Modige Trude frykter store dødstall i Moria

Korona-smitte er nå bekreftet i to greske flyktningleirer. Noe av det verste som kan skje, er at viruset sprer seg til Moria-leiren på øya Lesbos. Der bor det 20 000 mennesker i en leir beregnet for 2800.

– Foreløpig er det heldigvis ikke påvist korona-smitte i flyktningleiren Moria, men det er totalt seks tilfeller av påvist smitte blant lokalbefolkningen for øvrig, og en av de smittede er død. Situasjonen i Moria er kritisk. Menneskene som bor der er redde, de frykter virus de vet vil ramme hardt, sier generalsekretær i hjelpeorganisasjonen Dråpen i Havet, Trude Jacobsen. 

Vant Tara-prisen 

Hun ble av Tara kåret til Årets modigste kvinne i 2018 for sin innsats for flyktningene i Hellas. Organisasjonen hun grunnla i 2015 har de siste fem årene jobbet med flyktninger på den greske øya Lesbos, det siste året også inne i Moria-leiren.

Dersom korona-smitte skulle oppstå i den overfylte leiren, frykter hun at det går veldig galt.

– 20 000 mennesker bor tett sammen, de aller fleste i små telt. De må stå i kø i timevis hver dag for å få mat. Over 1000 mennesker deler hver vask med kaldt vann, og det mangler både såpe og desinfiseringsmidler. Å holde 2 meters avstand, slik det anbefales, er rett og slett umulig i denne leiren, sier fembarnsmoren, og legger til at det bor over 7000 barn der, hvorav 1200 er enslige barn. 

Frykter mange vil dø

– Aller mest frykter jeg at virus kommer til disse leirene på øyene der det ikke er mulig å isolere mennesker. I Moria kan potensielt 20 000 mennesker bli smittet samtidig, og mange av de som bor der har underforliggende sykdommer. Det lokale sykehuset har kun noen få intensivplasser og vil ikke kunne behandle menneskene fra leiren. Jeg er redd mange vil dø, dersom viruset kommer til disse leirene, sier hun alvorlig. 

Jobber hjemmefra 

Dråpen i Havet følger de greske myndigheters retningslinjer og har sendt de aller fleste feltarbeiderne hjem fra Hellas.

– Vi har et lite team på 7 personer igjen i landet og endel koordinatorer som fortsetter å jobbe fra hjemlandene sine. I tillegg jobber staben i Oslo fra hvert sitt hjemmekontor, men vi sees ofte på digitale flater, forteller 48-åringen.

I tillegg til å jobbe med fjernundervisning og andre aktiviteter til elevene, distribuerer organisasjonen mat og nødvendig klær, på bestilling fra camp-ledelsen og de jobber med å skaffe mest mulig smittevernsutstyr gjennom lokale apoteker.

En viktig stemme

Generalsekretæren er blitt en stemme i offentligheten på vegne av flyktningene i Hellas.

– Det er et stort ansvar å være en stemme for andre enn seg selv, og jeg er derfor mest opptatt av å formidle hvordan situasjonen er der de lever og ikke hva de tenker og føler. Selv om jeg også mottar mange personlige historier, skildringer og tanker i møtene med menneskene i leiren, er det viktig å forsikre folk om at dette er deres liv, deres historier og de må selv velge hvilke historier og hvordan disse skal formidles. Jeg synes også det er viktig å få frem grekernes syn på situasjonen og hvor krevende situasjonen er, også for de lokale.

Økt interesse

Den tidligere vinneren av Årets modigste kvinne var i begynnelsen av pandemien redd for at det norske folks store engasjement for flyktningene skulle avta med tanke på at de selv var havnet i en krisesituasjon.

– Men vi ser at blant nordmenn så er det økende interesse for de som har det enda vanskeligere enn oss selv. Når vi selv kjenner på det å miste valgfriheten, ikke lenger kunne bevege oss som vi vil, ja, da får vi en helt annen forståelse for noe av det mennesker på flukt lever i, hele tiden, sier Trude.