Vi må tørre å vise oss sårbare. Sårbarheten skal vi ikke skamme oss over. Det er ikke en følelse som er mindre verdt. Hvis du erkjenner din egen sårbarhet – og viser den overfor deg selv, aksepterer du hele deg, akkurat som den du er.
Se på denne nydelige jenta her. Hun skåler til seg selv for hvert skritt hun tar på livets vei. Jeg tenker at livet er som å gå på en line. Når du finner balansen og kan stole på hvert skritt du tar, vil du føle at du lever her og nå, og kjenne på en dyp takknemlighet. Det vil gi deg styrke til å leve livet – her og nå.
Kanskje du akkurat har blitt forelsket, eller vil be mannen din om å ha sex, eller be noen ut på en date, eller ta den ubehagelige samtalen med sjefen, da trenger du å føle deg trygg og sterk. Trygg på at du er god nok som du er – også med sårbarheten din.
Når vi ikke tør å være sårbare, berøver vi oss selv og vil hige etter det perfekte. Det kan føre til overforbruk, overspising eller for mye drikking for å døyve det vi ikke tør å gjøre eller hver gang vonde følelser banker på. Vi må tørre å se våre egne følelser som de er. Det som er farlig, er å late som om alt er perfekt. Hvis vi bedøver glede og takknemlighet, vil livet miste sin mening. Så mister vi oss selv.
Du må tørre å være alt hjertet ditt rommer. For å komme dit må du stole på at du er elsket som du er. Når du tør å være liten og erkjenne sårbarheten din, vil sinnet ditt og alle de vanskelige følelsene forsvinne.
Ikke tenk at det er en katastrofe å åpne opp hjertet ditt og vise deg sårbar. Når du erkjenner at du er nok, blir du automatisk snillere med deg selv og de rundt deg. Da blir det enklere å elske deg selv og oppleve balanse. Du er ikke riktig, du er ikke feil – du er bare helt perfekt som du er. Skål for deg og den du er i dette livet.
Sårbarhet er ikke alltid vakkert, men det er nødvendig for å kjenne på livet.
Les også: Er det noe du har lyst til å gjøre, ta det første skrittet
