Slik bør du håndtere rykter og sladring

Vi har alle sagt det en eller annen gang. «Ikke si at jeg har sagt det, men ...» Og så har vi servert en historie vi egentlig ikke kunne garantere var hundre prosent sann – men den var bare for god til ikke å fortelle videre.

Hvorfor? Psykolog Cathrine Moestue mener at det å spre rykter handler om å lære seg kodene vi trenger for å fungere sammen med andre.

– Vi liker mennesker som har samme holdninger som oss selv, og å dele eksklusiv informasjon sier noe om vår sosiale status. Vi sprer rykter fordi vi sprer informasjon, et rykte er jo informasjon om en annens oppførsel, sier hun. Mesteparten av tiden vi snakker sammen, snakker vi nemlig om andre mennesker. Ryktespredning er normalt, og alle gjør det. Det styrker våre sosiale bånd med andre.

–Hvis vi lytter til sladder, kan vi oppdage hva andre synes er uakseptabelt og hva som er ok, slik at vi lærer de sosiale spillereglene, sier hun.

Forskere har studert ryktespredning i mange grupper og på tvers av kulturer, og oppdaget at vi kan bruke så mye som to tredjedeler av tiden vår til sladring. Det viser seg dessuten at menn elsker det like mye som kvinner. I utgangspunktet er altså ryktespredning nøytralt, men intensjonen til avsender og sannheten i innholdet avgjør om det er sunn eller usunn sladder.

RYKTESPREDNING

Ifølge psykologen sladrer mennesker for å knytte seg til hverandre gjennom å utveksle informasjon andre kan ha nytte av. Når vi bruker ordet «sladder», tenker vi ofte på ondsinnet ryktespredning fra en som har behov for å hevde seg selv eller som er sjalu, men sladder kan også være nyttig og bra.

– Vi investerer i andre mennesker ved å gi dem eksklusiv informasjon, og dette er ikke nødvendigvis bare negativt. Vi må selv ta ansvar for å forstå forskjellen mellom sunn og usunn sladder, sier hun.

Psykologen mener imidlertid at det ikke går an å sikre seg hundre prosent mot usunn ryktespredning. Når vi snakker om ondsinnet sladder, har det gjerne flere elementer ved seg, som at noe av det som blir sagt er løgn eller sterkt overdrevet, at det blir sagt i en situasjon hvor det er unaturlig at temaet kommer opp. Eller at ryktesprederen er mest opptatt av å oppnå fordeler, ofte på andres bekostning.

– Hvis en person bevisst lyver om en annen i en situasjon for kun å oppnå egne fordeler, har vi med en rimelig kynisk person å gjøre. Det hender at vi møter på slike gjennom livet, sier Moestue.

Det er i utgangspunktet lite man får gjort med andres måte å kommunisere på, og andres holdninger til sladder. Har du en kollega som mesker seg med siste nytt fra kontorfellesskapet i tide og utide, er det i utgangspunktet ikke ditt ansvar å oppdra ham eller henne. Og arresterer du dem for sladdervirksomhet, kan det godt hende at det er du som blir temaet rundt kopimaskinen neste gang. Derfor bør du gå varsomt frem, og ikke snakke nedlatende eller fordømmende til ryktesprederen.

Det er imidlertid flere ting du kan gjøre for ikke å bli dratt inn i ryktespredningen selv, blant annet at du på en høflig måte kan spørre om hvor de har fått informasjonen fra og hvor sannsynlig det er at det de sier er sant. Hvis de ikke kan garantere for sannhetsinnholdet, kan du be dem om å la være å si det videre før alle fakta i saken er på bordet. Gi også beskjed om at slike rykter kan gjøre stor skade for personen det gjelder. Hvis du selv har informasjon som kan avkrefte ryktet der og da, så se dem rett inn i øynene og si «Det vet jeg ikke er sant fordi...».

Dessverre er det sånn at ingen av oss er immune mot å sladre eller å bli fristet til å fortelle en god historie. Vi står alle i fare for å spre rykter på ett eller annet tidspunkt. Derfor er det viktig at vi ikke fordømmer andre som gjør det,men at vi er modige nok til å si ifra på en tydelig måte. For det å ikke motsi et rykte kan være like skadelig som at du sprer det videre.

– Noen mennesker gjør ingenting når de får høre sladder fordi de ikke helt vet hva de skal si og fordi det er ubehagelig å si noe der og da. Denne strategien skaper ofte en «tap-tap»- situasjon for begge parter. Andre moraliserer over det som skjer og reagerer ved å bli sinte på vedkommende, og dette skaper bare en «jeg vinner – du taper»-situasjon.

Moestue mener dette hjelper lite i forhold til ryktespredning. Sinne blir ofte mer vann på mølla for den som sladrer.

– Det tredje alternativet er å være tydelig, men høflig. Vi trenger ikke selv bli «slemme» eller moraliserende bare fordi vi ser at andre er det. Først da kan vi sette en stopper for usanne rykter og selv være et godt eksempel.

Er du konfliksky? Her tipsene som hjelper!
 

FLEIP ELLER FAKTA?

Du er på fest med noen som kjenner kjæresten til venninnen din, og får vite at han har vært utro. Informasjonen kommer fra pålitelige kilder, og den som serverer ryktet har tilsynelatende ikke noe å vinne på å videreformidle historien. Hva gjør du? Ringer du svinepelsen og forlanger at han legger alle kort på bordet? Forteller du det til venninnen din ved første og beste anledning? Eller holder du kjeft og håper at ryktet når henne via andre enn deg?

Moestue foreslår at du stiller deg selv ett enkelt spørsmål: «Hva skulle du ønske at andre hadde gjort mot deg, hvis situasjonen var omvendt?». Hadde du ønsket at venninnen din ringte deg og fortalte om ryktet med én gang hvis det var din svinepels som hadde vært ute og svingt med svansen?

– En slik situasjon krever ettertanke og kloke grep, så jeg ville nok ikke fortalt det før jeg var rimelig sikker på at jeg satt med faktaopplysninger. Da blir du ufrivillig kidnappet inn i andres moralske dilemmaer, og kanskje skal du heller konfrontere kjæresten hennes med hva du har hørt og si at denne hemmelig- heten kan du ikke holde borte fra venninnen din.Så kan du be ham om å si det selv,sier psykologen.

Vi kan altså påvirke andre til åpen og ærlig kommunikasjon ved å være tydelige på hvordan vi føler og tenker. Hvis den utro kjæresten velger å fortsette å lyve til venninnen din, bør du fortelle henne det – for da har han brukt opp sin mulighet til å rydde opp selv.

Men: Hva gjør du dersom du blir gjort oppmerksom på at det sirkulerer sladder og usannheter om deg selv? Går amok og raser rundt for å stoppe ryktene, eller sitter musestille og håper på at det skal forsvinne av seg selv? Psykologen mener det er viktig å besinne seg, selv om det kan føles både urettferdig og vondt i øyeblikket.

– Det aller viktigste er å forsøke å utsette den umiddelbare reaksjonen og ikke å handle på den første følelsen du får. Den dagen det oppstår vil vi med sikkerhet reagere negativt og få hevnlyst. Eller bli så sinte at vi går i samme ryktefelle selv. Det er fort gjort. Det er viktig å kunne velge din egen respons og ikke bare reagere automatisk, sier hun.

Hvis noen har spredd et rykte om deg, kan du selv starte et annet rykte som er sant, med den samme stopp-effekten. Du må rett og slett flytte oppmerksomheten over på noe annet. Det er vondt å tenke på at andre snakker negativt om deg, men det beste vi kan gjøre for å unngå dette er å behandle andre mennesker bra og si unnskyld hvis vi gjør noe vi angrer på.

– Personlig synes jeg det hjelper å tenke på at andre mennesker har lov til å tenke og mene hva de vil om meg, men at jeg har lov til å velge min respons til dem, sier hun.

Slik finner du nye, gode vennskap i voksen alder.

SLIK TAR DU KONTROLLEN HVIS NOEN SLADRER OM DEG:

1. Hvis det er sant: Publiser ryktet på Facebook eller Twitter, eller blogg om det selv. Hvis du offentliggjør denne «eksklusive informasjonen», har ikke ryktemakerne lenger noe å sladre om.

2. Ikke vær kritisk mot dem som sladret – en konflikt vil bare få ryktet til å spre seg lenger. Hold hodet kaldt mens du tydelig sier ifra at du ikke liker det de har gjort, og unngå å snakke med dem om dine private saker i fremtiden.

3. Rykter trives i et miljø av usikkerhet – så ikke spill dum eller lat som du ikke vet hva ryktesprederne snakker om. Hvis 10 prosent av ryktet har noe sant i seg, så innrøm det – og vinn tilbake din troverdighet. Forklar hvorfor de resterende prosentene ikke er sanne på en saklig måte.

4. Undersøk og følg ryktet fra person til person så langt du kommer tilbake, og be dem slutte med å spre usannheter. Dette vil ikke nødvendigvis stoppe ryktet, men det vil forebygge sladring i fremtiden. Den som startet ryktet vil forvente at du vil konfrontere dem hvis de sladrer om deg en annen gang.

5. Det er vanskelig å ha sinnsro nok til å akseptere det vi ikke får gjort noe med og mot til å gjøre noe med det vi kan. Ta kontroll: Stopp opp og tenk. Ikke gjør noe overilt, men vent til hjernen er påkoblet og du har et mentalt fokus for å løse problemet.