Dette er et bilde der jeg håper alle tar til seg teksten og har den tilgjengelig de gangene de kjenner at de har lyst til noe, men ikke tør. På bildet står det «Det finnes ikke fornuft om den ikke kommer fra hjertet. Når hjertet synger av full hals, putter fornuften fingrene i ørene. La hjertet synge enda høyere, til fornuften synger med».
Grunnen til at jeg lagde det bildet, og tar opp dette temaet, er at jeg tenker at hva som er fornuftig, ofte er tillært, mens det som kommer fra hjertet, er det vi virkelig vil, det vi brenner for, det som er vår livsoppgave, det som er veien til å gjøre oss lykkelige. Men vi er lært opp til å være nøkterne, vi skal ikke tro vi er noe, det er ikke sikkert vi får det til, det kan jo hende det går til helvete, det kan jo bli mageplask, det kan jo hende at det ikke er vann i bassenget. Ikke stup, ikke hopp ut i det ukjente, bare bli i det vante, innenfor komfortsonen, hvor det er trangt og bare blir trangere og trangere. Slutt å høre på de stemmene. De vil deg ikke godt.
Jeg er så utrolig opptatt av hvor stemmene kommer fra. Selvkritikeren som vi har oppe i hodet vårt, som forteller oss at vi ikke er pene nok når vi ser oss i speilet, eller som sier at vi ikke er i god nok form når vi begynner å løpe, eller som sier at den personen liker oss sikkert ikke når vi har fått et blikk. I stedet for at du ser deg i speilet og sier «hei, fine deg. Jeg ser at du er sliten i dag, men dette går bra», eller at noen sender deg et blikk som du tolker som at de ikke liker deg, da tenker du «jeg er verdifull uansett hva andre synes om meg. Min verdi er konstant».
Dyrk den indre stemmen som heier på deg og som vil deg godt. Vi tror ofte at den selvkritiske stemmen er fornuften, men den kommer ikke inn i hodet ditt av seg selv. Stemmen er en blanding av mennesker du har hatt i livet ditt i hele oppveksten, om det er søsken, foreldre eller skolekamerater, så er det ikke din stemme som ser deg i speilet og sier at du ikke er bra nok. Det er stemmene til alle andre. For innerst inne så har du en stemme som heier på deg – den stemmen du er født med. Den stemmen du hadde da du var nyfødt baby og så rundt i verden med store øyne og var forventningsfull og nysgjerrig. Og den forventningsfulle og nysgjerrige deg finnes fortsatt inni deg.
Jeg blir så fortvilet når jeg ser mennesker få de mest fantastiske muligheter som de takker nei til, kanskje fordi noen har sagt at de ikke kommer til å få det til, og da tenker de at de ikke kan takke ja fordi de ikke kommer til å få det til. Men hvis det er noen som setter deg på stupebrettet og sier «hopp ut i mulighetene», så er det jo fordi de har troen på deg. Og hvis ikke noen andre har troen på deg, så må du i alle fall ha troen på deg selv – og vite hva du er laget av. Og heller spørre deg selv hvor de negative stemmene kommer fra.
Kanskje var du en gang en lillesøster som opplevde at alle ordnet opp for deg hele tiden når livet var tøft og vanskelig. Men i dag er du kanskje blitt like gammel som meg, og langt over stadiet der du bare var lillesøster. Nå er du voksen, så ta det voksne ansvaret for deg selv. Tenk at du kanskje bare har 30–40 år igjen å leve, de årene skal du leve for deg! De første årene var det andre som sa hvem du var og puttet deg i en bås, men nå kan du selv putte deg i den båsen du ønsker å være i, og bestemme hvem du vil være.
Gå opp på stupebrettet. Ikke lytt til stemmen som kalles fornuften. Lytt til hjertet ditt. Hva roper det ut? Hvis fornuften fortsetter å krangle, bare rop det ut enda høyere. Og vit at jo lenger du står der oppe, jo vanskeligere blir det å hoppe. Men i det sekundet du tar spranget ut og har tatt deg selv på alvor og fulgt drømmen din, i det sekundet kommer du til å merke en vanvittig væreforskjell i verden, for da blir du mer og mer deg, og hjertet ditt blir større og større – og lykkeligere. Og ikke minst blir det bedre og bedre å være i verden.
Ikke hør på hva de andre sier, overhør de
gamle stemmene om hvem du er, lytt heller
til hjertet ditt. Hvis du har en drøm, så er
det nettopp det som er deg. Det er ingen
som kan definere hvem du er, for det er
bare du som innerst inne vet det. La hjertet
synge høyt, så alle vet hvem du er.
Se også: Slik lærer du deg å takle motgang
