Spis deg fri fra diabetes 2

Riktig kosthold kan gjøre deg frisk fra diabetes 2.

23. oktober 2013 av Tone Solberg

At diabetes 2 er en reversibel sykdom er Tone Hunstad ett av mange eksempler på. Fire år etter at hun fikk konstatert sykdommen, ble diagnosen strøket fra journalen. Alt takket være egeninnsats og gode støttespillere.

Se Dr. Lindbergs råd til kosthold og livsstil nederst i artikkelen.

I Tone Hunstads familie var det ingen som hadde hatt diabetes tidligere. Det var også en tilfeldighet at sykdommen ble oppdaget. Ved et besøk hos fastlegen våren 2007, mente legen at det var lenge siden det var tatt blodprøve av henne. Han ville gjøre det ”for sikkerhets skyld”.
- Jeg hadde knapt rukket å komme meg på jobben, før jeg fikk telefon med beskjed om å komme tilbake for utvidet prøve neste dag. Den viste at jeg hadde diabetes type 2, minnes Tone.


Tone mener at hun nok hadde hatt diabetes en stund før sykdommen ble oppdaget. Hun hadde lenge følt seg slapp og tappet for energi, men skrev det på kontoen for den prisen man må betale når man kombinerer en lederjobb i full stilling med familie. Tone hadde i en årrekke vært avdelingssykepleier ved avdeling for kompleks epilepsi ved Oslo Universitetssykehus i Sandvika. Med dette hardkjøret syntes hun ikke det var merkelig om det kom en reaksjon.
- Heldigvis har jeg alltid hatt god helse. Ryggen kranglet innimellom, men hvem opplever ikke det i mitt yrke?

Etter at diabetes type 2 var konstatert, ble Tone Hunstad satt på medisin for å få senket blodsukkeret. Bivirkningen var mye ubehag. Det var vanskelig å regulere medisinene til passe dose. Da ble blodsukkeret for lavt, og Tone fikk ofte føling. På høsten ble hun satt på insulin. Først var det tilstrekkelig med én injeksjon om dagen, etter hvert måtte hun øke dosen. Med insulin ble hun kvitt følingene, men blodsukkeret ble aldri helt bra. Hun var fornøyd så lenge hun klarte å holde det under 10 og ikke hadde sukker i urinen. For å ha kontroll, målte hun blodsukkeret mange ganger om dagen. Hun oppsummerer sin hverdag med diabetes type 2 slik:
- Jeg følte at jeg var fullstendig styrt av sykdommen. Dosene med insulin måtte stadig økes for å holde blodsukkeret i sjakk.

For Tone Hunstad ble juni 2011 et vendepunkt. En kvinnelig lege, iranske Dela,  vikarierte for fastlegen. Hun var svært opptatt av diabetes type 2 og hvordan sykdommen kan påvirkes av kostholdet. Hun spurte om Tone ikke hadde lyst til å gjøre noe med hele sin livssituasjon. Hun mente at Tone ved å legge om livsstilen og gå ned i vekt, kunne bli kvitt sykdommen. ”Bruk sommeren til å tenke deg om”, sa Dela da de skiltes.
En gang i juli ringte diabetessykepleier Hege Barhaughøgda fra dr. Lindbergs klinikk. Med henne avtalte Tone en time i august. Da startet hun på den lavkarbo­dietten som dr. Fedon Lindberg har tilrettelagt for pasienter med diabetes type 2. Dette er et matregime som også er fettfattig, så vektreduksjonen går ganske raskt. Etter en måned kunne Tone halvere dosen av insulin. I november kuttet hun helt ut insulinet, og gikk over til en ny type tabletter. I februar 2012 kunne hun også kutte ut tablettene. To måneder senere slettet fastlegen diagnosen diabetes 2 fra journalen hennes.
Om den endringen som har funnet sted, har Tone bare én ting å si: - Jeg føler at jeg har fått et nytt liv.

Tone legger imidlertid ikke skjul på at hun måtte være ganske streng mot seg selv. Det var ingen rom for utskeielser. Etter tidligere å ha vært en ”lyst-trener”, ble hun nå systematisk. Fortsatt forsøker hun å komme seg innom treningssenteret tre ganger i uken. Seks-sju måneder etter den første timen hos sykepleier Hege, hadde hun gått ned rundt 20 kg. Den vekten har hun holdt siden.
- Ennå har jeg noen kilo igjen, og de er tyngre. Men de skal også bort. Dette dreier seg om en livsstilsendring, og den varer livet ut, forsikrer den viljesterke damen.
Bortsett fra en daglig skive med lavkarbo-brød, spiser hun ikke brød, pasta eller ris. Det er ytterst sjelden at hun rører alkohol. En sjelden gang unner hun seg et lite kakestykke. Til gjengjeld spiser hun rikelig med egg, kylling, vilt og andre rene kjøtt- og fiskeretter. Kjøleskapet er til enhver tid så fullt av grønnsaker at ektemannen hevder at det må gressklipper til når det skal ryddes.
Ektemannen Erling er forøvrig bare én av dem hun roser - og takker - for fantastisk støtte på veien mot en diabetesfri hverdag.
- Uten ham, min lege Dela og sykepleier Hege, hadde jeg aldri klart denne snuoperasjonen, konkluderer hun raust.

Dr. Fedon Lindbergs råd

• Legg om til et kosthold basert på ”smartkarbo”, det vil si matvaner som er basert på den opprinnelige middelhavskosten. I praksis er det en type kosthold som ikke belaster blodsukkeret, og som er rikt på plantemat og fargerike grønnsaker. Et daglig inntak av nøtter og rikelig med belgfrukter (som erter, bønner, linser) er gunstig. Vær forsiktig med hvitt mel og annen stivelsesrik føde. Unngå sukker så mye som mulig.



• Fysisk aktivitet bedrer cellenes følsomhet for insulin. Kondisjonstrening øker forbrenningsevnen i musklene du har, mens styrketrening vedlikeholder og øker muskelmassen. Begge deler er like viktig for å bidra til at kroppen nyttiggjør seg glukose i blodet.

• Stress betyr at kroppen skiller ut mer av hormonene adrenalin og kortisol - som igjen øker frigjøring av lagret blodsukker fra leveren. Så øker insulinproduksjonen for å kompensere, og en ond sirkel som bidrar til økt insulinresistens og økt risiko for diabetes 2, holdes ved like.  

• Røyking er helsefarlig for alle, og definitivt for dem som lider av insulinresistens/diabetes 2. Den økte oksidasjonen ved røyking, påvirker absolutt alle celler i kroppen, også de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.

Dr. Kari Limas råd:

• Det vesentlige er å legge om livsstilen. Fra fastlegen vil du få de nødvendige  medisiner som bidrar til å få kontroll på blodsukkeret.

• Den beste medisinen er likevel å gå ned i vekt og mosjonere. Det viser seg at insulinet virker bedre når musklene er i bruk og blir varme. Stillesittende arbeid er noe av forklaringen på diabetes-bølgen.  

• Bukspyttkjertelen produserer hele tiden litt insulin. Spis regelmessig, og ikke la det gå så lang tid mellom måltidene. Ikke vent til du er så sulten at du bare gafler innpå.  

• Det er viktig å spise små mengder av gangen slik at cellene ikke blir utfordret så mye per måltid.  

• Holde deg unna hurtigmat, søtsaker og raske karbohydrater. Rent sukker får blodsukkeret til å stige meget raskt.

• Spis dagens siste måltid relativt tidlig på kvelden.

 

En brus om dagen ...

I vår ble det lagt frem en undersøkelse til ettertanke for alle som er glad i søte leskedrikker: for hver boks med brus du inntar daglig, øker du risikoen for å utvikle diabetes type 2 med 22 prosent. Dette til sammenligning med den gruppen som bare unner seg en brus i måneden.
Undersøkelsen bygger på helseinformasjon om 350 000 mennesker i åtte europeiske land, og ble ledet fra Imperial College i London. Sammenhengen mellom diabetes og brusdrikking var klar, mens det ikke lot seg gjøre å påvise noen sammenheng mellom høyt inntak av fruktjuice og sykdommen.

Det viktige fiberet

Fiber virker balanserende på blodsukkeret. Diabetikere anbefales derfor å inkludere fiber i alle dagens måltider. Ifølge dr. Fedon Lindberg bør en person med diabetes 2 få i seg minst 40 gram fiber i løpet av en dag. Dette kan være vanskelig å få gjennom kosten alene. Lindberg anbefaler derfor tilskudd som kan blandes inn i den vanlige maten. Eksempler på dette er pulver av konjakrot, inulin og loppeskallfrø (fiberhusk). Fibertilskuddene fås kjøpt i helsekostforretninger.

Nyttige nøtter

Forskerne har lenge fremhevet nøttenes gode innflytelse på helsen. I forhold til diabetes type 2 står valnøtter i særklasse. Valnøtter er rike på flerumettede fettsyrer og alfalinolensyre, som kan karakteriseres som ”mor-fettsyren” til omega 3-fettsyren.
Til sammen nærmere 130 000 kvinner deltok i to ulike studier som hadde som mål å undersøke forbindelsen mellom valnøtter og forekomsten av diabetes 2. Kvinnene ble fulgt opp gjennom en periode på ti år. Det oppløftende resultatet var at risikoen ble redusert med 15 prosent blant dem som spiste én porsjon valnøtter i uken, mens to porsjoner i uken ga utslag på 21 prosent. En porsjon tilsvarer 28 g valnøtter.

Kanskje er du også interessert i...