"Vi er begge opptatt av hva som kan befinne seg bak samfunnets overflateferniss"

Thomas Enger & Johana Gustawsson "Sår"

Heller ikke var de forberedt på hva samarbeidet skulle medføre av utrettelig research og gjensidig redigering, men som tidligere journalister er begge vant til å levere i tide. Historien om dette helt spesielle tospannet trenger først en titt på bakteppet. Det sto på ingen måte skrevet i stjernene at Johana Gustawsson og Thomas Enger som godt voksne skulle treffes. Langt mindre at deres debut som forfatterduo skulle bli en litterær snakkis høsten 2025. Johana vokste opp i storbyen Marseille. Den ligger ved et knallblått. Middelhav og er Frankrikes største havneby.

Thomas ble født i Oslo, men vokste opp i innlandsbyen Jessheim, hvor faren var fransklærer i videregående skole. Det siste skulle vise seg å ha stor betydning for vennskapet mellom de to forfatterne, som begge var anerkjente på hver sin kant av Europa. I fødelandet Frankrike seilte Johana opp som en kommende dronning av krim da hun i 2017 debuterte i sjangeren med «Block 46».

Thomas hadde gitt ut fem bøker med journalisten Henning Juul som hovedperson. Sammen med Jørn Lier Horst har han skrevet flere thrillere som også har høstet lovord. Den siste, «Utskudd», kom i juni i år. Begge serier er oversatt til en rekke språk.

Taras møte med det fransk-norske forfatterparet finner sted i de ennå ikke helt innflyttingsklare kontorlokalene til CappelenDamm. Bokhøsten er i startfasen.

Johana og Thomas har nettopp fått vite at det norske førsteopplaget av «Sår» ble utsolgt i løpet av få dager. Nye 5000 bøker er bestilt fra trykkeriet. En mugge vann står på bordet mellom oss, men forfatterne blir av forlaget lovet fortjente glass med boblevin på bar når intervjuet er over. I væremåte og muntlig formidlingsiver gir de et noe forskjellig førsteinntrykk. Johana fyker av gårde i kjappe tankesprang, mens Thomas supplerer med veloverveide bekreftelser og utdypelser. Det blir derfor Johana som forteller om det lykketreff det er at de har samme engelske forlegger.

Sammen med flere andre av forlagets forfattere ble de de sendt på flere lanseringsturneer i Storbritannia, og fikk god kontakt som kolleger. Johana hadde da i flere år vært bosatt i London sammen med sin svenske ektemann. Starten på samarbeidet var at Johana spurte Thomas om han kunne tenke seg å gi bort en novelle til en fransk samling hvor inntekten gikk til veldedighet. Den ble hans far fransklæreren bedt om å oversette.

Faren og jeg ble gode venner før Thomas og jeg ble det, forteller Johana begeistret. Vi hadde mye felles, som å elske den samme musikken og være like opptatt av andre verdenskrig.

Isolasjonen under covid-epidemien var derimot det som skapte en sjelden kollegial fortrolighet mellom Johana og Thomas. Hennes hverdag var todelt. På dagene underviste hun sin eldste sønn og tok seg av de små tvillingbrødrene hans.

På nettene skrev hun på sin tredje krimroman. Kontrakten var underskrevet og tid for levering av manus fastsatt. Skriveøkten varte fra klokken 21 på kvelden til 2–3 på natten. Hun sukker:

Det var strenge regler under covid i Storbritannia. Dette førte til at Thomas og jeg begynte å chatte om bøkene våre og innvie hverandre i det vi holdt på med. Vi diskuterte plot og karakterer, og oppdaget at vi hadde mye felles. Korrespondansen mellom oss ble lyspunkter i en mørk tid.

Gleden over denne litterære utvekslingen i chatboksen bekreftes av Thomas. Tanken på et samarbeid tok gradvis form. Siden hun er fransk og han norsk, valgte de å skrive på engelsk. Handlingen er derimot lagt til Norge, og det til en såpass spesiell bydel i Oslo som Bygdøy. Her holder bokens hovedperson Kari Voss til. Utad er hun en meget vellykket psykolog med hukommelse og avsløring av kroppsspråk som spesiale. Dette er ferdigheter som gjør henne til en ettertraktet fore- dragsholder. Det fører også til at hun ofte blir benyttet som konsulent for Oslo-politiet. I offentligheten er hun kjent som «den menneskelige løgndetektor».

Privat bærer hun en ryggsekk tynget av sorg. Hennes eneste barn, Vetle, ble kidnappet på sin niårsdag. Før det omkom ektemannen i en hyttebrann. Sju år etter at sønnen forsvant, blir to 16 år gamle jenter funnet drept på et landsted i Son.

Jentene var Vetles lekevenner. Kari Voss blir engasjert av politiet til å bidra i etterforskningen. Nærheten til de to drapsofrene fører også til at hun på egenhånd går ut over det mandatet politiet har gitt henne. Hun tviler nemlig på at 16-åringen Jesper, som raskt ble arrestert for drapet, er gjerningspersonen. Kroppsspråket forteller henne at han ikke lyver når han i de første avhørene nekter for å ha noe med drapene å gjøre.

Hvorfor ble handlingen lagt til Oslos vestkant og Bygdøy?
Johana: – Fra tidligere bøker har jeg erfart at mitt franske publikum er svært fascinert av Skandinavia. Etter at jeg flyttet til Sverige, har jeg skrevet en god del om kultursjokket ved å være fransk i Skandinavia. At det ble nettopp Bygdøy var Thomas’ forslag. Han tok meg med på omfattende researchturer. Vi er begge opptatt av hva som kan befinne seg bak samfunnets overflateferniss. Hva skjer med privilegerte mennesker når fasaden revner? Dypest nede lider vi mennesker av de samme traumene. Få av oss unngår livets vanskeligheter. Vi var nok litt inspirert av Agatha Christies Miss Marple- roman «Mord som medisin».

Har Kari Voss noe forbilde i virkeligheten, eller er hun ren fantasi?
Thomas: – Hun er en karakter som vi utviklet i fellesskap. Vi besluttet å gi henne etternavnet Voss. Det er både et stedsnavn i Norge og et etternavn i USA. Da passet det å gjøre henne halvt amerikansk. Da vi begynte å nøste opp Karis bakgrunn, førte det ene til det andre i rask rekkefølge. Hun ble ganske snart en levende karakter for oss.
Johana: – Hennes far, den pensjonerte politisjefen som spiller en sentral rolle i fortellingen, er inspirert av min far, som jeg er sterkt knyttet til. Han er psykolog, men nå pensjonert.

Hvordan foregikk samarbeidet og hvem skrev hva?
Johana: – Vi startet med å lage en meget detaljert disposisjon, og fordelte oppgaver. Jeg gjorde all research rundt vitenskapen om kroppsspråk og hukommelse. Det tok meg lang tid, minst fire måneder. Jeg skrev Karis del, mens Thomas tok seg av de andre karakterene. Alt jeg skrev – på engelsk – ble sendt til Thomas. Vi korrigerte hverandre. Noen kapitler gikk frem og tilbake opptil 15 ganger.
Thomas: – Vi var hverandres redaktører. Jeg gjorde tilføyelser, eller strøk litt her og der. Det ble mange versjoner før vi var klare til å levere. Vi føler at det ferdige resultatet har én stemme og ikke to. Vi mener også at vi har klart å skape levende, troverdige karakterer, og at det er en av bokens sterke sider

Skjedde det noen endringer av planen underveis?
Johana: – Det å gå så grundig inn på hukommelsens mysterier som boken gjør, var ikke en del av den opprinnelige planen. Mitt problem er å vite når jeg skal stanse når jeg gjør research. Jeg elsker research. Da jeg snublet over arbeidet til den amerikanske psykologiprofessoren Elizabeth Loftus, åpnet det seg en ny verden. Loftus er spesialist på hukommelse og ikke minst hvordan minnene forfalskes. Som hun erfarer: «Memory works like a Wikipedia page: You can go in there and change it. But so can other people». Falske minner har opp gjennom årene ført til en rekke skandaler innen rettsvesenet. For eksempel er mange blitt dømt for forbrytelser de ikke har begått, bare på grunnlag av øyenvitneforklaringer. Eller at indisiene er så sterke at de til slutt innrømmer udåden. Det er bare Kari Voss som avviser at den først arresterte kan være morderen. Uten klarering fra politiet fortsetter hun etterforskningen på egenhånd.
Thomas: – Vi ville like fullt passe oss for å overøse leserne med vitenskap. Kari skulle ikke få lov til å sitere vitenskap og statistikk med alle mennesker hun møtte. Hun er et normalt menneske som gjør sine feil, og er klar over det.

Boken ender opp i en mildest talt uventet vri som åpner for en fortsettelse. Når kommer den?
Thomas: – Før vi skrev en eneste side av den første boken, la vi planer for en trilogi. Vi har nøye porsjonert ut hva vi ville fortelle om Kari i «Sår». Det fantastiske er at rettighetene til alle tre bøker ble solgt samtidig som det første manuskriptet. De neste bøkene vil komme i 2027 og 2029.

Hva mener dere selv er forklaringen til suksessen?
Thomas: – Det viser seg at vi har klart det vi håpet på, nemlig å skrive en annerledes krimroman som både er fengende og spennende, samtidig som man kan lære noe nytt.