Anne Beathe Tvinnereim
Alder: 47 år.
Bor: I Enebakk.
Familie: Separert, to barn på 13 og 17 år.
Jobb: Nestleder i SP, fylkesråd for plan,
klima og miljø i Viken fylkeskommune.
Sosiale medier: Facebook, Instagram og
Twitter.
Det tok 13 år fra siste fødsel til diagnose diastase.
Det var en tilstand jeg aldri hadde hørt om, sier hun.
Fortsatt er hun ganske sinna over manglende oppfølging – og kunnskap.
Anne Beathes to barn er nå 17 og 13 år gamle. Det var etter den siste fødselen hun begynte å lure på hvorfor det ikke var mulig å få magemusklene på plass. Hun klarte ikke ta sit-ups, og var ganske fortvilet da hun til slutt kom til en privatpraktiserende lege som kunne gi henne årsaken. Legen forklarte at diastase, det vil si delte magemuskler, er en ganske vanlig følge av et svangerskap. Mot slutten av svangerskapet danner det seg et mellomrom mellom de loddrette magemusklene. På fagspråket kalles det diastasis recti. Hos de fleste kommer magemusklene sammen igjen i løpet av noen uker etter fødselen, men hos enkelte vedvarer spriket mellom musklene.
Det var det som skjedde med Anne Beathe.
Hos meg viste det seg å være seks–sju centimeters sprik mellom musklene, forteller hun.
– En ting er at dette er en tilstand hvor jeg ikke klarte å finne magemusklene mine da jeg trente, verre er det at det også kan medføre ryggplager. En sterk magemuskulatur er en forutsetning for at ryggen skal kunne fungere som den skal.
Etter tross alt og endelig å ha fått en diagnose, erfarte Anne Beathe at hun befant seg innenfor en svart flekk på helsevesenets kunnskapskart. Den eneste løsningen på hennes problemer var en operasjon, såkalt bukplastikk. Inngrepet går ut på å sy sammen bindehinnene rundt de muskelbukene som har sklidd for langt fra hverandre, og magemusklene strammes opp. Anne Beathe måtte betale operasjon fra egen lomme, og den var dyr.
– For å få offentlig støtte til inngrepet må man kunne dokumentere at tilstanden har negative helsekonsekvenser, sier hun oppgitt, og fortsetter:
– Hvordan skal man kunne dokumentere smertene fra en lidelse som det overhodet ikke er forsket på?
Først da hun la ut et innlegg på sin
Facebook-side, strømmet det på med
kommentarer fra kvinner i samme situasjon. Det var da hun innså at hun langt
fra er alene om lidelsen, og at det er på
høy tid å rette søkelyset mot en diagnose
som er ukjent for de fleste.
Les også: Det norske helsevesen gjør systematisk forskjell på kvinner og menn

SVART FLEKK: Anne Beathe Tvinnereim erfarte at hun befant seg innenfor en svart flekk på helsevesenets kunnskapskart.
© Svein Finneide