audiograf, hørseltap
© Svein Finneide

Stadig flere opplever hørselstap

Stadig flere hører dårligere – stadig tidligere i livet. Det er antatt at innen 2020 kommer en million nordmenn til å slite med nedsatt hørsel, og det er slett ikke bare noe som rammer gamle mennesker. Ikke desto mindre synes mange det er både flaut og pinlig at de hører dårlig.

3. april 2019 av Victoria Wæthing

Allerede i 20-årene opplevde Bente Chapman (59) at hun hørte dårlig. Gjennom hele barndommen hadde hun slitt med ørebetennelser som etterhvert hadde satt sine spor i form av stadig dårligere hørsel. Bente jobber som ballettinstruktør, og har derfor jobbet mye med høy musikk. Det har vært en medvirkende faktor til hennes nedsatte hørsel.

– Jeg jobber med små barn, og de snakker ofte lavt og mumler litt. Det var da jeg merket at det var vanskelig for meg å høre. Barna ble dessuten veldig lei seg når jeg ikke forstod hva de sa. 

Audiograf

Faste besøk: Bente Chapman går fast til audiogaf Heidi Sabatier-Olne ved klinikken HØR i Oslo. 

© Svein Finneide

Hun forteller at det er særlig i sosiale settinger at nedsatt hørsel kan bli et problem.

– Når det er mange stemmer, har jeg problemer med å skille dem fra hverandre. De glir sammen som i en grøt, og jeg må konsentrere meg om en og en person.

Fagansvarlig audiograf ved HØR i Oslo - Heidi Sabatier-Olne, sier at det er nettopp i slike sosiale sammenhenger at mange merker de første tegnene på nedsatt hørsel.

– Du befinner deg for eksempel på en cocktailfest, og på et tidspunkt klarer du ikke lenger å skille stemmene fra hverandre. Og da har du ikke engang mye nedsatt hørsel, forklarer Sabatier-Olne. Hun forteller at kvinner generelt opplever større skam over at de har nedsatt hørsel, de synes det er flaut. Menn derimot fleiper ofte med at de hører dårlig.

– Det kan være ok å spørre om noen kan gjenta det de har sagt en gang, men ikke to. Resultatet blir gjerne at de som hører dårlig, trekker seg litt tilbake, begynner å tenke på andre ting, svarer selv om de kanskje ikke har hørt spørsmålet.

– Jeg merket tidlig at folk jevnt over var mer forståelsesfulle hvis jeg fleipet med at jeg hørte dårlig, forteller Bente Chapman. – I det øyeblikk jeg ble litt mer alvorlig, ble folk fort karikerte, snakket veldig høyt og gjentok gjerne hva de hadde sagt. Da føler man seg jo litt dum, så jeg fant ut at det var bedre å si litt fleipete at «Jeg hører litt dårlig, jeg skjønner du.» Og le det hele bort. Da bare gjentok folk det de hadde sagt, og det ble ikke noe mer ståhei om det. 

Hørselstest

Det er en estetisk barriere for mange kvinner å begynne med høreapparat. – Men det synes jo ikke. Det er bare en liten tråd som går inn i øret, sier en fornøyd Bente. 

© Svein Finneide

Bente sier at selv har hun aldri vært flau over å høre dårlig, snarere tvert imot:

– Jeg er veldig åpen om det, og i hvert fall at jeg har fått høreapparat. Det har ført til at folk blir positive, ofte interessert i å vite hvordan det fungerer.

Hun vet imidlertid at det er mange som skammer seg over å høre dårlig. – Det er greit hvis du er gammel eller født med nedsatt hørsel. Da er det nesten akseptert. Det er verre med folk som begynner å høre dårlig på et tidspunkt når andre tenker at det er da altfor tidlig...

– Mange tror helt feilaktig at nedsatt hørsel bare rammer eldre, – men slik er det ikke. Stadig flere opplever nedsatt hørsel som følge av støy, og ofte musikk på for høyt volum. Derfor er dårlig hørsel ikke nødvendigvis et alderdomstegn. Mange av våre kunder føler seg gamle fordi de hører dårlig. Vi sier: Begynn med høreapparat og hold deg ung!

Bente Chapman tror at mange sannsynligvis er klar over at de hører litt dårlig, men tenker at det er ikke nok til at de behøver høreapparat.

­– Ja, det stemmer, sier audiograf Sabatier -Olne. – Terskelen for å skaffe seg høreapparat er fortsatt høy. Folk finner en masse unnskyldninger – først og fremst overfor seg selv, for å bortforklare at de hører dårlig.

Audiografen forklarer at folk gjerne går igjennom flere stadier før de søker hjelp for nedsatt hørsel. Mange vil ikke innrømme at de hører dårlig, de legger for eksempel skylden på at folk ikke snakker like tydelig som de gjorde før.

– Hjernen er logisk, så den kan gjette seg til et ord som den ikke har hørt - ut fra sammenhengen. Men så kan det være to ord som begge ville være logisk å bruke. Da får man problemer. Etter hvert kommer de til et tidspunkt der de begynner å lure på om de kanskje hører dårlig - for så å oppdage at de faktisk har et hørselsproblem. Til slutt kommer aksepten. 

Høreapparat

Liten dings: Liten og unnselig, nesten på størrelse med en øredobb. 

© Svein Finneide

Tid er imidlertid ikke uvesentlig i forhold til utvikling av hørselstap. Selv om det å bruke apparat ikke kan rette opp en allerede nedsatt hørsel, kan det bidra til at hørselen ikke blir dårligere.

– Hjernen får svakere signaler fra øret som har nedsatt hørsel. Da fokuserer den

etterhvert mer på signaler fra det andre øret, og etter en stund vil hørselen bli ytterligere nedsatt på øret der man hører dårlig, forklarer audiografen. – Hvis man har nedsatt hørsel på begge ører, vil hjernen etterhvert belage seg på signaler fra andre sanser – slik som for eksempel synet. – Mange begynner å lese på leppene. Det er nå satt i gang en stor studie som skal undersøke forholdet mellom demens og dårlig hørsel. Hvis man hele tiden må konsentrere seg om å høre, konsentrerer man seg mindre om å huske, sier Heidi.

I boken «Hørselstap- stress og mestring,» av hørselsforsker Kathrine Cecilia Williams» fremkommer det blant annet at den som hører dårlig må bruke korttidshukommelsen mer aktivt enn de som har normal hørsel, noe som svekker evnen til å ta inn ny informasjon. Forskningen viser at åpenhet om hørselshemming vil ha en stressreduserende effekt, og at ikke minst vil det være mulig å få tilrettelagt en arbeidshverdag som man har krav på.

Det er ikke til å komme fra at det er en estetisk barriere for mange kvinner å begynne med høreapparat. Ofte er det ikke bruken av høreapparatet som er det verste, men bekymringen for at folk skal se det.

– Men det syns jo ikke, det er bare en liten tråd som går inn i øret. Det er ingen som har sett eller spurt om jeg har høreapparat. De aller fleste blir faktisk veldig overrasket, sier Bente Chapman begeistret. 

Sabatier Olne, Bente Chapman, HØR

Oppfordring: – Begynn med høreapparat og og hold deg ung! Både audiograf Heidi Sabatier-Olne (t.v.) og Bente Chapman kan skrive under på det. 

© Svein Finneide

På HØR viser Heidi Sabatier-Olne frem det siste innen utviklingen av høreapparater: Bittesmå duppedingser som har omtrent samme størrelse som en øredobb, og for ytterligere å skjule apparatet, kan man velge samme farge som håret.

– Det er ikke til å komme fra at mange vil skjule at de har apparat, men i dag går jo nesten alle med noe i øret uansett - enten musikk eller telefon. Med de nye apparatene kan man høre på musikk og lydbok, og telefonen kan kobles direkte til apparatet. Hvis du må bruke apparat, syns det nesten ikke.

Briller er blitt en del av et image – mange bruker jo til og med briller uten styrke. Å gjøre høreapparatet til en del av et image er drømmen til gründeren bak HØR, Harald Næs.

– Det finnes apparater i sprakende gilde farger som for eksempel knæsj rosa, men det er nok fortsatt et stykke igjen til folk ønsker å vise frem apparatet sitt på samme måte som briller, som en del av et antrekk eller et image sier Heidi Sabatier-Olne.

HØR er et privat tilbud om veiledning og hjelp for folk med nedsatt hørsel. Ellers er det audiografer tilknyttet en rekke øre/nese/-halsleger. Men som mange andre spesialister, har de ofte lange ventelister. Der kan pasientene få gratis høreapparater gjennom NAV, men det tar lang tid, og har du først fått et apparat, må du vente flere år før du får et nytt. Utviklingen når det gjelder høreapparater går fort, det skjer forbedringer hele tiden, så det kan bli lenge å vente på en forbedret utgave.

Forøvrig ser det ut til at mange fastleger ikke tar dårlig hørsel på alvor.

– En periode hadde jeg ikke fastlege, så det ble sporadiske besøk hos leger som ikke kjente meg eller historien min. Da jeg fortalte at jeg hørte dårlig, fikk jeg stort sett skuldertrekk – det var ikke så mye å gjøre med det. Da ble det heller ikke til at jeg forsøkte å komme inn hos en spesialist – for så å komme meg til en audiograf og få høreapparat gjennom NAV, sier hun.

– Ja, man må gå til fastlegen, få henvising til en spesialist som har en audiograf for så å få tatt de nødvendige tester. Det kan ta lang tid, forklarer Sabatier-Olne. 

Høreapparat

Stadig flere rammes av hørselstap, og i 2020 regner man med at en million nordmenn har en hørselshemning.

© Svein Finneide

– Det er blitt mer fred i heimen etter at jeg nå kan se på TV med mannen min uten at lyden er altfor høy, forteller Bente Chapman. – Med de nye apparatene kan man nemlig styre hvilke lyder man tar inn - om det er lyd forfra, fra siden – om det er TV eller om hun er på restaurant. Er det mye støy ute, kan det lett bli ubehagelig å ha på apparatene, og da er det bare noen klikk på telefonen for å slå det av.

HØR håper at flere i større grad vil bruke produkter som ikke bare hjelper deg til å høre bedre, men som kan gjøre hverdagen enklere. Når alt kommer til alt, er vel de fleste være enige om at det er bedre enn å høre hva folk sier, enn at de ser en liten tråd som ligger i øret. Hvis de ser den...

Kanskje er du også interessert i...