Hun var på fjellet og vasket dunjakke og ullundertøy etter at sjokolademelken i sekken hadde «eksplodert», da hun fikk en telefon fra den sveitsiske fjellklatreren Sophie Lavaud.
– Sjokomelk-eksplosjonen ble plutselig ikke så viktig da jeg fikk telefon fra en av verdens beste klatrere med spørsmål om jeg vil være med på teamet hennes, forteller Vibeke Andrea Sefland entusiastisk.
Kvinner som tør
Finalisten til Tara-prisen Årets modigste kvinne 2020 er en av ni kvinnelige fjellklatrere som om kort tid tar fatt på Dhaulagiri Expedition 2021, med undertittelen «Women who dare».
– Det kommer til å bli moro. Dette er utrolig erfarne klatrere, så vi kommer til å ha en veldig bra ekspedisjon. Jeg tenker ikke over at det bare er kvinner, jeg ser mest på kompetanse og erfaring, men gøy at vi er et «badass female team»! Jeg er stolt over å bli spurt om å være med.
KAPTEIN: Sefland jobber til daglig som kaptein i Forsvaret og er spesialist og instruktør i kulde og høyde på NATOs vinterutdanningssenter.
© Privat47-åringen har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner de siste 25 årene, både i Libanon, Kosovo, Tsjad, Irak, Syria, Afghanistan og Sør-Sudan. Men hun er også en av verdens mest erfarne kvinnelige fjellklatrere.
I helgen reiser hun til Nepal, der hun de neste to månedene skal forsøke å bestige Dhaulagiri i Himalaya sammen med åtte andre kvinner fra til sammen seks nasjoner. Fjelltoppen ligger 8167 moh. og er den syvende høyeste fjelltoppen i verden.
Eventyreren fra Kristiansand har tatt Seven Summits, de høyeste fjellene på alle kontinenter, og tidligere besteget fire fjell over 8000 meter: Mount Everest, Lhotse, Manaslu og Makalu. Dhaulagiri blir hennes femte – om hun når toppen.
– Så vidt meg bekjent er det bare 3 nordmenn som har nådd toppen før som ett team, det var i 2011.
Hun forteller at det betyr mye å bli spurt om å være med på en så prestisjefylt og meningsfull ekspedisjon.
INTERNASJONAL GJENG: – Jeg er med på et team med utrolig meritterte internasjonale kvinnelige klatrere, sier Vibeke.
© Privat– Og ikke minst så klatrer vi for å fremme informasjon om, samt samle inn penger til en god sak, nemlig Prayaas, en lokal frivillig organisasjon som bidrar til å øke sjansene for overlevelse av gravide og nyfødte gjennom bedre opplæring av jordmødre på landsbygda. Det er dette budskapet jeg ønsker å spre og på denne måten jeg ønske å klatre; for en god sak.
Vi har så mye i vår del av verden, og når jeg har mulighet til å spandere en tur på meg selv, ja, da føles det enda bedre og mer rett å kunne gjøre det for et godt prosjekt, sier Vibeke, som selv driver et barnehjem og en fabrikk for vanskeligstilte i Nepal samt utviklingsprosjekter i Sør-Sudan.
FRIVILLIG INNSATS: Vibeke sammen med noen av barna på barnehjemmet hun driver i Nepal.
© PrivatPå grunn av den pågående pandemien, hold hun seg innenlands og utsatte alle planlagte ekspedisjoner og utenlandsreiser i fjor. Nå reiser hun likevel ut, selv om Utenriksdepartementet fraråder unødvendige reiser.
– Jeg har tenkt mye på det, vurdert og diskutert. Og jeg har utsatt og kansellert to ekspedisjoner i løpet av pandemien. Jeg har kommet frem til at det viktigste er at jeg reiser smittefri inn til Nepal og at jeg selvsagt tar karantenen når jeg kommer hjem. Deretter er jeg glad for å kunne bidra til et land som har hatt det tungt under pandemien, siden svært mange i Nepal jobber innen turistnæringen. Og sist, men ikke minst skal jeg omsider på jobb i mitt andre hjemland: jeg driver barnehjem der som jeg nå endelig kan se til og jobbe på etter ekspedisjonen, forteller Vibeke Sefland.
Det blir også laget dokumentar om ekspedisjonen. Sveitsiske fotografer og filmfolk er med. Bare kvinner, de også.
