– Hva er meningen med livet ...

Berlin, sommeren 1936. Herregud, om han hadde ant at han mindre enn seks år senere ville være tilbake, om ikke akkurat i selve Berlin så i hvert fall i dens ytterkant og under så diametralt forskjellige omstendigheter at han ikke engang kan romme tanken på det, ville han … ja, hva ville han? Hvordan ville han ha reagert om han hadde visst det? Nå ja. Berlin, sommeren 1936. Det er OL-sommer. Hele verden skal komme til Berlin denne sommeren. Hele verden. Og Per.

Kirsti, hvem er hovedpersonen i din debutroman?

– Min onkel, Per Torhaug. Han ble født 1919 og døde de aller siste dagene av 1999. Trilogien er delvis basert på hans liv. Den strekker seg over åtti år og omfatter tre verdensdeler, to kriger og en revolusjon. «Fornuftens Skjøre Grense», som er den første romanen i min kommende trilogi, er også delvis basert på Pers egen roman «Stubbebrytere», en skjønnlitterær roman om en nordmann og hans tid i tysk konsentrasjonsleir utgitt i 1961 på E. G. Mortensens forlag. Min roman er imidlertid også fiksjon i veldig stor grad, forteller hun.

– Jeg har aldri vært interessert i å skrive en dokumentarhistorie, det har hele tiden vært viktig for meg å skape min egen historie, men med et ben, eller deler av et ben, plantet på en virkelig grunn. For det finnes så mye materiale i Pers liv, han var et så ekstraordinært menneske, og selv om han var dypt skadet av årene som krigsfange, var han også et menneske med en enorm eventyrlyst og livs- og kunnskapshunger, og som virkelig forsøkte å få maksimalt ut av livet sitt.

Samtidig ble han ofte misforstått, og også utstøtt i perioder, på grunn av oppførsel forårsaket av de dype traumene sine. Krigen hadde plantet volden i ham. Han bar på den. Av og til var han også voldsom selv.

På den tiden var ikke PTSD et begrep, men selv om det er et velkjent begrep i vår tid, så er det jo fortsatt mange mennesker, også i Norge, som opplever det samme utenforskapet som det Per opplevde, og som utsettes for den samme store bristen på forståelse for skadene sine, og en forventning, eller et krav, om at man må tilpasse seg.

Hva er de viktigste temaene i boken?

– Tiden. Livslang lengsel etter en utopi. Ekstrem, og vanvittig eventyrlyst. Menneskets overlevelseskapasitet under ekstreme forhold, men også å overleve hverdagen med tunge traumer i ryggsekken. Vennskap, og den utrolige og helbredende kraften som kan finnes nettopp i vennskapene.

Amazonas, reise, krig, konsentrasjonsleire – en god miks av ulike temaer, fortell hvorfor!

– Ja, alt det er jo et konglomerat av det mennesket Per var, men det er også en hel del av meg selv i det, ikke i alle disse temaene heldigvis, men i reisen og eventyrlysten, og så har jeg selv noe erfaring av frivillighetsarbeid i krigsområder, så av og til er det nok en blanding av Per og meg, og våre lengsler og erfaringer, som flyter inn i hverandre. Det var vel det at jeg syntes jeg kunne forstå onkelen min, blant annet fordi vi delte noe av dette, og at jeg derfor også trodde at jeg kunne forvalte hans arv hvis jeg skulle skrive en bok om ham. Jeg tenkte at jeg til og med kunne hedre ham, gjennom å skrive en historie om ham. Eller i hvert fall gjennom å skrive en historie om en variant av ham.

Dessuten er jeg veldig interessert i historie. Jeg har lagt ned veldig mye tid på research, og siden romanen karakteriseres som en historisk roman så har det jo vært kjempeviktig for meg å være presis i forhold til historiske hendelser og begivenheter, også i forhold til selve tidsånden. Hele research-arbeidet ga meg så mye ny kunnskap. Jeg har lært mye nytt på veien.

Siden jeg bruker «tankens flukt» som en slags teknikk, hvilket innebærer at jeg lar tankens flyktige vesen være en slags veileder når jeg skriver, har det av og til lurt seg inn temaer som jeg ikke hadde tenkt eller planlagt å ta med, men som likevel kom med fordi de ble så insisterende, og etter hvert også berikende.

Og overalt er det folk som puster deg i ansiktet, som dulter inn i deg, stemmer som blandes og flyter sammen med din egen, lukten av skitne og svette kropper, kameratenes latter og ord og klaging. Du glir inn i alt dette, blir ett med det, som dyr i en flokk, som dyr, i en flokk. Her eier ingen lenger seg selv.

Hvorfor valgte du denne handlingen?

– Fordi jeg er veldig glad i episke fortellinger og i store hendelser som involverer mange mennesker, hvilket for eksempel en krig gjør, der mange mennesker får de samme referansene, noe som kan skape en fellesskapsfølelse mellom mennesker og grupper som ikke har noe som helst med hverandre å gjøre.

Jeg interesserer meg veldig mye for alle de ulike lagene i menneskenaturen, at vi kan være så forkastelige og så fantastiske på én og samme gang. Så er jeg interessert i de nesten umenneskelige kapasiteter vi kan ha, på det negative planet, men fremfor alt på det positive.

Så er det dette med tiden; parallelle tider og tidens gang. At tiden er uhåndgripelig og ofte brutal og at vi er så hjelpeløse i forhold til den. Vi driver med som løsgods eller vrakdeler fra et forlis, og selv om vi prøver å navigere, er vi relativt hjelpeløse i tidens favn. Det er så sørgelig og så skremmende, og samtidig fint, for der er vi alle like.

Hva har du lært av å skrive debutromanen «Fornuftens skjøre grense»?

– Jeg har kommet nær mennesker, eller i hvert fall fått en mye dypere forståelse for mennesker i min familie som for lengst er døde, gjennom å skrive om dem, og gjennom å forsøke å trenge inn i deres tanker og handlinger. Jeg har faktisk helt skiftet syn på noen av dem. Det var et veldig uventet resultat av denne prosessen, og jeg tror jeg har blitt litt klokere på veien. 

OM «FORNUFTENS SKJØRE GRENSE»:

 Per vokser opp i en liten bygd utenfor Oslo på 1920-tallet og beundrer de store oppdagelsesreisende vilt og hemningsløst. Selv drømmer han om en dag å reise ut i den store verden og til Amazonas. Andre verdenskrig, studier og Pers egen rastløshet kommer mellom ham og drømmen. Samtidig holder den ham oppe gjennom en barndom fylt av bitterhet og svik, lange år i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen og i en vanskelig etterkrigstid der han må skape seg ny mening, og der han stadig stilles overfor spørsmål som: Hva er et menneske? Hva er normalt? Hva er galskap? Hva er meningen med livet? «Fornuftens skjøre grense» er utgitt på Pitch forlag og koster 399 kr her.