– Mitt beste juleminne er uten tvil det store strømbruddet på Tomter julaften 2013. Hele bygda var mørklagt fra klokka to til klokka ni. Når strømmen går hos oss, forsvinner vannet også. Terje ektemann sto i spagaten for å fullføre middagen. Vi var 18 til bords og lagde løyper med levende lys gjennom huset. Alle fikk mat og ingen tok fyr, og det er definitivt den jula familien husker best.
Ingrid Bjørnovs familie har imidlertid ikke tatt skrekken og det inviteres til feiring på julaften på småbruket også i år. I skrivende stund er det usikkert hvor mange de blir til bords denne gangen.
– Drømmen da vi kjøpte småbruk var blant annet å kunne samle alle til jul. Nå viser det seg å bli mer og mer komplisert, men vi blir et sted mellom seks og 23, med mindre helseministeren griper inn.
Aktuell med ny bok
I likhet med mange andre i kulturbransjen, har Ingrid fått en del uventet fritid de siste månedene. Den har hun blant annet brukt til å skrive boken «Herfra til hektene» som kom ut i oktober.
– Hva er disse hektene man gjerne vil komme seg til? Er det et land, et sted, en følelse? Og når man har kommet seg dit, hva da? spør Ingrid i boken som oppsummerer hennes 20 år med fortellertrang.
20-ÅRSJUBILEUM: Det er 20 år siden Ingrid Bjørnov debuterte som soloartist og boken «Herfra til hektene», som er utgitt på Vega Forlag, er et dypdykk inn i hennes sprudlende tekstunivers – fra kåserier til radiosendinger og konserter.
© Agnete BrunNysgjerrig på boken? Hver søndag klokken 0900 inviterer Ingrid til lesestund på sin egen Facebookside der hun leser fra boken – uansett hvor hun befinner seg.
Annerledes jul på godt og vondt
Konsertene hun hadde planlagt i år, ble ikke helt som planlagt – noen kom og noen gikk, og noen gjenoppsto i mindre utgaver. Turnéen med Kari Slaatsveen og «Julesanatoriet» lar seg heldigvis delvis gjennomføre.
Artisten sier hun er bekymret for kulturlivet som blør nå, men ikke for seg selv.
– Jeg tåler en dårlig periode. Jeg er godt etablert og har dessuten vært blakk før. Men uten forlengede støtteordninger vil privatteatre, produsenter og teknikere gå konk innen samfunnet normaliserer seg, sier hun.
Julefeiringen tror hun derimot blir en strålende annerledesjul.
– Det blir en jul i takknemlighet. Færre gaver og større glede over i det hele tatt å kunne samles. Man blir jo grådig selskapssyk av restriksjoner over så lang tid.
En juletradisjon Ingrid aldri slutter med, er langtidskokt risengrynsgrøt kokt på helmelk. Alt annet kan varieres. I oppveksten var imidlertid hver eneste julaften til forveksling lik den forrige:
– Vi feiret helt likt fra år til år. Mor og far, søster Tone og jeg. Av og til mormor eller en grandtante. Disney, «Tre nøtter til Askepott» og godteri, julegudstjeneste i Oppsal Kirke, hjem til Sølvguttene. Ribbe til middag, multer til dessert og juletregang ispedd skjerf for å nå helt rundt treet.
Hør Taras podkast med Kari Slaatsveen og Ingrid Bjørnov her.
