Reiseguide til Sevilla: Hvorfor du bør besøke en av Spanias fargerike festivaler
Lange kjoler, rysjer, volanger, prikker, blomster i håret, hårtopper, hestehaler, vifter, broderte silkesjal med silkesnorer. Et ekte latinsk fyrverkeri av farger, fiesta og feminin overdådig livsglede.
Er du nyskjerrig på hva Sevilla har å tilby? Vi gir deg en detaljert reiseguide her, inkludert hvorfor du bør besøke en av Spanias fargerike festivaler.
Spania, flamenco og festivaler
Feria de Abril i Sevilla arrangeres årlig sent om våren. På et område over 275 000 kvadratmeter, med veier som i en landsby, med gatenavn etter toreadorer, 1053 telt som serverer drikke og tapas, underholdning av fyrig gitarmusikk og dansende, glade mennesker. Over en million mennesker ankom festkledd på årets feria, i dagene 23.–30. april. Festivalsesongen i Spania starter i Sevilla, og er den største. Den fortsetter i Jerez de la Frontera, Cordoba, Malaga og rundt om i landet. Spanjolene elsker å danse, høre på musikk og la følelsene komme til uttrykk.
– Feria de Abril er en hyllest til livet og et uttrykk for livsglede. Her er ingen jantelov, alle er glade for at man pynter seg, forteller Aurora Leonor Jimenez Lorente. Vår spanske, utadvendte fotograf som har fulgt Tara i en årrekke, og har mor fra byen Cordoba i Andalucía. Endelig er vi sammen på tur til Sevilla. Vi hadde planlagt å komme på flamenco-festivalen det året pandemien brøt ut, men måtte utsette. Nå er vi her! I en hetebølge. 35 grader og stekende sol. Viftene er gode å ta i bruk, man lufter elegant ansikt, hals og utringning. Ja, det er varmt, men vi er i gang, tar noen dansetrinn, svinger på skjørtet og ler. Så moro det er å pynte seg med lange kjoler somvoksne kvinner, vi tar frem ørepynt og fester blomster i håret.
Festivalområdet er åpent, alle kan komme og det koster ingenting å vandre rundt og se på folkelivet. Alle pynter seg riktignok, menn som kvinner, lokale som tilreisende. Det er stil og tradisjoner som gjelder, og man går med rak rygg og stolthet i blikket, her kan man føre seg. Menn har drakt med korte jakker og runde stråhatter kalt sombrero cordobez, rytterne ser ekstra maskuline og staselige ut på hesteryggen. Enkelte har et skjerf knyttet rundt hodet, under hatten, for at solen ikke skal brenne i nakken.
– De blir kalt bandoleros, forklarer Aurora.
Kvinnene har lange kjoler med lange ermer, med vippeskjørt, volanger og rysjer. Med kraftige farger, mest i svart og rødt, det er også noe rosa i år. Moten forandrer seg litt fra år til år, med variasjoner av ensfarget og prikkemønster. Blomster i håret må alltid være med, gjerne plassert midt på hodet som en forlengelse av kroppen. Håret er enten festet som en knute bak i nakken eller som lav hestehale for de unge, gjerne med effekter som flettinger, strikker og gullspenner. Sjalene knytes lavt ned på ryggen fordi det er varmt, og festes med en brosje på fronten. Aurora har på en vakker sølvbrosje som hun har fått av sin spanske bestemor.
Alle ser virkelig elegante ut, og ikke minst kvinnelige – på en kraftfull måte. Det beste av alt er at alle deltar, unge, voksne og gamle, og i alle størrelser og høyder.
– Bare husk at man aldri bruker solbriller, det er normen. Men det er lov å gå med lave sko, som espadrillos. Dagene og kveldene blir lange, påpeker Aurora.
Festivalen varer i en uke, fra lørdag til lørdag, og første kvelden ankommer alle pent antrukket, ikke i flamencodraktene men i fintøyet sitt. Fra søndagen derimot, er det full fart med de lange kjolene og her redraktene, og siste kvelden avsluttes med fyrverkeri. De lokale kommer flere dager, de unge etter skolen og de voksne etter jobb. Hestene må ut på kvelden så det blir mer plass i gatene. Alt er godt organisert, fra taxikø til rydding og spyling av gatene. Det er én offentlig fridag i uken, så alle skal få anledning til å feire. For tilreisende hol der det gjerne med en dag fordi stemningen er så intens.
Casetas kalles teltene som står oppført som små hus på rekke og rad, alle innredet forskjellig med bord, stoler, servering og underholdning. Men ikke for hvem som helst, kun de som er medlemmer av en caseta, noe mange spanske er og betaler fra 600–1200 euro i året for. Det er vakter ved inngangen, så bare glem å snike. Skal du inn, må du bli invitert. Heldigvis finnes 15 offentlige casetas, og det er minst trengsel den første delen av festivaluken. For meg var imidlertid det å gå rundt i gatene på området den store opplevelsen. Synet av alle de fantastiske, fargerike draktene, musikken som strømmer ut av teltene, lyden av klaprende hester og vogner, og føle hele stemningen. Ikke minst spanjolenes ranke holdning og stolthet. Det er befriende å slippe janteloven, og alle klapper frem de som begynner å danse. For en livsglede!
– Man kan ikke forklare Feria de Abril, den må oppleves. Det handler om atmos fære og følelser, fremhever Aurora. Hun vokste opp i Barcelona med en far som elsket å danse, hele livet.
– Han var klar over at han var dyktig på dansegulvet – og ettertraktet. Han pleide å si: «Jeg var el numero uno – nummer 1– på dansegulvet. Damene trakk lodd om å få danse med meg», minnes Aurora med glimt i øyet.
Hun kjenner seg helt hjemme i Sevilla med alle disse utadvendte, fest glade menneskene.
Hva drikker man mens svetten siler? Rebujito, en blanding av manzanilla (sherry) og sitronbrus som serveres i store mugger med masse isbiter. Alkoholinn holdet blir forholdsvis lavt, så man kan nyte flere glass. Kaldt øl serveres i store mugger, og tapas, oliven, oster, svett deilig skinke og friterte kroketter. Vi fikk disse smakene på vår første stopp, på Caseta del Ayunta miento (rådhusets telt) med underholdning av tre smilende sangerinner og flammende gitarmusikk. Lydnivået var høyt, damene på sidebordet begynte å danse, flamencoen og fiestaen var i gang. Olé!
Sevilla, sjarmerende spansk by hele året
Vi bor hos norske Gunvor Guttormsen, som driver reisebyrået Spania Opplevelser og leier ut rom (AirBnB) i sitt hyggelige toetasjes hus i en gate med appelsintrær og fuksiafarget bougainvillea. Heldigvis bestilte vi tidlig, for hotellene under Feria de Abril bookes gjerne et år i forveien.
– Sevilla kan besøkes hele året. Klimaet er behagelig, byen er trygg, man kan gå til mange av hovedattraksjonene og man ser velkledde mennesker. Flamencokjolene brukes ikke bare på festival, spanske damer tar også kjolene på seg til fest og andre anledninger. Blomster i håret er vanlig, og de er glad i fargerike sjal. Stemningen av flamenco og fiesta er en del av Sevilla by, forklarer Gunvor. Skal man handle flamencokjoler finnes det et godt utvalg på varehus som El Corte Inglés. Enda rimeligere er det på et lokalt varehus som ligger litt utenfor sentrum, hvor Gunvor tar oss med. Her bugner det av kjoler i alle farger og fasonger, sko – høye som lave og blomster til håret, og det er så rimelig. Aurora og jeg er i shopping modus. Så mye fint og så mye billig!
Broderte silkesjal er som kunsthåndverk, og best i byen er Taller Foronda. En tradisjonsrik familiebedrift i Argote de Molina 20. Forretningen har utstilt de vakreste sjal i ulike farger, broderier og størrelser. Vi får også se eldre, godt bevarte praktsjal i tung silke. Eieren, Juan Foronda, vil at jeg skal prøve, og han legger et i beige med rike broderier på skuldrene mine. For en følelse av staselighet, jeg kjenner jeg blir rettere i ryggen, blikket klarere og han viser hvordan jeg skal holde sjalet riktig. Nå skjønner jeg mye bedre den følelsen spanjolene opp lever når de tar på sine stasplagg og sitt arvegods. Et bilde av dronning Sofia av Spania viser henne med sjal fra Foronda, og den yngre dronningen Letizia (gift med kong Felipe VI) som har på seg et vidt sel skapsskjørt laget av silkestoff fra denne familiebedriften. Vi takker Juan Foronda for hans tid med oss under en hektisk uke, og han svarer med et stort smil: «Jeg kunne ha tilbragt hele dagen med dere.» For en latinsk varme, gracias!
Stråhatter for menn og kvinner passer både på festival og under Sevillas sol. For å se på klassiske og moderne sombreros skapt med samme håndverkskvalitet som sjalene, går vi til Fernández y Roche i Rosario 17. Det er faktisk en av de mest kjente hattebutikkene i verden som åpnet her i Sevilla i 1885. Indiana Jones karakterens hatt ble laget av dette firmaet. Mange hatter til Ascot hesteløp, kommer også herfra. Dior hadde haute couture visning på Plaza de España i Sevilla i fjor, med hatter nettopp fra Fernández y Roche og broderier fra den lokale kunstverkeren Jesus Rosado. Mest aktuelt for oss er stilfulle stråhatter i mange farger, de kan klemmes sammen uten at de mister fasongen. Her selges også sombrero cordobez, med opprinnelse fra Cordoba i Andalucía.
Flamencomusikk og dans kan nytes på et tablao, et slags intimteater med matservering. Vi kommer oss til Tablao Flamenco La Cantaora i Albareda 22 etter en lang og varm dag, og det er en nytelse å sitte ned i et kjølig og mørkt lokale. Roen varer bare til artistene entrer scenen, gitaristen starter showet med ildfulle riff, sangeren følger opp med følelsesladet og nesten lidelsesfull, klagende sang. Det smeller i gulvet. En danser entrer scenen med et intenst blikk og samme smertefulle uttrykk. Hun beveger seg selvsikkert, fyrig, tramper og stamper som hestene vi har sett rundt i byen, bare raskere, sintere, men også kontrollert. Det klappes, det trampes, det spilles som om det sto omnlivet. Helt uforglemmelig.
Plasser, palasser og parker
Sevilla er en nydelig by. Med alléer av jacaranda og appelsintrær, blomsterhav av bougainvillea, oleander og hibiscus, med søtlig duft av sjasminer som hypnotiserer sansene. Elven Guadalquivir forskjønner ytterligere, med vakre broer og gangveier, og mulighet for kajakk- og brettpadling.
Plaza de España fra 1929, Parque de María Luisa, er designet av Aníbal González og ble bygget til den latinske verdensutstillingen. Det er en sjelden vakker plass med vollgrav og fontene, benker med malte keramikkfliser fra hver provins i Spania og en utsmykket paviljong. Bygningene blander elementer fra barokk-, renessanse- og maurisk stil. Plassen er selvskreven for allesom skal ta selfie i sitt beste antrekk.
Setas de Sevilla er en imponerende trekonstruksjon, faktisk verdens største, designet av den tyske arkitekten Jürgen Mayer og ferdigstilt i 2011. Strukturen består av seks parasoller i form av gigantiske sopplignende konstruksjoner med form som er inspirert av katedralen i Sevilla og alle de store fikentrærne på den nærliggende Plaza de Cristo de Burgos. Alle må hit og gå på gangveiene i høyden og se den flotte utsikten over byen. Setas er et populært møtested for lokale, også om kvelden for å se solnedgangen.
Palacio de las Dueñas er et palass fra slutten av 1400-tallet med et eventyrlig hageanlegg med blomsterprakt, fontener og benker samt en stall. Duft av friske roser og varme hester slo imot oss ved inngangen. Eiendommen er eid av Alba-familien, hvor Duchesa de Alba (1926–2014) er mest kjent. En livsglad, sterk kvinne som elsket tyrefekting, flamenco og vakre menn. Det snakkes fortsatt om hennes livslyst i Sevilla, med respekt. Poeten Antonio Machado bodde deler av sitt liv i dette huset, hans vakre dikt er oppført på plakater. «I dream, I live, I open the veils.» Vår guide Maria forteller at hun ofte lytter til Machado på sin mobil, gjerne diktsamlingen «Campos de Castilla», om den kastiljanske landsbygda.
Santa María de la Sede er verdens største gotiske katedral, registrert i 1987 som UNESCO verdensarv. Interiøret har mange avdelinger, så ha litt tid for å nyte synet av alle kunstverkene, krusifikser og kandelabre. Man kan gå trappegangen til klokketårnet for å se på utsikten. Det er verdt turen opp. Reales Alcazares er et maurisk kongepalass med fontenefylte hager, utsmykkede buer og fliser fra 1500-tallet. Det er et av Sevillas viktigste monumenter, og det offisielle bostedet til kongen når han er i Sevilla. Her har det blitt spilt inn flere scener av Game of Thrones. Gå rundt på egenhånd eller bli med på omvisning.
Real Maestranza de Caballería er den viktigste i Spania, før arenaene i Malaga og Madrid. Tyrefekting er fortsatt en viktig kulturarv, og sesongen starter i Sevilla om våren. Selv om man ikke går på tyrefekting, hører det med å ha sett arenaen med okergul sand og bygninger med røde detaljer, som symbol for blod. Okergul (albero) og rødt er de typiske fargene i Sevilla. Oksehale er forøvrig en kjent rett (cola de toro på spansk).
Castillo de San Jorge var et slott og middelalderfestning ved Triana-broen, som huser Triana-markedet og museum. Nå finnes en spennende utstilling her, «Maestros del Futuro», med 55 lokale og europeiske kunsthåndverkere som behersker spesielle teknikker, laget i samarbeid med Michelangelo Foundation. Mange av de utstilte arbeidene har sitt utspring i «hellig kunst» (arte sacro), da mye kunsthåndverk har vært benyttet til den katolske kirken, spesielt under prosesjonen Semana Santa hver påske. Den norske tekstilkunstneren Gjertrud Hals er med i utstillingen, med verket «Ultima, Perla Gris», en stor vase vevet i lin og bomull.
Aire Ancient Baths er stedet for avslapning. Lyset er dempet med levende lys, alle hvisker. Man går fra bad til bad, kalde og varme, terapeutene henter deg for massasje. Her kan man nyte rødvinsbad mens man drikker rødvin. Det var en utrolig sanselig opplevelse. Med en kjølig tempranillo fra Ribera del Duero-området, som smakte ekstra forfriskende etter en varm dag uten dørs. Massasjen ble utført av dyktige massører før man ledes opp i morgenkåpe og tøfler til takterrassen med basseng, myke sjokoladetrøfler og duggfrisk cava til utsikten mot La Giralda-tårnet og katedralen. Det var akkurat så magisk som det høres ut.
Triana er et sjarmerende område med små gater for spisesteder, stemning og shopping. Her bodde den berømte og lidenskapelige Carmen fra operaen med samme navn. Hun jobbet på en tobakksfabrikk hvor hun rullet sigarer. Bygget eksisterer fortsatt og er åpent for publikum. Mange har sikkert sett maleriet «Las Cigarreras» av Gonzalo Bilbao med kvinnene fra fabrikken.
– Det finnes guidete turer «På sporet av Carmen», forteller Gunvor Guttormsen, som kan formidle kontakt til interesserte.
Spis med luft i håret
Sevilla er en så romantisk by og har mange vakre spisesteder som hedrer naturens skjønnhet. Takterrasser er siste skrik, hvor man både har utsikt og noe mer friskhet på hete dager og kvelder. Manolo Léon restaurant er en fargeeksplosjon med hage, sjasminer og eksotisk
atmosfære. Vi satt utendørs i gårdsrommet en varm kveld, til duft av søte sjasminer, smaken av cava riserva og spanske spesialiteter. Lykke!
Cervezeria Giralda i gågaten Mateos Gago har livlig atmosfære til lunaj, i et lokale i ruiner fra arabiske bad fra 1163. Perfekt å sitte ned her for et tapas-måltid etter sightseeing. Prøv gjerne Salmorejo, kald tomatsuppe.
Querencia de Sevilla i gaten Fernández y González 4 er et nytt hotell med flamenco dekorasjoner og -bilder på veggene, som har en helt praktfull takterrasse med 360 garders utsikt. Dette er stedet for en aperitiff, cocktail og deilige retter servert med store smil. Prøv gjerne deres paella og kroketter. Fortsatt varm? Da finnes basseng her på toppen.