Björg Thorhallsdottir: – Dropp avbrytelsene, dropp motargumentene. Lytt!

Han hører jo aldri på det jeg sier! Det er den setningen som oftest dukker opp når venninner deler sin frustrasjon over partneren med meg. Og de har kanskje rett – men jeg tror det går begge veier. For kommunikasjonsproblemer handler ikke om at vi ikke snakker nok, men at vi ikke lytter nok, både i kjærlighetsforholdene våre og i andre relasjoner. Vi er så opptatt av å få frem vårt eget budskap og våre egne meninger, at mens den andre snakker, sitter vi bare og venter på at han eller hun skal bli ferdig, slik at vi selv kan få slippe til med alt vi har på hjertet.

For litt siden kom jeg over et utrolig spennende eksperiment, der forskjellige mennesker ble utstyrt med elektroder som skulle avlese aktiviteten i hjernen mens de pratet med en annen person. Det viste seg at så fort samtalen kom inn på temaer der det var stor uenighet, skjedde det tydelige forandringer i hjernens «mottakssenter»: Det var som om en dør ble lukket, og evnen til virkelig å lytte til hva den andre sa, forsvant.

Kjenner du deg igjen? Lukker døren seg når du snakker med noen om noe som er viktig for deg, og den andre på et eller annet tidspunkt proklamerer at «det er jeg helt uenig med deg i»? I stedet for å lytte til den andre og vise interesse for hvorfor hen er uenig, går du kanskje rett i forsvar og argumenterer enda sterkere for ditt eget synspunkt?

Glem det! Du klarer aldri å overbevise et annet menneske ved å dundre videre med argumenter som allerede har blitt avvist. Akkurat som hos deg, lukkes døren! Dere blir som to politikere i en tv-debatt, der ingen er villige til å gi den andre plass.

Det som derimot fungerer, er å lytte. Dropp avbrytelsene, dropp motargumentene. Lytt! Hvis du viser interesse, respekt og nysgjerrighet for den andres ståsted og meninger, vil også dine egne synspunkter kunne nå frem til «motparten». Bruker du 90 prosent av tiden på å uttrykke din uenighet med den andre, vil vedkommede lukke døren helt for det du selv har å si. Men snur du om på det og bruker 90 prosent av tiden til å lytte aktivt, vise tydelig anerkjennelse og stille utdypende spørsmål, vil de siste 10 prosentene – der du legger frem de viktigste av dine egne synspunkter – bli møtt på en helt annen måte og med en helt annen åpenhet.

En bonus ved å bli en bedre lytter som viser interesse og nysgjerrighet, er at den andre også vil åpne seg mer, dele mer, fortelle mer om hvorfor hen tenker og føler som hen gjør. Det kan også åpne opp for nye tankemønstre hos deg selv. Det er ikke sikkert dere blir enige – mest sannsynlig blir dere ikke det, og det gjør faktisk ingenting. Enighet er ikke noe mål i seg selv. Meninger og verdier er jo ikke fakta, de er resultater av oppveksten og livserfaringene våre, og ikke «gale» eller «riktige».