Visste du at noen av verdens aller tøffeste feminister finnes i Kenya?

I 2007 fikk Chris og søsknene hans nok. Kjønnslemlestelse av kvinner er forbudt i Kenya, men i masai-kulturen praktiseres det fortsatt. Omskjærerne bruker barberblad, saks eller kniv. Redskapene er sjelden desinfisert og kvinnen gis ingen midler til å dempe den uutholdelige smerten mens de skjærer bort hennes klitoris og kjønnslepper. Omskjæreren syr henne så sammen, og alt som er igjen er et lite hull der urin og menstruasjonsblod kan passere. 

I Kenya møtte jeg Chris da jeg var på oppdrag for nettstedet Pioniirs.com, som har spesialisert seg på å koble sammen turister og lokalbefolkning på lokalbefolkningens premisser. Da jeg møtte Chris var det allerede noen år siden han og hans nærmeste familie på 34 bestemte seg for at den uhyrlige og kvinneundertrykkende praksisen med kjønnslemlestelse måtte ta slutt og at den skulle slutte med deres generasjon. Det er de nå på god vei til å lykkes med. 

For å skape oppmerksomhet rundt saken startet de Maasai Cricket Warriors, og nå også Maasai Cricket Warriors Ladies. 

– Cricket er et spill med teknikker som ligner mye på våre egne kampteknikker som masai-krigere, fortalte Chris da jeg møtte ham og noen av søstrene hans i masai-landsbyen der de bor.

– Tiden for stammekriger er over, men det er ikke kampen for et rettferdig liv for våre kvinner, fortsatte Chris, som klarte å redde sin yngste søster fra kjønnslemlestelse. 

Prisen han og familien har betalt for det, er å bli utstøtt av stammen. Det har imidlertid ikke stanset dem. De har fått laget en prisbelønt dokumentarfilm og reiser land og strand rundt med cricketlagene sine for å spre informasjon om og protest mot kvinnelig kjønnslemlestelse i masaikulturen. 

Men hvorfor akkurat cricket? 

– Vi måtte finne en måte å fortsatt være krigere på i vår moderne tid. Den fant vi med cricket, svarte Chris. 

Balltreet i cricket kan nemlig minne mye om det tradisjonelle slagvåpenet masaiene bruker, så dette spillet falt naturlig for dem.

Det er lett å fordømme en så grusom skikk som kvinnelig kjønnslemlestelse. Samtidig er det viktig å ha klart for seg hva man ønsker å oppnå med en slik fordømmelse? Vil man bare vise sin avsky eller ønsker man faktisk å bidra til at denne skikken opphører? Å være utenforstående og fortelle folk fra andre kulturer at det de gjør og har gjort i over tusen år, er galt og forkastelig, bidrar sjelden til positiv endring. 

Snarere tvert imot skaper det ofte både motstand og en forsterking av den uønskede adferden fordi man ser det som et angrep på hele ens kultur og derfor identitet. Virkelig og varig endring må alltid komme innenfra. Masai-kulturen er en strengt patriarkalsk kultur. Det er de eldste mennene i stammen som bestemmer alle de viktigste sakene for hele gruppen. De har et stort sett med muntlig overleverte lover og regler de praktiserer. Men som i alle undertrykkende, patriarkalske strukturer, er også denne mest effektiv når undertrykkelsen internaliseres. Det vil si at kvinnene selv tar den til seg og blir pådrivere for videre kvinneundertrykkelse. 

Det er kvinnene blant masaiene som kjemper hardest for kjønnslemlestelse, og det er også kvinnene som utfører den. Paradoksalt nok for å hjelpe sine døtre på en av få måter de har lært at de kan hjelpes.

Les også: - Likestilling er ferskvare 

Masaiene er et semi-nomadisk folkeslag som holder til i området sør for Victoriasjøen i Afrika, i grensetraktene mellom Kenya og det nordlige Tanzania. Folket er særlig til stede i Riftdalen, på savannen og i Serengetiområdet. De har sitt eget språk som heter maa. Ifølge deres egen muntlige historie, stammer de fra den nedre Nildalen, nord for Turkanasjøen. De skal ha begynt vandringene sørover omkring år 1400, og etter 3–4 århundrer ha havnet opp på sitt nåværende sted, der de skal ha fortrengt andre folkeslag med makt etter sin ankomst. 

I 2009 ble det anslått å være snaut 1,3 millioner masaier i verden, hvorav cirka 842 000 i Kenya. Masaiene er nok blant de best kjente afrikanske folkeslagene utenfor Afrika. Det har sammenheng med at de lever i de samme områdene som turister reiser på safari til. Det er blitt populært å besøke masaiene på slike safarier og få dem til å utføre sin tradisjonelle hoppe-dans. 

Personlig får jeg en veldig ekkel smak i munnen av denne typen turisme. Det skjer liten reell interaksjon med masaiene som opptrer på turismens prinsipper. Turistene kommer for å «se på dem», slik de ser på alle dyrene de møter på safari. Som noe eksotisk, vakkert og annerledes, men fortsatt noe helt annet enn dem selv. Det skaper en veldig distanse, underbygger eksotisme og opprettholder en måte å snakke om Afrika og afrikanske folk på som et «oss og dem». Det er fordummende for vestlige turister og direkte skadelig for masaiene. 

Masaiene opprettholder fortsatt mange av sine kulturelle tradisjoner, samtidig som de også deltar i samfunnslivet lokalt. De bor i små hus laget av en blanding av leirjord, kumøkk og aske rundt et reisverk av påler og greiner. De er gjerne bygget sammen i små, lukkede landsbyer kalt «enkanger». Husene bygges av kvinnene, mens mennene sikrer området og tar seg av dyrene. Masaier blir på samme sted så lenge det er beite til dyrene, og flytter når området er nedbeitet. I senere år har masaiene tapt landområder til utenforstående aktører som tar i bruk deres tradisjonelle jakt- og beiteland til nye formål.

Kjønnslemlestelse er en kulturell praksis og ikke en religiøs. Masaiene anser at kjønnslemlestelsen løfter en jente fra barn til voksen, noe som er helt nødvendig for at hun skal bli ansett som en fullstendig kvinne og dermed bli gift. Et annet viktig aspekt for masaier er at de tror dette ritualet demper kvinnens behov for sex, noe som vil gjøre det mindre sannsynlig at hun er utro når hun blir gift. Kjønnslemlestelse hos masaiene handler altså om en ekstremt patriarkalsk kontroll over kvinners kropp og seksualitet. Guttene blir også omskåret uten bedøvelse i en egen overgangsrite, men inngrepet er betydelig mindre omfattende og potensielt livstruende enn kvinnelig kjønnslemlestelse.

Det er for eksempel ikke uvanlig at masai-kvinner dør av forblødning under barsel eller infeksjoner som oppstår av at menstruasjonsblodet har for liten åpning å passere gjennom. 

I Kenya forbød de kvinnelig kjønnslemlestelse i 2011. Det har ført til en rekke arrestasjoner. Det er jo bra, kan man kanskje tenke, men at foreldrene blir sendt i fengsel har ført til at barna deres har sultet i hjel. Og i stedet for å reagere med å la være å kjønnslemleste jenter, har mange grupper reagert med å utføre ritualet mye tidligere, og i noen tilfeller kjønnslemleste og gifte bort jenter så unge som 10 år. Før en masai-kvinne kan bli gift, må hun kjønnslemlestes i en seremoni som oftest er betalt av den vordende ektemannsens familie. Ved siden av den kirurgiske delen, gjennomføres også en viktig seremoni for å markere jentas overgang til kvinne. Mange masaier har ikke råd til å gi sine barn skolegang, så for å beskytte sine døtre fra et liv i fattigdom, velger foreldrene å gifte dem bort tidlig. 

I områder med stor straffeforfølgelse har resultatet blitt at masaier ikke lenger annonserer disse seremoniene, foretar kjønnslemlestelsen stadig tidligere og i hemmelighet. Situasjonen er altså blitt verre, ikke bedre, av denne fordømmelsen. 

Maasai Cricket Warriors’ fokus er på den delen av seremonien som ikke omfatter kirurgi. Kan den få styrket respekt og anseelse, mener de den bør kunne erstatte den kirurgiske delen fullstendig. De reiser derfor rundt blant sitt eget folk, lærer dem om farene med kjønnslemlestelse og det fine med overgangsriten. Fordi virkelig og varig endring må komme innenfra. 

Guttene og jentene i Maasai Cricket Warriors er noen av verdens aller tøffeste feminister. Vi har mye å lære av dem.