Dette er et bilde av vennskap. Jeg hørte en gang Erna Solberg tale om viktigheten av vennskap, at det er et stort helseproblem i Norge at så mange er ensomme. Å være ensom er visst like farlig som å røyke 20 sigaretter hver dag, for det kan føre til tidlig død på grunn av stresset som kroppen opplever av å føle seg ensom.
Om man har én god venn, er man vanvittig rik. Vennskap er som en valgt familie, som krever tid og omsorg. Nå snakker jeg om ordentlig gode, ekte vennskap, selv om man også kan ha gode bekjentskaper.
Man behøver ikke å se venner hver dag. Jeg har en del venner som jeg kaller for kaktus-venner, som jeg bare vanner av og til, men likevel står de der og blomstrer. Begge parter vet at det ikke handler om kvantitet i tid vi har sammen, men kvalitet. Hvis de ringer klokken fire om natten fordi noe har skjedd, så vet de at jeg kommer med en gang. Uansett. For det er ekte vennskap. Og det er kanskje forskjellen på bekjentskap og vennskap. Når du vil gjøre nærmest hva som helst for et annet menneske. Når det stormer i venners liv og de trenger deg, så prioriterer du dem. Selv om du egentlig ikke har tid, lager du tid til din valgte familie. Fordi du vil, ikke fordi du må.
Det går ikke på hvor mye tid dere bruker sammen, eller hvor lenge dere har kjent hverandre, det går på kvaliteten. Hvis du går rett inn i tryggheten hos den andre, der du kan være deg selv og si hvordan du har det, hva du synes er vanskelig og gjøre deg sårbar, der du kan innrømme at du ikke har den suksessen på jobb som du skulle ønske, at ekteskapet eller kjæresteforholdet sliter, der det er rom for å være deg selv hundre prosent, og der du tør å si de tingene du er skamfull over – da går du rett til kjernen av vennskapet i stedet for å bare å surfe på overflaten.
Hvor mange gode venner kan man egentlig ha, hvor mange har man tid til? Det tror jeg kommer an på prioritering. Søsteren min Dora er helt annerledes enn meg. Hun trenger mye tid alene og har noen få veldig gode venner – de fleste har hun hatt nesten hele livet og noen få hun har fått i voksen alder. Jeg elsker mennesker og får energi av å være sammen med andre, så jeg har veldig mange venner. Jeg føler meg som en venne-millionær. Samtidig er jeg redd for at jeg har så mange at jeg ikke greier å passe på alle ordentlig. Jeg håper at ingen av mine venner om de har det vondt, føler at de ikke kan komme til meg, at jeg ikke har tid til dem. Jeg vil at de skal kunne være seg selv i min nærhet. Det som kan være flaut og feil andre steder, skal ikke være det hos meg.
Jeg ønsker å være en god venn som kan lytte når du har noe som er vanskelig eller vondt, uten å avbryte, uten å dømme. Jeg vil at vennen min gjør det samme for meg, at det ikke går bare en vei. Jeg vil også at vennskapene mine inneholder respekt for at vi er forskjellige, at mine tanker og følelser blir respektert, selv om du ikke er enig. For jeg ønsker å behandle alle mine venner – og andre rundt meg – med respekt og en forståelse av at de er nok i seg selv. Det må også være aksept for at man i perioder der man sliter, har mindre overskudd, mens man i perioder der livet leker, har mye å gi.
Jeg vil være en venn som er lojal, en som er der uansett. Jeg tenker ofte om folk som baksnakker og sladrer om andre, at de også gjør det om meg. Jeg vil ha en venn som forsvarer meg dersom noen snakker negativt om meg, en løvinne som beskytter meg i mitt fravær – slik jeg vil stå opp for mine venner.
Og jeg ønsker ærlighet i mine nære relasjoner. I ordet kjærlighet bor jo også ordet ærlighet. Ser man noe som ikke er bra, bør man si ifra. Jeg er veldig takknemlig for de vennene jeg har som sier ifra på en fin måte til meg, for da vet jeg akkurat hvor jeg har dem, og de hjelper meg til å bli et bedre menneske. Jeg vil ikke være en venn som bare jatter med, en fan, jeg vil heller se vennene mine lykkes, jeg vil se dem vinne, jeg vil se dem ha det godt.
Jeg føler meg så rik når jeg er syk, og venner faktisk kommer hjem til meg med medisiner og mat. Og jeg vet at jeg alltid blir heiet på.
Vennskap kan sammenlignes med mat: hvis du har gode mennesker rundt deg, så blir du næret godt og blomstrer, hvis du har dårlige mennesker rundt deg, er det som å spise veldig usunn mat, du blir syk og har det ikke bra. Så pass på at du nærer deg selv med gode mennesker, og at du også er en god venn som gir de rundt deg plass til å få være seg selv. Derfor kalte jeg dette bildet «vennskapsfavnen», et sted med trygghet, ærlighet, godhet og raushet. Vennskap er noe av det fineste vi har – vår valgte familie.
