
Åsa Larsson er aktuell med «Fedrenes misgjerninger» (Gyldendal), den sjette og siste boken med statsadvokat Rebecka Martinsson som hovedperson.
Boken ble kårets til årets beste svenske krim i 2021 av Svenska Deckarakademin og mottok nylig Adlibrisprisen. Forfatteren er oversatt til 23 språk, og har solgt 200 000 bøker bare i Norge.
Om «Fedrenes misgjerninger»
Statsadvokat Rebecka Martinsson kjeder seg i jobben på Kirunas politistasjon. Hun er nedlesset i papirarbeid og lengter etter å få være mer operativ, å være med politikollegaene sine ut i felten.
Så da den respekterte rettslegen Lars Pohjanen ber Rebecka om hjelp til å etterforske et gammelt drap, er hun ikke vanskelig å be. Noen har funnet liket av en mann som har vært savnet i tretti år.
I denne sjette spenningsromanen om Rebecka Martinsson handler det om uoppklarte mysterier, familie og relasjoner, ny og gammel kjærlighet, korrupsjon og makt i lokalsamfunnet.

KOMMER TIL NORGE: Den prisvinnende og bokaktuelle forfatteren Åsa Larsson kommer til Krimfestivalen i Oslo 18.–20. mars.
© Orlando BoströmVi har tatt en snakk med bokaktuelle Åsa Larsson.
De fem første bøkene om Rebecka Martinsson har gitt materiale til både en spillefilm og en tv-serie. Det må ha føltes som litt av en ære?
– Det er klart at det er kult når personer man selv har skapt i fantasien, trår frem på tv-skjermen som mennesker av kjøtt og blod. Jeg synes tv-versjonen ble veldig god og virkelighetsnær. Det ble slett ingen norrbotn-klisje ut av det. Jeg likte skuespillerne som ble valgt til rollene.
Hvordan fant du frem til hovedpersonen Rebecka Martinsson?
– Det tok lang tid før Rebecka-figuren satte seg. Selv om vi kommer fra samme by og har samme utdannelse, er vi ganske forskjellige. Rebecka er et sårbart vesen, og hun har en psykisk diagnose. På den tiden var det ikke vanlig å la heltinnen i en krimroman være så skjør. Derfor tok det også tid å utvikle henne. Jeg var et halvår inne i prosjektet før hun tok endelig form.
I etterordet skriver du: «Ha det, Rebecka Martinsson. Jeg skapte deg. Og siden skapte du faktisk meg. Du har forsørget meg og barna, gitt meg venner og sammenhenger jeg ikke kunne drømme om da jeg begynte å skrive om deg.» Er det trist å ta farvel?
– Rebecka Martinsson har stått meg ganske nær, men nå blir hun mer som en fjern slektning. Jeg kan jo fortsatt tenke på henne selv om jeg ikke skriver om henne.