Det er aldri for sent å blomstre

Selv om sola skinner og badevannet er på det varmeste, pakker mange sommeren sammen, setter strandkurven i skapet, rydder bort sommerkjoler og sandaler. Det spiller ingen rolle om gradestokken viser tjue pluss, nå er det høstklær som gjelder. Akkurat som sommer er noe vi har mer enn nok av. At tre sommermåneder er litt mye. Vi klarer oss da fint med to.

Det virker som om høsten ikke kan komme fort nok, og vi lar være å ta imot det sommeren fortsatt kan gi. Men når vi tjuvstarter høsten, blir vinteren så mye lenger enn nødvendig.

Slik er det også med livets sommer og høst. Så fort vi bikker et nytt tall, er det lett å tenke og tro at den beste delen av livet er over.

Jeg skulle så gjerne ...», sier mange. «Men nå er det for sent ...» Kanskje gjør også du det i blant, og tenker på årene som har gått, valgene du har tatt, valgene andre tok som også fikk betydning for ditt liv.

Tid som forsvant i feil jobb, feil utdanning eller feil armer. Tiden du sløste på det som ikke ga deg noe. Penger du øste bort på ting du likevel kastet. Kroppen som du brukte som søppelkasse. Og du tenker kanskje at nå er det både vanskelig og for sent å gjøre forandringer.

Men der tar du feil.

Det er aldri for sent å blomstre. Den greske filosofen Aristoteles var opptatt av menneskets blomstring. Han mente blant annet at vi blomstrer når vi finner mening, utfordrer og utvikler oss selv.

Etter hvert som du legger år av livet bak deg, må du akseptere at det ikke lenger er forsommer verken på kalenderen eller i eget liv. Ansiktet ditt vil aldri bli tjue år igjen. Det bærer spor av livet du har levd.

Kroppen din bærer spor av alt du har båret.

Og sjelen din bærer spor av alt du opplevd til nå.

Se det vakre i disse sporene, selv om ikke alt har gjort deg godt, se dem som tegn på erfaring og utvikling. Bær sporene med stolthet, og bruk dem til å folde deg ut som en sensommer-blomst!

For nå er det tid og mulighet for å bringe frem de dype fargene og sjatteringene du bærer i deg. Talenter og interesser du kan ha holdt inne med, eller som har trengt tid på å utvikle seg.

Kanskje du først nå har mulighet til å dyrke dem frem?

Kanskje har du opparbeidet deg kunnskap og kompetanse som gjør at du nå kan blomstre vel så vakkert og mer inspirerende for andre, enn det du kunne i tidligere år. Den gang visste du jo ikke alt du vet nå. Da våget du kanskje heller ikke helt å folde deg ut. Kanskje var du mer opptatt av hvordan andre mente du skulle blomstre, enn hvordan du selv kjente for å uttrykke deg.

Det kan også ha tatt tid å finne den jorda og den næringen du trenger for å blomstre. Har du ikke helt funnet det ennå, så ikke gi opp. En gartner vil aldri si at det er noe galt med en plante som ikke blomstrer. Hun vil spørre seg om blomsten har den rette næringen og jordsmonnet. Så spør deg selv:

Hva trenger jeg for å blomstre? Står jeg i riktig jord? Har jeg riktig næring?

Jorda du står i, er rammene som omgir deg. Stedet du bor og husværet ditt. Steder du reiser til, fellesskap du er en del av, arbeidet ditt og nære relasjoner du lever i. Næringen er påfyll som mat og trening, hobbyer og aktiviteter, vennskap og andre relasjoner.

Gir jorda du står i deg mulighet til å blomstre? Får du riktig næring? Hvis svaret er nei, hva kan du endre på? Kanskje er det ikke alltid så store endringene som skal til for at du kan kjenne at du blomstrer. Det motsatte av å blomstre er å visne. Når visner du, og når blomstrer du?

Spør deg selv: Hva trenger jeg mer av og hva trenger jeg mindre av? Ta det mer med ro, eller mindre med ro? Mer eller mindre tid for meg selv? Trene mer eller mindre? Reise mer eller mindre? Kose meg mer eller mindre? Trenger jeg mer eller mindre plass rundt meg, eller er det helt passe slik det er? Mer, mindre eller annen mat enn jeg spiser nå? Hvilke aktiviteter gjør deg glad? Vil du utvikle videre noe du behersker litt, eller lære deg noe helt nytt?

Om du for eksempel alltid har drømt om å spille et instrument: sett i gang. Poenget er ikke å bli en rockestjerne eller den nye konsertpianisten, men at en ny utfordring bringer glede til livet ditt. Du blomstrer. Gleden du finner vil også smitte dem du omgås. At du blomstrer er bra for alle rundt deg.

Men ikke alle unner deg å blomstre. Vær mer sammen med dem som vanner deg, som gir deg tro på deg selv og ny kraft. Vær mindre sammen med dem som får deg til å henge med hodet som en visnet rose. De nære relasjonene dine er på samme tid både en del av næringen din og en del av jorda du står i. Men de er også et eget VI som både kan blomstre og visne. Både i parforhold og vennskap kan dere stille hverandre dette spørsmålet: «Når kjenner du at vi-et vårt blomstrer?» Kanskje kan dere ta opp igjen aktiviteter dere gjorde den gang dere blomstret for fullt sammen, eller dere kan finne noe nytt og utfordrende å gjøre sammen. Gå sammen om å finne den jorda og den næringen som er bra for dere sammen. Ikke tjuvstart på livets høst. Bevar sommeren inni deg. Ikke oppfør deg som om blomstringstiden er forbi, men la deg selv og andre blomstre.