© Svein Finneide/Getty Images

Tove Nilsen: Å ta tog handler om tilstedeværelse

Å ta fly handler om å reise i flokk. Å ta tog handler om å reise, uavhengig av hvor kort eller lang reisen er. Toves togminner er mange, spennende og varierte – og hennes beste reisetips i denne sammenhengen er at du kommer langt med stor sjokoladeplate!

2. april 2019 av Tove Nilsen

En gang for flere år siden, var jeg på jobb sammen med Christine Koht. Vi overnattet på samme hotell og neste morgen spiste vi frokost sammen. Og nå venter du sikkert at jeg skal skrive noe om det fyrverkeriet av farger den damen kan ankomme i?

Ja, hun fikk alle oss andre til å se ekstra morgentrøtte ut, der vi satt i de høyst forglemmelige antrekkene våre. Det gikk i svart og grått, mens Koht stilte med grønne strømper, rosa skjørt, blå øyensminke og rød tyllblomst i håret. Omtrent slik husker jeg henne, men det jeg husker best er plastposen Koht plasserte på bordet. Vi andre satt med te, kaffe og knekkebrød, mens Koht stilte med et batteri av vitaminer og mineraler.

Pillene ble kommentert og Koht nikket blidt før hun sa at hun ikke dro noen steder uten å gjøre alt hun kunne for å ha det bra, at flere burde være snillere mot kroppen sin og at vi godt kunne få noen av vitaminene hennes.

Dette tenker jeg på mens jeg sitter i togsetet, på vei til en jobb i Fredrikstad. Pendlere som er slitne av årevis med forsinkelser, kan kanskje la seg provosere nå, men jeg elsker å kjøre tog. Å fly handler om å la seg frakte i flokk. Å ta tog handler om å reise, uavhengig av hvor kort eller lang reisen er. Å ta tog handler om en rytme som gjør noe med hukommelsen. Ikke før har jeg funnet riktig vogn, så står tog-minnene i kø:

Mødre som Elizabeth Taylor

Mor og jeg i sovevogn på 1960-tallet, på Dovrebanen. Mor med høye hæler og trangt skjørt, hun måtte stadig ut og sitte på klappsetet i gangen for å ta seg en mentolsigarett som fikk leppestiftmerke på filteret. Der satt hun sammen med andre kvinner som så ut som om de spilte i samme film som Elizabeth Taylor, det var så flott. Enda flottere var det inne i den lille sovekupeen, det var vannkaraffel på veggen, det var vask og speil og oppredde senger med høye puter. Det var som i en trygg hule, men midtveis mellom Oslo og Trondheim måtte vi dele hulen med en som sikkert var hyggelig nok hvis vi bare hadde lært henne å kjenne, men det eneste vi lærte var at det finnes kvinner som ville danke ut enhver mann i mesterskapet Ekstremsnorking.

Fedre og flørting

Far og jeg på 1990-tallet, på vei fra Berlin til Dresden. Spisevogn med hvite duker og kelnere som skjenket vin og spurte om vi foretrakk villsvin eller rødspette, og ville vi kanskje ha dessert? Vi ville absolutt ha dessert. Det ville også en bulgarer som var på vei til tysk veterinærkongress og som skulle bli en venn som kom og besøkte oss i Norge. Etter hvert sluttet en lærerinne fra Hamburg seg til selskapet, hun forelsket seg i løpet av minutter og skulle med årene sende far kjærlighetsbrev etter kjærlighetsbrev som fikk moren min til å se rødt, men det er en annen historie.

Sjokolade!

På toget er det ikke grenser for hva du kan oppleve, bare du har pakket riktig. Og her følger lærdommen fra hotellfrokosten med Christine Koht. Ikke vær gjerrig, hverken mot deg selv eller andre. Å sitte tomhendt på toget kan fort bli søvndyssende. Du bør både ha med deg magasiner, aviser og en god bok. Du bør ha med deg noe å drikke og å spise. Og viktigst, samme om du slanker deg eller frykter sukker, bør du ha med deg den største sjokoladeplaten du kan få kjøpt. Ikke for å spise hele platen selv, men for brekke av biter og tilby de nærmeste passasjerene. Noen kommer til å se surt på deg, noen kommer til å tro at du prøver å sjekke dem opp, noen kommer til å tro at de et utsatt for en ny type svindel, men noen vil også takke og tenke at menneskeheten ikke er så verst likevel. Kanskje de til og med blir i godt humør resten av dagen.

Å ta tog handler om tilstedeværelse. Toget kjører, som i dette tilfellet, gjennom det østfoldske vinterlandskapet. Snøen ligger på jordene, sola er i ferd med å gå ned, men der står en flokk med rådyr. Ikke før har jeg registrert dem, så ser jeg 3 x elg. Den norske naturen slår til med dyreteater, det er like før Mikkel Rev kommer på scenen og jeg forventer begeistrete reaksjoner fra de andre passasjerene, men det kommer ikke en lyd, siden samtlige sitter med blikket limt til telefonene sine.

Skal jeg rope ut og dele synet av dyrene?

Nei, hvis dere ikke klarer å koble dere på virkeligheten, men heller vil leve via skjermer, så får dere ha det så godt, tenker tante Sofie inne i meg.

Jeg spiser opp resten av sjokoladen uten å dele med noen, og angrer helt fram til Fredrikstad.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...