Vi har alle sagt det en eller annen gang. «Ikke si at jeg har sagt det, men ...» Og så har vi servert en historie vi egentlig ikke kunne garantere var hundre prosent sann – men den var bare for god til ikke å fortelle videre.
Hvorfor? Psykolog Cathrine Moestue mener at det å spre rykter handler om å lære seg kodene vi trenger for å fungere sammen med andre.
– Vi liker mennesker som har samme holdninger som oss selv, og å dele eksklusiv informasjon sier noe om vår sosiale status. Vi sprer rykter fordi vi sprer informasjon, et rykte er jo informasjon om en annens oppførsel, sier hun. Mesteparten av tiden vi snakker sammen, snakker vi nemlig om andre mennesker. Ryktespredning er normalt, og alle gjør det. Det styrker våre sosiale bånd med andre.
–Hvis vi lytter til sladder, kan vi oppdage hva andre synes er uakseptabelt og hva som er ok, slik at vi lærer de sosiale spillereglene, sier hun.
Forskere har studert ryktespredning i mange grupper og på tvers av kulturer, og oppdaget at vi kan bruke så mye som to tredjedeler av tiden vår til sladring. Det viser seg dessuten at menn elsker det like mye som kvinner. I utgangspunktet er altså ryktespredning nøytralt, men intensjonen til avsender og sannheten i innholdet avgjør om det er sunn eller usunn sladder.
RYKTESPREDNING
Ifølge psykologen sladrer mennesker for å knytte seg til hverandre gjennom å utveksle informasjon andre kan ha nytte av. Når vi bruker ordet «sladder», tenker vi ofte på ondsinnet ryktespredning fra en som har behov for å hevde seg selv eller som er sjalu, men sladder kan også være nyttig og bra.
– Vi investerer i andre mennesker ved å gi dem eksklusiv informasjon, og dette er ikke nødvendigvis bare negativt. Vi må selv ta ansvar for å forstå forskjellen mellom sunn og usunn sladder, sier hun.
Psykologen mener imidlertid at det ikke går an å sikre seg hundre prosent mot usunn ryktespredning. Når vi snakker om ondsinnet sladder, har det gjerne flere elementer ved seg, som at noe av det som blir sagt er løgn eller sterkt overdrevet, at det blir sagt i en situasjon hvor det er unaturlig at temaet kommer opp. Eller at ryktesprederen er mest opptatt av å oppnå fordeler, ofte på andres bekostning.
– Hvis en person bevisst lyver om en annen i en situasjon for kun å oppnå egne fordeler, har vi med en rimelig kynisk person å gjøre. Det hender at vi møter på slike gjennom livet, sier Moestue.
Det er i utgangspunktet lite man får gjort med andres måte å kommunisere på, og andres holdninger til sladder. Har du en kollega som mesker seg med siste nytt fra kontorfellesskapet i tide og utide, er det i utgangspunktet ikke ditt ansvar å oppdra ham eller henne. Og arresterer du dem for sladdervirksomhet, kan det godt hende at det er du som blir temaet rundt kopimaskinen neste gang. Derfor bør du gå varsomt frem, og ikke snakke nedlatende eller fordømmende til ryktesprederen.
Det er imidlertid flere ting du kan gjøre for ikke å bli dratt inn i ryktespredningen selv, blant annet at du på en høflig måte kan spørre om hvor de har fått informasjonen fra og hvor sannsynlig det er at det de sier er sant. Hvis de ikke kan garantere for sannhetsinnholdet, kan du be dem om å la være å si det videre før alle fakta i saken er på bordet. Gi også beskjed om at slike rykter kan gjøre stor skade for personen det gjelder. Hvis du selv har informasjon som kan avkrefte ryktet der og da, så se dem rett inn i øynene og si «Det vet jeg ikke er sant fordi...».