Jeg valgte å skrive om dette bildet nå, fordi det ble krig i Europa. Det er så tett på oss, og det er så mye frykt. Nyhetsbildet er vondt å følge med på. Noen ganger tror man det er fra en film om annen verdenskrig, men så oppdager man at det er her og nå.
Bildet er av en fredsdue som er blitt skutt ned og drept, med fugleunger i redet. Men det finnes alltid håp. Du må tro på håpet, for håpet er lys. Mister du håpet, mister du også lyset, motivasjonen, kampviljen, endringsviljen. Alt. Derfor ville jeg snakke om håpet.
I håpet ligger det så utrolig mye. Det ene er at vi vet at det finnes mange flere gode mennesker i verden enn onde. Og hvis de gode menneskene gjør noe, når aldri de onde menneskene frem eller vinner. Det er lett å sitte her hjemme med medfølelsen vår og nesten ikke fungere fordi man blir apatisk av nyhetsbildet. Men det er faktisk sånn at det er bedre med én prosent handling enn hundre prosent medlidenhet. Hvis vi alle gjør litt, kan vi faktisk være med på å endre det nyhetsbildet vi ser på tv.
Aldri glem all hjelpen Norge fikk under annen verdenskrig som gjorde dagene og årene lettere, den gangen på 40-tallet. Den gang ingen visste hvor lenge krigen skulle vare. Så om det er noe du kan gjøre, gjør det. Om det er å donere klær og leker, gi penger til humanitære organisasjoner, rekke ut en hånd til nyankomne ukrainske flyktninger og stille opp for dem eller kontakte lokale organisasjoner og tilby din hjelp.
Å bare sitte og kjenne på frykten er et veldig vondt sted å være, men når du hjelper andre, endrer det også følelsene i deg. Det gir deg energi, og det kan også være med på å endre verdensbildet. Jo mer kjærlighet vi mennesker kan gi, jo større endring.
Du må aldri glemme at du er viktig. Du må holde fast i håpet – og huske at vi er ett folk, en verden. Vi bor på samme klode, derfor må vi bry oss om hverandre. Vi er alle søstre og brødre.
