våge å kjenne på vanskelige følelser, og til å forstå hvilket budskap og funksjon de har. Ulike følelsesorienterte behandlingsformer kan hjelpe mennesker med å komme nærmere følelsene sine, og til å kunne verdsette dem både hos seg selv og andre. 

Å fortrenge eller benekte de følelsene vi har, vil på sikt kunne skade både oss selv og våre nærmeste, avslutter hun. 

Les også:  Våre12 sentrale følelser

Seneste

Kanskje er du også interessert i...