Hva engasjerer deg og hvorfor?
– Få ting engasjerer meg mer enn Storbritannia. Det høres kanskje rart ut, men det er fordi jeg er et barn av det britiske imperiet. Konsekvensene av imperiet lever fremdeles i alle verdens hjørner. Mange av de internasjonale konfliktene som finnes, er et resultat av britenes politikk fra den tiden de regjerte over store deler av verden. Det er derfor jeg også er besatt av London. Innvandringen fra imperiet skapte en helt unik by. Bare tenk hvor viktig karibisk kultur var for punken og populærkulturen vi elsker fra Storbritannia. Klassesystemet der er også fascinerende, forskjellene blant folk er så store. Charles Dickens går deprimerende nok ikke ut på dato.
Hva er det mest superheltinne-aktige du har gjort?
– Å dra til Nord-Korea. Det var teleportering gjennom tid og rom. Jeg reiste på jobbtur med kunstneren Morten Traavik mens jeg jobbet som forlagsredaktør i Aschehoug. Jeg ønsker alltid å komme bak overskriftene og se verden med egne øyne. Da vi landet i Pyongyang var det virkelig som å komme til en annen verden. Mange har spurt om jeg var engstelig, men det var jeg ikke. Vi var der en uke, og selv om vi ikke hadde fri ferdsel, fikk jeg likevel observere dagliglivet i byen og litt på landsbygda. Det er en opplevelse jeg setter høyt.
Nazneen Khan-Østrem (53)
Kommentator i Aftenposten og forfatter.
Hun har en master i internasjonale relasjoner fra London School of Economics (LSE) og er blant annet tidligere forlagsredaktør i Aschehoug samt høgskolelektor i journalistikk. Nazneen er født i Nairobi i Kenya og er britisk statsborger. Hun har bodd i Norge siden 1976, og har vært bosatt i Oslo siden 1992.
I 2019 ga hun ut den kritikerroste boken «London: Blant gangstere, rabbinere, oligarker, rebeller og andre ektefødte barn av det britiske imperiet», som nå er blitt oversatt til engelsk.
Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?
– Det aller beste må være å møte min ektemann og deretter få våre to sønner, som nå er tenåringer. De utfordrer meg hver dag. Jeg trodde jeg liksom var punker og rebell, men jeg har oppdaget at jeg egentlig er en høyst konservativ, sentimental kvinne på grunn av dem. Dernest er det utgivelsen av boken min om London! Jeg har fått så mange hyggelige meldinger fra folk. I fjor ble den utgitt på engelsk. Jeg tror fremdeles ikke at det er helt sant. Å møte Patti Smith var også stort. Hun holdt hånden min under hele intervjuet. Det var surrealistisk. Jeg stirret på hånden min resten av dagen og ville ikke vaske den.
Hva er det verste som har skjedd i livet ditt?
– En bilulykke i Dallas i USA på midten av 1990-tallet. Ingen omkom, men jeg kommer aldri til å glemme lyden av traileren som kjørte inn i bilen vår. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv.
Hvordan jobber du deg gjennom motgang? Har du et konkret eksempel eller råd til andre?
– All motgang har gitt meg mye lærdom. Det er slik jeg velger å se på de utfordringene som kommer min vei. Noen ganger tar det mye tid å se det. Jeg søker også råd hos dem jeg vet kan mye om det problemet jeg står i. Jeg er ikke redd for å be om hjelp. Det er mitt viktigste råd til andre. Du er sjelden alene, og hvis du våger å være sårbar overfor andre, kan det ligge mye trøst og hjelp i det.
Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?
– Jeg er ganske impulsiv, utålmodig og entusiastisk. Jeg er nok ganske påvirket av punken: Det har gitt meg mot til å søke utfordringer. Men jeg er samtidig også relativt skeptisk av natur. Jeg er nysgjerrig på andre mennesker. Jeg elsker å samle folk til middager selv om de ikke kjenner hverandre. I mitt hode er en fremmed alltid en potensiell venn. Men jeg blir fort skuffet når det ikke stemmer!
«Jeg er ikke redd for å be om hjelp. Det er mitt viktigste råd til andre»
Hva er din superkraft, det du henter energi fra når du virkelig trenger det?
– Søsteren min. Hun er veldig klok og uhyre morsom. Jeg er litt mer drømmende som person, hun er mer realitetsorientert. Og ikke minst venninner! Jeg har en håndfull som jeg virkelig setter utrolig stor pris på. De er lojale, omtenksomme og ikke redde for å utfordre meg når det trengs. Men mest av alt er det jo mannen min. Når alt kommer til alt.
Hva er din kryptonitt, det som kan få deg til å miste motet og gnisten?
– Smålighet. Baksnakking. Manglende sjenerøsitet.
Hvis du skulle valgt deg en superkraft fra Marvels univers, hvilken ville det vært og hvorfor?
– Jeg må nok si evig eller svært langt liv. Det er så mye jeg må gjøre, mennesker å snakke med, bøker å skrive og steder jeg må besøke. Hvordan i alle dager skal jeg rekke rekke det før jeg sier takk for meg?
Hvis du skulle se tilbake på livet ditt som 90-åring, hvordan håper du det vil se ut da?
– Jeg håper jeg har utnyttet livet mitt godt. Gitt nok kjærlighet og omsorg til de jeg er glad i, og fått folk til å le mye. Jeg håper jeg har fått tilbrakt masse tid i USA, fordi jeg elsker å være der. Og så håper jeg at jeg på det tidspunktet har kjøpt et lite hus i Sussex i England – rett ved kysten så jeg kan se på havet hver dag mens jeg drikker te, spiser pistasjkjeks og mimrer over alle menneskene jeg har vært så heldig å ha rundt meg.
