© Lene Wikander

Lene Wikander: Grimstad - Skynd deg langsomt

I sommer blir det norgesferie på alle, men Lene feirer alltid sommeren hjemme. Hvert år gjenskaper hun barndommens somre i Grimstad: – Fordi livet er så kort, barndommens somre så lange og Knut Hamsun var forelska i farmor.

27. juni 2020 av Lene Wikander

Jeg har flyttet hele livet, bodd i flere forskjellige land og ikke minst mange forskjellige steder i Norge. Min far var marinbiolog og forsker, og dermed flyttet vi rundt etter oppdrag og forskningsprosjekter i alt fra Bergen, Bodø og Helsingør, før vi faktisk flyttet til Grimstad da jeg ble ungdom. Den nomadetilværelsen fortsatte jeg som voksen og har hatt veldig stor glede av det, men en ting har alltid vært konstant: Somrene i Grimstad.

Min far var nemlig også grimstadgutt. I oppveksten var farmorhuset, på en høyde ved Grimstad kirke, den faste størrelsen i et omflakkende, men spennende liv med nye mennesker, skoler og steder. 

IDYLL: Kulturlandskap på Hesnesøy

© Lene Wikander

Med panoramautsikt over hele skjærgården, båtplass midt i byen som har vært i familien i generasjoner og Møllerheia som nærmeste nabo, var min barndoms somre preget av oppdagelsesferd i fjæra og utforsking av knauser og kratt langs Hamsun-stien som gikk over heia ved frukthagen der bestefar hadde bikuber.

Knut Hamsun ble nemlig internert i Grimstad der han bodde etter krigen, men snek seg ut og ruslet jevnlig tur over heia langs denne stien som i dag er blitt en turistattraksjon. Før krigen handlet han også ofte i skobutikken til min oldefar, der farmor jobbet som ung og ugift. Hamsun var jo betydelig eldre enn farmor, men det forhindret ham ikke fra å ha et svært godt øye til henne. Så da hun kunne fortelle at hun hadde forlovet seg med bestefar, reagerte Knut Hamsun med bestyrtelse. Han forlangte at hun tok med hans samlede verker til butikken slik at han i det minste kunne signere dem som forlovelsesgave. 

HIPP, HIPP: Lenes far (t.v.) var grimstadgutt og et naturlig samlingspunkt

© Lene Wikander

Beskjeden, slik sørlendinger ofte er, syntes hun det ble aldeles for meget, så hun tok bare med seg første bind. Det har til gjengjeld blitt et familieklenodium som stadig tas frem etter at krabber og reker er fortært, kaffen servert og nye sommergjester skal innlemmes i Wikanderfamiliens eneste tilknytningspunkt til verdenslitteraturen. 

Det var ikke alltid nye tilhørere heller, min far var ikke så nøye på om han fortalte den samme historien hundre ganger til samme publikum, mye på grunn av det Knut Hamsun hadde skrevet til farmor på så sirlig latin, egenhendig oversatt til norsk og snirklete underskrevet med «Din Knut Hamsun»: «Festina lente. Skynd dig langsomt».Det er et uttrykk tillagt den romerske keiser Augustus, men var opprinnelig et gresk fyndord. Il langsomt. Skynd deg sakte. Hast med list. 

KRABBEBÅTEN: Ved Oddensenteret finner du krabbebåten. Krabber herfra bør bestilles dagen før.

© Lene Wikander

Det er vel ord man først forstår til fulle når man blir en god del eldre enn jeg var første gang jeg hørte dem, men nå, i en alder av 51, etter å ha mistet både farmor, bestefar, min far og min mor og selv overlevd et par runder med kreft, fremstår disse ordene som en perfekt beskrivelse av ikke bare hvordan vi fortsatt lever sommerlivet i Grimstad, men også av hvordan livet som sådan bør leves.

«Det er vandrelys alle tilhope, de kommer, skinner litt og blir borte. Kommer og går, som jeg kom og gikk.» Dette skrev Knut Hamsun i «På gjengrodde stier», hans siste bok før han døde 92 år gammel i Grimstad. Jeg velger å ikke ta stilling til Hamsuns politiske overbevisning her, men forholder meg til disse ordene han skrev rett før lyset hans slukket for alltid.

HOLDER FINT: Lei deg en liten båt med påhengs, da kommer du deg greit rundt.

© Lene Wikander

For det er det som skjærer i hjertet, men likevel fyller meg med så mye barnlig lykke når jeg fortsatt drar til Grimstad hver eneste sommer. Hvor skremmende kort dette livet er, hvor fort det haster forbi, men også hvor uendelig lange de var, barndommens somre. 

Så år etter år lever jeg barndommens somre igjen og igjen. Farmorhuset har blitt kusine Kristines hus, og i min fars hus bor fortsatt min stemor med pinnsvin og frukttrær fra en gang selv Knut Hamsun var ung. Båtplassen har vi enda, og selv om skjærgården i dag er full av turister i digre båter, vet vi at de aldri vil finne frem til våre jordbærsteder uansett. Til det er cabincruiserne deres for store og lokalkunnskapen for liten.

Men er du villig til å droppe sånn moderne luksus og heller leie deg en liten båt med påhengs, kan du følge min oppskrift på den perfekte sommerdagen i Grimstad. Den kommer med garanti om et litt lengre liv fordi den med riktig vær og vind, blir til barndommens sommer da tiden var så uendelig lang. Vi kaller det en smeigedag.

6 TRINN TIL PERFEKT SMEIGEDAG I GRIMSTAD

1. Stå opp tidlig, sjekk værmeldingen, men bare for vindretning. Grimstad er den byen med flest soldager i Norge. 

Er det østavind eller stille slik det er på en vaskekte smeigedag, setter du kursen til et av mine to absolutte favoritter i havgapet: Ytre Hesnesøy med sine slipte svaberg av knallrosa grimstadgranitt eller Svertingen; en glattskurt knaus i svart stein med Danmark neste. Begge disse stedene kan kun nås i liten båt, så sett cabincruiseren igjen hjemme.

2. Husk å pakke med dere hardkokte egg, nybakt brød fra bakeren på veien til brygga, salt, tomat og bringebærdrops. Ingenting smaker bedre ydderst ude på den nøgne ø, jeg sverger.

3. Sett først kursen til Hesnes, selv om du skal til Svertingen. Kjør gjennom den vakre, smale Hesneskanalen og ut til det tradisjonsrike, marine kulturlandskapet på Hesnesøya, der Terje Vigen sies å ha bodd. Her kjøper du reker og krabber av de lokale fiskerne og legger dem på is til sommerkvelden hjemme på land, eller allierer deg med krabbebåten i Grimstad ved Odden-senteret, men husk å bestille dagen før!

4. Stup rett ut i havet. Fra svaberg er det ingen strand, så her er det bare å kaste seg uti og bruke kroppen som termometer for vanntemperaturen. Å svømme sånn midt i havet med tareskog kilende langs kroppen, er sjelebot og medisin for slitne vinterkropper.

5. Vær mange sammen. For full effekt er det viktig at alle generasjoner er med. Fra bestemor som koker kaffe og deler ut bringebærdrops, til smårollinger og tantebarn med krabbehåv og utferdstrang.

6. Sett kursen tilbake mot land senest klokka 16.00. Dette for å sikre perfekt sommerkveld med reker, krabber, hvitvin og smuldrepai med bær til dessert. Ved kaffen er det tid for å hente frem gamle familiehistorier. Og når det er mørkt, tennes det lykter og deles ut pledd til de minste sovner og må bæres i seng. 

De andre blir sittende og snakke om hvor rart det er at lyd, skrål og skål bærer så langt gjennom sommernatta, mens de ler og sier at de blåser i det nå siden det bare er sommer en gang i året.

Seneste

Kanskje er du også interessert i...