Hva engasjerer deg og hvorfor?
– Jeg engasjerer meg i flere ting. Blant annet skeives rettigheter, feminisme, psykisk helse, likestilling og mangfold. Men det jeg nok er mest «kjent» for, er å være fettaktivist, eller kroppsaktivist om du vil. Jeg engasjerer meg i den strukturelle diskrimineringen av tjukke folk og hvordan dette går utover oss alle, uansett kropp.
Hva er det mest superheltinne-aktige du har gjort?
– Oi … det er vanskelig å svare på. Jeg har reddet en del dyr fra å bli spist eller påkjørt. En gang reddet jeg en bever fra å bli påkjørt, og den endte opp med å angripe meg, så … Jeg måtte sy, men beveren overlevde, ha-ha!
Hva er det beste som har skjedd i livet ditt?
– Det beste som har skjedd meg kom som en følge av det verste som har skjedd meg. Jeg har hatt en spiseforstyrrelse i tjue år, som tok fullstendig overhånd over hele meg. Den preget alt jeg gjorde, hva jeg trodde jeg kunne gjøre, jobbsituasjonen, sexlivet, alt. Den ble et stort, stygt monster som slukte meg. Da jeg begynte med burlesque-dans og oppdaget at kropper faktisk kommer i alle former og fasonger, at alle har komplekser og at min kropp faktisk kan gjøre ganske kule ting, da vokste det frem en liten «faen» i meg som ville gjøre opprør. Det begynte med dansingen og har utviklet seg til akademisk kunnskap, foredrag og aktivisme.
Hva er det verste som har skjedd i livet ditt?
– Den forbanna spiseforstyrrelsen. Et komplisert forhold til kropp, mat og følelser rammer så uendelig mange. Det er et symptom på et sykt samfunn. Hvordan jobber du deg gjennom motgang?
Har du et konkret eksempel eller råd til andre?
– Jeg tror det er viktig å finne seg et frihetsrom. Det kan være ulike ting, men det er et rom der du kan slippe det som plager deg. Det kan være å rømme inn i en bok, en podkast, en joggetur, dans, være i stallen – altså veldig mye forskjellig. Men det må være et sted der det ikke er noen krav.
Og så er jeg veldig tilhenger av å snakke ut om ting. Sorg og vanskeligheter blir mindre når det deles.
Hvordan vil du beskrive deg selv som menneske?
– Jeg pleier å fleipe med at jeg har flere personligheter. Jeg er delt i tre. Du har burlesque-karakteren min, Fifi von Tassel, som er veldig «over the top». Det kjennes ut som det ikke finnes noen konsekvenser når jeg er på scenen, og jeg kan fort ende opp naken. Så har du den offentlige personen, influenseren og samfunnsdebattanten som ikke er redd for å vise seg frem eller kaste seg inn i en debatt. Og så har du den virkelige meg, som egentlig er ganske introvert og helst bare vil være hjemme og lese en bok.
Hva er din superkraft, det du henter energi fra når du virkelig trenger det?
– Sinne. For meg er det å være sint en av de mest produktive følelsene jeg har. Når jeg kjenner at det koker, bruker jeg det sinnet til å skrive en kronikk, lage en ny burlesqueact, skrive et innlegg på Instagram eller lage en demonstrasjon.
Hva er din kryptonitt, det som kan få deg til å miste motet og gnisten?
– Depresjon. Depresjon er noe som bør tas på alvor og noe vi må snakke mye mer om.
Hvis du skulle valgt deg en superkraft fra Marvels univers, hvilken ville det vært og hvorfor?
– Da går jeg for Professor X fra «X-Men». Han har telepatiske evner! Hadde jeg hatt det, hadde jeg brukt de evnene til å få folk til å forstå alvoret av stigma og skaden det gjør med folk. Professor X er i tillegg en dyktig lærer, mentor og veileder.
Hvis du skulle se tilbake på livet ditt som 90-åring, hvordan håper du det vil se ut da?
– Da håper jeg at jeg er stolt av meg selv. Jeg gjorde det jeg kunne, og jeg kjempet på hver eneste dag. Jeg håper jeg har fått til det som er mitt store og hårete mål – at kropp blir en del av diskrimineringsgrunnlagene, og at diskriminering på bakgrunn av kroppsstørrelse med det blir forbudt. Og så håper jeg at jeg har gitt ut flere bøker, er omgitt av bikkjer og helst en minigris eller to!
