Mia Landsem: - Jeg er fryktløs

MIA LANDSEM Alder: 21. Bor: I Oslo. Familie: Singel, har valpen Zelda på 8 måneder. Yrke: Digital detektiv, foredragsholder, studerer IT-sikkerhet og jobber i klesbutikk. Sosiale medier: Mia Landsem på Instagram, Snap og Facebook og nett - siden mialandsem.no. Aktuell: Var finalist til Tara-prisen Årets modigste kvinne 2018. 

Mia Landsem ble litt kjent som kvinnelig gamer gjennom VGTVserien «Gamer» i 2014. Hun gjorde det også veldig bra både nasjonalt og internasjonalt i kamp - sporten taekwondo. På si hjalp hun jenter (og av og til gutter) som hadde fått spredd seksualiserte bilder mot sin vilje. 

Men det var da Nora Mørk-saken sprakk i november 2017 at hun ble rikskjendis. Det var nemlig Mia som først fikk nyss i at private bilder av håndballstjernen ble spredd i rekordfart på nettet, og fikk varslet Mørk. Hun sporet deretter opp mange av gjerningsmennene. 

– Nora selv var helt uskyldig i dette. Mobilen hennes ble hacket og gamle private bilder kom på avveie. Jeg kom over bildene på nettet og varslet familien hennes. Nora ble selvsagt helt knust. At en så tøff og sterk dame som Nora blir knust, forteller litt om hvordan dette oppleves for andre unge jenter som går gjennom det samme. Jeg forklarte risikoen ved å stå frem, men rådet henne likevel til å gjøre det. Hun brukte et par måneder på å bestemme seg for å snakke offentlig om det som hadde skjedd, forteller 21-åringen. 

Nora selv sa i et intervju med TV 2 at hun fortalte offentlig om marerittet for å ta tilbake kontrollen over livet sitt, fordi hun var forbannet, skuffet og lei seg, og på vegne av de mange andre jentene der ute som har vært utsatt for det samme som henne. 

– Hadde ikke Nora turt å snakke om dette, hadde ikke saken havnet i media, og vi hadde heller ikke fått satt fokus på denne problematikken. Hennes åpenhet har vært veldig viktig for saken. Om jeg er imponert over at hun valgte å ta opp kampen mot overgriperne? Jeg hadde ikke forventet noe annet fra henne. Hun er beintøff! At hun var kjent gjorde at oppmerksomheten ble så stor som den ble. Selv om Nora er kjent, så er hun også en privatperson som har krav på et privatliv. Og det krenket disse mennene.

Selv sporet Mia opp over 20 personer på et døgn som delte bildene, men hun har i ettertid funnet spor som knytter flere hundre menn til saken. I skrivende stund er ni personer bøtelagt av politiet, i tillegg til at Mørk gjennom advokat John Christian Elden har sendt regninger på 150 000 kroner til en rekke menn som erstatning for å ha delt de private bildene. 

Nora selv ønsker ikke å kommentere saken, men hennes far og manager, Morten Mørk, skriver i en tekstmelding til Tara: «Nora setter utrolig stor pris på arbeidet Mia gjør og opplever Mia som en foregangskvinne.» At Nora Mørk var kjendis, gjorde at også Mia ble et kjent navn etter saken. 

– Jeg har hjulpet mange ukjente jenter før det – inkludert kjendiser og politikere, men de har ikke gått ut med det, avslører Mia. Hun tror hun er blitt kontaktet av mange jenter som har fått bildene sine spredt fordi hun var den eneste datajenta de kjente til. 

– Det er nok lettere å snakke med en annen jente om sånt. Hun kjenner selv jenter som har vært utsatt for bildespredning. – Mange. Det gjør også at jeg i utgangspunktet ønsket å hjelpe. Men det er like tungt hver gang en jente – om jeg kjenner henne eller ikke – ber om hjelp. For jeg mener at å spre intime bilder er et seksuelt overgrep. Det er intime bilder som er spredd mot personens vilje, og spredningen er ofte gjort for å krenke og trakassere vedkommende. Det gjør meg sint at de bare får 5000 kroner i bot for å ødelegge andres liv. Derfor vil jeg hjelpe alt jeg kan – selv om det koster meg mye. 

Hun sammenligner bildedeling med voldtekt. – Jeg kjenner en som har opplevd både overfallsvoldtekt og å få spredd bildene, og hun sa at voldtekten var over på noen minutter mens bildedelingen varte i over fem år. Hun fikk i en periode bilder og slibrige kommentarer tilsendt hvert tiende minutt, og hun sa at det var som å bli voldtatt på nytt hele tiden. Ufrivillig bildedeling gjøres jo for å skade jenta, få makt over henne og ydmyke henne, få hevn. Det er klart at det er et seksuelt overgrep. 

Fortvilte desperate jenter, for det er aller flest jenter selv om det også finnes gutter blant ofrene, henvender seg til Mia. Ofte er datadetektiven en av de første de åpner seg for, for mange synes det er veldig skambelagt å snakke om dette. Mia forsøker å finne ut hvilke bilder det er snakk om, alderen til offeret, om gjerningspersonen er kjent. Er ofrene under 18 år er det foreldrene som må anmelde. Så leter hun datateknisk etter spor for å finne gjerningspersonen. 

– Men det er ikke bare enkelt, finner jeg et navn, bryter jeg loven. Det eneste jeg har lov å gjøre, er å finne en elektronisk adresse, og så må politiet finne personen bak. 

Hvem er disse mennene som deler seksuelt krenkende bilder av kvinner som ren underholdning? – Det er Hvermansen, det er stor variasjon på dem jeg har sporet opp, det er ikke en ensartet gruppe. Går jeg inn på et kjøpesenter, ser jeg potensielle overgripere overalt, jeg ser det på typen, de har ofte en spesiell personlighet som jeg kan kjenne igjen. Og som gjør meg kvalm. 

Man skulle tro mennene blir skamfulle når Mia konfronterer dem med hva de har gjort. Men nei. – For arbeidet mitt mottar jeg daglig trusler – og spesielt seksuell trakassering. Men det skremmer ikke meg, jeg er ikke redd. De er jævlig tøffe bak tastaturet sitt, men i virkeligheten hadde de ikke turt å møte meg. «Saken blir henlagt om to uker uansett», svarte en 16-åring som spredte bilder av Nora Mørk. Han var ikke like tøff i trynet da han fikk en regning på 150 000 kroner fra Noras advokat. 

Ifølge haterne mine har jeg tydeligvis ødelagt livet hans. Det bryr jeg meg veldig lite om – det burde han ha tenkt på selv før han brøt loven, sier 21-åringen, og fortsetter: – Ellers får jeg mye «heng deg, skyt deg selv, drep deg selv, ellers kommer jeg og dreper deg». Og veldig mye seksuell trakassering. De kommenterer kroppen min, kaller meg en hore. Jeg er litt ferdig med sånt, for jeg ble kalt det gjennom hele barneskolen. 

I sommer måtte hun anmelde noen av truslene. – Det var en person som trakasserte meg og fikk mange andre til å trakassere meg. Jeg har ikke ønsket å snakke om det, for jeg vil ikke gi ham noe spalteplass. Og flere anmeldelser kan det bli. Mennene ønsker å skremme meg til taushet, jeg er blitt for brysom. Jeg har ennå ikke opplevd en angrende synder blant gjerningsmennene jeg har konfrontert – før jeg har ringt mammaen eller forloveden deres. Jeg har nok ødelagt en del forhold, ja. 

Foreldrene hjemme i Trondheim er stolt av jobben Mia gjør, men også litt engstelig for det den medfører. – De har aldri bedt meg slutte, de vet at jeg ikke gjør det uansett. Og de vet at jeg tåler det! Men hvordan er det å leve med så mange trusler og så mye hat? 

– For en som har vært mobbet siden barneskolen er ikke det så uvant. Jeg går fortsatt til psykolog på grunn av mobbingen. Hun innrømmer at hun har opplevd mye vondt hittil i sitt unge liv. 

– Det har nok gjort meg tøff – det og taekwondoen. Jeg har alltid holdt på med idrett, både håndball, fotball og svømming, og var veldig god. Jeg følte likevel aldri at jeg tilhørte noe lag eller noen vennegjeng. Jeg hadde ingen venner, til det var jeg litt for rar og annerledes. Jeg spilte Pokemon og lekesloss med gutta i friminuttene. Jeg satt ofte inne på toalettet i friminuttene og gjorde lekser, for jeg turte ikke å gå ut. '

I 2009 begynte hun med taekwondo – og hevdet seg raskt i kampsporten. Hun ble norgesmester og to ganger nordisk mester, var på juniorlandslaget og var høyt plassert på verdensrankingen. Men for halvannet år siden skadet hun menisken og korsbåndet og har siden ikke kunnet konkurrere. – Etter at jeg begynte med taekwondo var det ingen som turte å angripe meg mer. Jeg ville bli fysisk tøff så ingen kunne ta meg. Det var en seier i seg selv å hevde seg i idretten. Taekwondoen reddet meg, jeg er hundre prosent sikker på at jeg ikke ville vært her i dag uten den. Min første av mange tatoveringer var ordet taekwondo på koreansk, forteller hun. 

Hun ble raskt et forbilde for andre jenter. – De var ganske strenge i den første klubben min, og det var et veldig tøft miljø, det var ikke lov til å grine og sånn. Jeg fikk selvtillit av å bli både fysisk og psykisk sterk. Å gi gutta juling til de grein var jo gøy, he-he. Det gjør jeg i grunnen fortsatt, bare på en annen måte. 

Hun ble nominert til Tara-prisen Årets modigste kvinne 2018 og har blitt nominert til og vunnet en rekke andre priser også det siste året. – Det var veldig stas å bli nominert til Tara-prisen. Priser betyr ikke nødvendigvis så mye for meg som person, men det betyr mye for saken. 

På spørsmål om hun ser på seg selv som modig, er hun ikke i tvil: – Ja! Og jeg tør å si det høyt. Hvis man ikke har troen på seg selv, hvorfor skal andre ha det da? Jeg har hundre prosent tro på meg selv. Hvis jeg vet med meg selv hvor flink jeg er og hvor mye jeg kan, så gjør jeg også en bedre jobb. Vi må være flinkere til å fremsnakke oss selv – også til oss selv! Selv om jeg kan føle meg stygg og tjukk, så sier jeg til meg selv at jeg er deilig, jeg er bra nok. Det er noe jeg har øvd på og blitt flink til, sier Mia og fortsetter å fremsnakke seg selv: – Jeg er uredd og fryktløs. Jeg hadde kastet meg foran hvem som helst som var i fare. 

Og det har hun bevist. Mia og en venninne havnet i medias søkelys i 2015 da de grep inn mot en knivdesperado på gata i Trondheim. – En jeg kjente klikket psykisk og ville ta livet av seg. Vi fant ham i sentrum der han var voldelig mot forbipasserende. Han dro frem en svær machete. Jeg fikk tak i macheten og gjemte den bak ryggen. Da dro han frem en kniv og knivstakk en fyr i skulderen og ei dame i halsen, som etterpå ble lam. Det var veldig dramatisk, innrømmer trønderjenta. 

Begge ofrene overlevde, og de takket Mia og venninnen etterpå for at det gikk såpass bra. – Jeg vet ikke hvorfor jeg handlet som jeg gjorde, det må ha vært på instinkt. Jeg husker ikke engang at det skjedde. Men jeg er tøff, og både jeg og venninnen min var godt trent og hadde svart belte i taekwondo.

Hennes digitale kamp for de seksuelt krenkede er en ubetalt jobb. Den koster henne ikke bare tid og utsetter henne for trakassering, den koster også økonomisk. 

– Jeg har tapt mange hundre tusen kroner på å jobbe gratis, og har måttet hoppe av studiet mitt. Jeg skulle egentlig gått tredje året på psykologi og coaching på Norges idrettshøyskole, men måtte sette studiene på vent på grunn av at jeg ikke hadde tid til både å hjelpe jentene, holde foredrag og studere fulltid. 

Jeg har masse studielån uten noe å vise til og tar dyre private nettstudier nå, men har egentlig ikke tid til det heller. Jeg ble kjempeglad for premiepengene på 5000 kroner fra Tara. Det er mye penger for en fattig student som jobber så mye gratis for andre, så jeg er kjempetakknemlig for bidraget. Jeg føler til tross for en tom bankkonto at jobben min er verdt det. Jeg vet ikke helt hvorfor, jeg tror jeg har en overutviklet rettferdighetssans, mener Mia. 

De siste års erfaringer med bildedeling på nettet har gjort noe med hennes forhold til det annet kjønn. 

– Jeg har mistet litt troen på menn. Jeg har mange gode kompiser og jeg har pappa, men opplevelsene med en del menn jeg ikke kjenner, gjør at jeg ikke tror jeg noensinne kommer til å stole på en mann igjen. Det er synd. Jeg har vært åpen om at jeg liker begge kjønn, men akkurat nå gjør menn meg litt kvalm. Jeg har også vært åpen om at jeg sliter psykisk og går til psykolog, så nå vil jeg uansett være singel og prioritere meg selv. 

Jeg har ikke så veldig mye tid til et forhold heller, så stappfull som timeplanen min er, sier 21-åringen. For i tillegg til å spore opp bildedelerne på nettet, er hun også blitt en populær foredragsholder – spesielt på skoler. – Ulovlig bildedeling og hevnporno er et enormt problem. Jeg tror det er viktig å jobbe forebyggende, ikke bare plukke opp bitene etter at skaden har skjedd, men prøve å unngå at skaden skjer, for i Norge har jo selv drittsekker rettigheter og loven på sin side. 

Ungdom begynte ikke å bruke kondom før det ble undervist i det. Nå må vi undervise om farene ved å sende nakenbilder av seg selv til folk man ikke kjenner, og det er enda mindre lurt – og faktisk straffbart – å dele dem videre. 

Mia Landsem har oppnådd mye trass sin unge alder. Men hva drømmer hun om videre? 

– Å bli politi. Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe innen politiet, som etterforsker i volds- og sedelighetsavdelingen, jeg føler det er litt det jeg holder på med nå også. Det er jo et stort behov for datakompetanse som min i politiet. Mia mener at hennes sterkeste side er at hun er en fighter som aldri gir seg – det har hun med seg fra idretten. – Jeg har blitt sparket ned gang på gang, men jeg reiser meg alltid igjen.

De siste årene har jeg både vært på mitt sterkeste og mitt svakeste. Jeg har slitt med angst, depresjon og utbrenthet, og da har det vært tungt å reise meg igjen. Men jeg må bare takle det, jeg har ikke noe valg. Det er så mange der ute som trenger hjelpen min. Det er når man tror man ikke har mer å gi at man oppdager at man faktisk har det.