"Mange damer begynner jo å klage over aldersdiskriminering når de fyller 40 år. For meg er 40-årene som ungdom å regne"

Den djevelske bestemoren i romanen bærer navnet Mona. Hun er såpass opprørt over nyheten om at hun skal bli bestemor at blodtrykket fyker i været etter at sønnen og hans gravide samboer har dratt hjem. Tre måneder av svanger-skapet var allerede blitt tilbakelagt før hun fikk vite noe. Det forsterker følelsen av å befinne seg på sidelinjen i livet. At telefonen til nødnummeret 113 blir avfeid som falsk alarm, legger en ny stein til byrden hun mener å ha blitt påført. Det hun antok at var et hjerteinfarkt, ble forklart som et panikkanfall
– Selv om mine døtre mener at jeg har en del til felles med Mona, er jeg ikke henne, understreker forfatter Line med et varmt og overbevisende smil der vi drikker hver vår Pepsi Max på en sommerdag så varm at en latte-kaffe er utenkelig. – Jeg ble oppriktig glad da jeg fikk nyheten om at jeg skulle bli mormor, men samtidig kjente jeg på forventningen om at jeg måtte bli glad. Viste jeg nok følelser? Burde jeg grått litt, ikke bare fått fuktige øyne?

Var det slik du fikk ideen til «Evil grandma»?
– Da min datter var gått hjem, begynte jeg å tenke over at det ikke finnes noe romfor ikke å være glad i en slik situasjon. Når du er over 60 år og mor til voksne barn, skal du ha lyst til å bli bestemor. Jeg ble sittende og tenke over forventningene i denne situasjonen. Det var da Mona datt ned i hodet mitt. Tenk om jeg kunne skrive om en dame som er godt voksen, og som egentlig ikke blir glad når hun får nyheten om at hun skal bli bestemor. Tanken på en slik fortelling oppglødde meg, men det var ikke slik at jeg så hele boken klart for meg. Det var sådd et frø, og Mona ble værende i tankene mine. Hun fikk meg i godt humør.

Det stakk med andre ord en liten djevel i deg også?
– I hvert fall ble det den gøyeste boken jeg har skrevet. Jeg skal ikke underslå at noen episoder dukket opp etter hvert som jeg fulgte min datters graviditet på nært hold. Det slo meg at det å være gravid i dag er en smule annerledes enn da jeg var ung og ventet mitt første barn. Det finnes en masse apper som gir både forklaringer og råd å følge. Blant annet erfarte jeg at det nå er litt strengere regler for hva den blivende mamma kan spise og ikke spise. Gravide Alma følger rådene til det ekstreme.

Både sønnen Thomas og hans samboer Alma fremstilles som ganske umodne. Er det et fellestrekk ved mange i den generasjonen som i dag starter et familieliv?
– Uten å generalisere tror jeg at denne type umodenhet gjelder for de fleste. Mange i 20-årsalderen er i våre dager fortsatt barnløse og kan tilbringe store deler av fritiden på byen. Ingen er forberedt på hva de egentlig går til når de får barn, og hvor strevsomt det faktisk er. Og det er jo bra at folk ikke vet. Om du kan lære det meste om barnestell på YouTube, finnes det ingen videosnutt som kan fortelle deg hvordan det føles ikke å få sove ordentlig på mange måneder. Det må bare oppleves. Naturens gang er at folk blir voksne gjennom å få barn. Det er den største endringen som finner sted i et menneskeliv. Selvsagt går det fint an å bli et voksent og modent menneske uten barn, men det å få livet rett i fleisen gjennom en krevende baby, er noe man bare må takle, hvilket de aller fleste også gjør. Og de vokser på det.

Det unge paret får en vannlekkasje i leiligheten og tar det som en selvfølge at de kan flytte inn hos Mona. Som skilt solgte hun rekkehuset og kjøpte en leilighet som passet for en singel dame. Nå f lytter hun ut av soverommet og føler seg forvist i sitt eget hjem. Er dette en situasjon mange kan kjenne seg igjen i?
– Dette scenariet er ikke selvopplevd, men fiksjon og en del av plottet i handlingen. Derimot er det nok vanlig at dagens unge bruker lenger tid på endelig å flytte hjemmefra enn tidligere generasjoner. Jeg opplevde også at mine døtre i noen år flyttet litt ut og inn, om det nå skyldtes at de skulle bytte studiested eller var på leting etter et nytt kollektiv å bo i. Poenget er å formidle at de fleste strekker seg langt for de barna man er så glad i, men av og til kan det bli i meste laget.

I stedet for takknemlighet over å sørge for husrom og veltilberedte måltider, føler Mona seg uthengt på influenser Almas blogg og Instagramkonto. Er det feministen i deg som gjør litt narr av disse unge damene som tjener penger på å utlevere seg på nettet?
– Jeg tror ikke du trenger å være feminist for å synes at dette overfladiske kjøret er så åpenbart teit. Det er et mysterium at det slår sånn an, og for mange blir en solid inntektskilde. Jeg har tidvis fulgt med på noen profiler, og blir helt matt av det jeg leser og ser. Noen av disse bloggene er direkte parodiske. De har tusenvis av følgere, og jeg må stille meg spørsmålene: «Er det dette du klarer å lire av deg dag etter dag? Har du ikke mer å melde? Vil du virkelig vie livet ditt til å ikle deg fine klær og posere i dustete posisjoner?» Innimellom er det heldigvis også noen stemmer som er oppegående og kule, og har et budskap i det de skriver, så jeg skjærer ikke alle influensere over en kam. Jeg er absolutt ikke innfødt i dette landskapet, men ble litt glad da jeg fikk vite fra en som kjenner sosiale medier godt, at jeg hadde truffet spikeren på hodet: «Det er faktisk sånn det er.»

«Evil grandma» er full av ganske burlesk humor, og det er særlig influenser Alma som blir gjenstand for noen infame, nesten karikerte beskrivelser. Det virket som om du moret deg mens du skrev?
– Jeg forsøkte faktisk å gjøre Alma litt greiere, men fikk det ikke til. Det var så fristende å karikere henne, så hun måtte bare bli så fæl som hun ble.

Men Mona tar hevn og oppretter sin egen, anonyme Instagram-profil som den slemme bestemoren. Etter hvert får hun mange følgere. Hvordan fikk du den ideen?
– Dette har jeg skrevet for gøy og for å skape dynamikk og spenning i handlingen. Mona må ha hjelp for å lage kontoen. Hun er fullstendig grønn og helt ubehjelpelig i sosiale medier. Jeg koste meg med å gi Mona denne muligheten til hevn, eller hva vi skal kalle det. Uten å gå i direkte konfrontasjon med verken svigerdatter eller kollegaer, skaffer hun seg sin egen kanal. Der får hun ut sin frustrasjon ved å «mumle sin hjertens mening», som hun selv beskriver det. Hun gjør det i all hemmelighet, og fryder seg over reaksjonene.

Er du selv aktiv på Instagram?
– Nå forsøker jeg å være litt mer aktiv der. Som for så mange på min alder, er det Facebook som gjelder. Der foregår det mange fine diskusjoner som det er OK å følge med på sett fra mitt ståsted. Mange forfatter kolleger legger ut interessante poster, og det er for meg et bidrag til å følge med i samfunnsdebatten. Det kommer også stadig lenker til saker og meningsytringer som jeg har glede av å lese.

En mer alvorlig del av «Evil grandma» er Monas følelse av å bli usynliggjort. Hun er fortsatt i jobb som byråkrat, men opplever å få stadig færre oppgaver. Du er selv opptatt av kvinner og det å bli eldre?
– Her er det helt klart feministen i meg som snakker. Jeg har tenkt ganske mye på at du som eldre kvinne blir mer og mer usynlig. Mange damer begynner jo å klage over aldersdiskriminering når de fyller 40 år. For meg er 40-årene som ungdom å regne. Derimot opprører det meg at kvinner på 60 pluss ikke har en mer fremtredende plass i samfunnet. Vår erfaring blir ikke verdsatt særlig høyt. Som kvinne skal du helst være ung, fresh, pen, fruktbar og attraktiv. Etter overgangsalderen føler mange kvinner at de skyves ut på sidelinjen. For egen del opplever jeg at livet har mye på by på for en kvinne på min alder, og jeg har på mange måter et meget godt liv. Jeg har en kreativ jobb. Ikke bare skriver jeg, men jeg reiser også mye rundt i landet og forteller om bøkene mine i regi av Den kulturelle skolesekken. Særlig med utgangspunkt i mine bøker for barn og ungdom, møter jeg mange fine og interesserte folk. Privat har jeg hatt den samme kjæresten i tjue år. Jeg føler ikke at livet mitt har skrumpet inn og blitt et litt kjedelig, grått sted selv om jeg ikke får den samme oppmerksomheten som da jeg ung. Da får jeg heller leve med følelsen av å være luft når jeg står i en barkø eller tålmodig må vente på å få øyekontakt når jeg vil bestille en kopp kaffe på kafé. Og heller dyrke min indre djevelske bestemor i all hemmelighet.