Guttene ville nok bli skuffet hvis de fikk tilgang til innholdet i jentenes dagbok. De ville riktignok funnet noen ord om romantikk, men hovedinnholdet ville antagelig være skuffende mye om venner, venner, venner. Skuffende for dem – men klokt av jentene! Ordene på sidene ville tematisere: Hører jeg til? Føler jeg fellesskap? Kan jeg le med henne? Kan jeg være syk sammen med henne? Har jeg en «My Person»? Skal vi kimse av vennefølelser? Kalle det typiske venneintriger? Nei; Gode vennskap er en av livets viktigste kvaliteter. Et sted vi hører til, utvikler sosial forståelse og skaper et fellesskap. Hva kjennetegner egentlig et vennskap? Kan man bli venner med hvem som helst? Hvordan oppstår det? Hvordan slutter det? – og hvorfor er det så viktig?
Fra øyeblikket vi møter jordmorens hender er vi «tunet» inn på å søke nærhet med andre mennesker. I starten betyr trygghet og nærhet med foreldrene mest. Fra treårsalderen skyter interessen for jevnaldrende fart; den gryende vennskapsinteressen. Foreldrene representerer fortsatt den trygge kloke basen, kanskje gjennom hele livet, mens opplevelsene, utforskingen, intrigene og hemmelighetene deles mellom jevnaldrende. Mens foreldrerelasjonen er en typisk ujevn relasjon hvor partene har ulike roller, bærer vennskapsrelasjonen preg av gjensidighet og likeverdighet. Det er mye vi ikke kan velge i livet: Vi kan ikke velge hvilke foreldre vi skal ha, hvilken rolle vi får i familien – ei heller den overordnede kulturen i hjemmet (hva man typisk snakker om rundt middagsbordet, holdninger og verdier). Men med vennskap begynner våre selvstendige sosiale valg å åpne seg, og det er her virkelig selvutvikling blir synlig. Venner er viktige for utvikling av identiteten – den såkalte horisontale identitetsutviklingen. Hvem er barnet i sin sosiale verden utenfor hjemmet? Hvem velger ungdommen å bruke tid med? Hvem har du mistet på veien og valgt som voksen? Det er ikke tilfeldig hvem vi velger – vi søker relasjoner hvor vi kan speile oss og utvikle oss. Derfor viser valgene noe om hvem man kjenner seg selv som. Nye utviklende roller kan tre frem. Mens man i familien kanskje har rollen som «lillesøster» – som vet så lite – kan man i den sosiale store verden skaffe seg mer en mer helhetlig identitet, som den jevnbyrdige. Selv om vi kan velge våre sosiale relasjoner fritt, vil venner nokså ofte passe godt med holdninger og verdier lært i barndomshjemmet. Men dersom du er eplet som falt langt fra stammen, har du sikkert oppdaget at venner er enda mer viktige for akkurat deg!
Jeg har spurt mine venner, mine barn og mine klienter om hva de definerer som kjernen i vennskapene sine. Det som går igjen er: En venn er en jeg kan stole på, en jeg kan ha det gøy sammen med og en som støtter og inspirerer meg. Min barneskolelærer sa en gang: En god venn er den som blir stående når alle de andre har gått. At jeg husker det fortsatt viser at han traff en nerve.
Det er ikke bare det å være snill og lojal som er viktig, det er også det å ha et fellesskap sammen. Vi trenger å se oss selv i den andre. I psykologien er det et kjent fenomen at like barn leker best. 16-åringen som bor i villaen oppi åsen, med fet arv i sikte, blir sjelden bestevenn med hun fra blokka med piercing i nesa. Grusomt? Vel, det er et gjensidig valg. De vil som oftest ikke kjenne seg igjen i hverandre. Du tenker sikkert at dette med likhet ikke gjelder deg og dine venner? At du har venner som er helt ulike deg? Der du ser det unike mangfoldet (takk og lov), vil statistikere se: lik hudfarge, likt kjønn, lik sosioøkonomisk status, lik intelligens, like interesser og like adresser.
Noen ganger fører imidlertid skjebnene ulikheter sammen. To jenter fra hver sin vennegruppe mister sine mødre i kreft – og finner hverandre i sorgen. To ulike gutter blir venner til alles overraskelse, de har funnet noe viktig – de forstår hverandres liv med alkoholisme i familien. I boken Tusen strålende soler (2007) skildrer Khaled Hosseini dette temaet. Her blir to svært ulike kvinner ført ufrivillig sammen. Etter hvert utvikles et rørende vennskap, som forfatteren beskriver med all sin pennekraft. Når venner blir venner grunnet felles skjebne kan styrke oppstå, et bånd som gir håp; jeg er ikke alene her i verden.
Livet blir imidlertid sjelden helt etter boka. Den sosiale prosessen kan by på store utfordringer og skape sosialt stress. Noen vokser opp i vanskelige familiesituasjoner som svekker selvtilliten i sosiale settinger, som gjør at man velger dårlige vennskapsrelasjoner eller ikke skaper noen. Andre vokser opp med jevnaldrende som ikke er greie, som driver med mobbing og utestenging. Noen har utfordringer, sykdom eller funksjonshemning som gjør at andre ikke definerer dem som en potensiell vennekandidat. Det er så lett når kjemien stemmer. Når de to jentene på åtte år henvender seg til hverandre med blikk og smil, initiativ og omsorg. Det er så sårt når ingen ser din vei, og ingen spør akkurat deg om å leke, og du ikke helt vet hvordan du skal få venner. Jeg kjenner folk som stoler mer på hunden sin enn på andre jenter.
Det å kjenne på venneløshet og utestenging er blant de mest smertefulle erfaringene barn og voksne forteller om. Jeg kommer til å si dette med én gang, og jeg vil gjenta det: sosial kompetanse er en ferdighet. Som alle andre ferdigheter kan den utvikles og læres opp! Er du svak i matte, skal du passivt akseptere det? Har du dysleksi, skal du slippe norsk? Eller skal det ses på som en utfordring, som trenger gode tiltak? Svaret vet du. Akkurat det samme gjelder for sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om evnen til å forstå hva som foregår i og mellom mennesker, og samtidig ha en selvtillit på at man kan bidra og tilpasse seg for å få god lek, samtale eller opplevelse. I vennskap er det viktig med god kommunikasjon. Sosial kompetanse handler ikke om man er utadvendthet eller innadvendt. Noen av de mest introverte menneskene kan være ytterst sensitive og sosialt behagelige, de har bare behov for å skjerme seg mer enn den ekstroverte. Sosial kompetanse kan læres, selvtillit kan utvikles.
Dersom du har dårlig selvtillit på vennskap, kjenner deg sårbar fordi du har erfart vennskap uten den støttende kvaliteten, er dette et sårbart tema. Jeg tenker at det er viktig å starte med seg selv. Hvis du ser ned på deg selv og tenker at du ikke er noe særlig tess, skal det en del til for at du tør å henvende deg til andre. Liker du seg selv, og tenker at du har noe fint å bidra med, vil du komme lenger enn hvis du trekker deg inn i deg selv og vekk fra de andre.
Livet byr på forandringer, hele tiden. Vi utvikler oss, vi flytter, vi får barn, vi blir syke, vi blir par, vi blir enslige, vi jobber og bytter jobb. Nøkkelen til et godt liv er faktisk ikke å være best, men å være fleksibel. Ved å godta at livet handler om endring, blir man mer fleksibel. Vennskap endrer seg også over tid. Det er naturlig at man trenger nye venner i nye faser, at man vokser fra hverandre og kanskje sammen igjen. Det er som regel litt sårt når man mister kontakt, men det er likevel naturlig. Når den ene tar mindre og mindre kontakt er det verdt å spørre seg om vennskapets status. Om vennen har det vanskelig, eller om vennen er mye opptatt med annet. Dersom vennskapet er mindre og mindre aktivt, kan tiden være kommet for å tilpasse seg, ved å finne seg nye. Det er like mye en spennende prosess, som en sår prosess. Ja takk, begge deler – som en kjent bjørn pleier å si.
FAKTA OM VENNSKAP
1. Vennskap er sunt for helsen.Ja, til og med nevrobiologer hyller vennskapseffekten på kromosom-nivå!
2. Venner kommer og venner går, men det som består må være det å søke noen jevnbyrdige nære.
3. Like barn leker best – men skjebnen kan føre ulikheter sammen.
TIPS
1. Trenger du nye venner? Det krever planlegging, tålmodighet, vennlighet og en dose modighet – på utvalgte, gode arenaer! Velg arenaer du trives på, dersom du elsker film – meld deg inn i en filmklubb, dersom du elsker bøker – meld deg inn i lesesirkel. Det viktigste er å være proaktiv, ikke vente på at andre skal banke på døren din.
2. Har du sosial angst? En angst for at andre skal mislike deg, at du skal dumme deg ut, høye sosiale krav til deg selv og høye standarder? Jeg råder deg til å søke hjelp hos psykolog for dette, det kan gi god effekt!
3. Det er 9 millioner sykler i Beijing, synger Katie Melua. Jeg følger opp med: Det er tusenvis av venner der ute som du ennå ikke har møtt, som kan inspirere deg og kjenne seg igjen i deg.
