© Svein Finneide / Gyldendal

Camilla Läckberg: – Jeg er f… ikke så verst!

Bokaktuelle Camilla Läckberg er på jakt etter hevn. Nå tar den svenske krimdronningen bladet fra munnen og snakker usensurert om nett-troll, å bli bedratt, vektfokuset, yngre menn og dårlig sex.

26. april 2019 av Lisbeth Skøelv

«Faye visste at hun i våpenarsenalet sitt hadde det beste våpenet – kvinneligheten sin. Den fikk mennene til å undervurdere, objektivisere og idioterklære henne.»

Fra romanen «Gullburet»

Du kaller din nye bok «Gullburet» for hevnlitteratur. Hva legger du i det?

– Det er ikke alltid så lett å plassere bøkene i sjangere, men her er hevn et av basiselementene. Derfor kaller jeg det hevnlitteratur. Mennesker har hatt hevn i seg så lenge vi har vært på jorden. Bare tenk på Bibelen og Det gamle testamentet der veldig mye handler om hevn.

Du ville utforske hva som skjedde når kvinner har fått nok..?

– Vi kvinner er for snille, vi blir ikke sinte nok. Fra vi er små blir vi oppdratt til å ta imot, være snille, tilgi og snu det andre kinnet til. Vi skal akseptere, ta oss av alle rundt oss og fikse alt. Det gjør at vi mister mye makt – og vi sier ikke ifra. I boken tar Faye tilbake makten når hun tar hevn.

«Som kvinne har man, uansett posisjon i samfunnet, som regel blitt bedratt av en mann minst én gang», står det i boken. Har du opplevd det selv?

– Å ja, det har jeg gjort. Jeg tror de aller fleste har opplevd å bli sviktet av en mann. Et svik fra en mann trenger ikke bare å være utroskap, det kan være at han ikke har stilt opp når han burde. Jeg har alltid syntes at hevnfantasier er veldig terapeutiske, så jeg fantaserer mye om hevn når slikt skjer. Jeg har ikke vært så flink til å effektuere det, for jeg er jo også oppdratt til å være snill. Denne boken har vært veldig god terapi, for jeg har fått tatt så innmari hevn der – på alle måter.

Hva er det mest hevngjerrige du selv har gjort?

– Jeg har nok vært for snill og ikke hevnet meg så mye som jeg kanskje burde gjort. Jeg har tatt valg som har vært bra for meg i situasjonen, som å bryte ut av ekteskap. Det er kanskje ingen hevn, men det har vært min måte å ta tilbake kontrollen på.  

EN ANNEN SIDE: Den svenske krimdronningen Camilla Läckberg innrømmer at hovedkarakteren i hennes nye bok «Gullburet» er basert på henne selv. – Det er meg, men en annen side av meg. En sintere og mer bestemt utgave, sier hun. 

© Svein Finneide

Du skriver i boken «menn har alltid menget seg med yngre kvinner uten å skjemmes. Det er på tide at vi også gjør det.» Er det et spark til kritikken mot aldersforskjellen mellom deg og mannen din, Simon?

– Ja, for jeg skjønte ikke hvorfor det ble sånn baluba rundt aldersforskjellen vår. Jeg ser sååå mange menn som er sammen med kvinner 20–30 år yngre enn dem, men ingen sier et ord. Det er mer «her er han med sin søte kjæreste på 22 år. Bra jobba!» Men dersom aldersforskjellen er andre veien får vi kvinner høre at mennene bare vil ha oss for pengene. Men jeg gidder ikke å bry meg!

Jeg har lest at det nesten bare var yngre menn som sjekket deg opp da du var singel. Hvorfor tror du det skjedde?

– Jeg ble veldig overrasket, og det tok litt tid før jeg skjønte det. Menn på min alder vil ikke ha en kvinne som er mer fremgangsrik enn de er, da mister de maktbalansen. Yngre menn har bedre selvtillit, de synes det er kult og føler seg ikke like truet. 

Du tok en gang hevn i full offentlighet. Da det ble kjent at du ventet barn med din 13-år yngre kjæreste fikk du massiv hets. Hvilke reaksjoner fikk du og hva gjorde du med dem?

– Jeg fikk virkelig fæle kommentarer. Det var kvinner i 60-årsalderen som satt og skrev stygge ting, som at jeg var løsaktig og at de håpet at jeg aborterte. Jeg trodde ikke mine egne øyne. Jeg tok skjermbilde av hetsen der man kunne se navnene på dem som hadde skrevet det, og delte det deretter på Instagram-kontoen min. Jeg ville avskrekke og oppdra dem fra å gjøre noe sånt igjen. Når de er så åpne at de skriver under eget navn, så må de for f… stå for det. De truet meg med politiet og greier, men jeg sa bare at de hadde skrevet dypt krenkende og injurierende ting om meg. Man kan ikke forvente anonymitet når man skriver den slags ting. Så jeg tok hevn – og det kjentes deilig! 

Er du blitt modigere med alderen?

– Absolutt. Jeg er blitt flinkere til å slå tilbake etter at jeg fylte 40 – ikke minst på sosiale medier. Jeg er jo ikke bare en forfatter, jeg er et menneske også. Og jeg inviterer følgerne mine inn i mitt virtuelle hverdagsrom. «Jeg har rett til å si hva jeg vil», mener mange. Nei, du skal oppføre deg på samme måte som om du kom hjem til meg på besøk. Da ville du ikke sagt at jeg hadde en stygg sofa og så tykk ut, ville du vel? Men jeg er blitt flinkere til å ikke bry meg så mye om hva folk skriver og mener om meg. Dessuten blokkere jeg de verste. Blokkering er en nydelig oppfinnelse. «Hvis du ikke kan oppføre deg ordentlig, mister du retten til å henge med meg. Bye-bye!» Blokkert! 

Du har tatt til motmæle mot kroppshets flere ganger på sosiale medier og vært ærlig om at din egen vekt går litt opp og ned. Hvorfor?

– Jeg skriver om det som engasjerer meg. Jeg kjenner kvinner som ikke vil søke jobb for de føler seg tykke og tror ingen vil ha dem i frontdesken, eller som ikke tør å satse på en fyr fordi han bare kommer til å tenke at de er tykke. Vi kvinner lar vårt dårlige selvbilde begrense oss så enormt. Jeg synes det er viktig å snakke om saker som er vanskelige å snakke om, tabu-saker, ellers tror vi ofte at vi er alene om å føle det slik.

Du har tidligere uttalt at ditt største hinder i livet er selvbildet – som du fortsatt ikke klarer å koble fra vekten din. Hva mener du med det?

– Jeg har mislyktes når jeg ikke kan like meg selv uavhengig av vekten. Vår generasjon har jo lært at bare vi blir tynne nok, så blir alt bra. Vi vokste opp med de magre modellene som var kroppsidealet, som Kate Moss. Jeg kjenner utrolig mange sure, ulykkelige, tynne kvinner som ikke har spist en karbohydrat siden 1993. Jeg har jo selv vært ganske slank i perioder, men jeg må minne meg selv på at jeg ikke var noe lykkeligere da. Og selv da var det dager da jeg følte meg tykk. Jeg tror at min generasjon er kjørt, jeg kommer til å måtte jobbe med disse destruktive tankene resten av livet. 

INSTA-DRONNING: Camilla Läckberg har imponerende 236 000 følgere på Instagram. Der deler hun både innblikk i hverdagslivet med familien, fremsnakker andre kvinner, tar opp vanskelige temaer og går til krig mot nettroll. 

© Camilla Läckberg

Makten sosiale medier gir er en viktig ingrediens i boken. Du har selv 236 000 følgere på Instagram. Hvor viktig er sosiale medier i ditt liv?

– Sosiale medier har størst makt i dag, sånn er det bare. Og de har gjort verden veldig mye mindre. Jeg føler litt ansvar for å vise at ikke alt er glamour og glitter. Folk blir så glad når jeg legger ut bilder av meg selv uten sminke. «Hun ser jo helt vanlig ut», ha-ha. Og det er sånn jeg trives best – uten sminke, med håret i en topp og i koseklær. Et av de mest likte bildene mine var et av hva jeg hadde i kjøleskapet. Yoghurt – wow, liksom! Mange sier at jeg er så innmari privat på Instagram. Da spør jeg tilbake: «hvordan vet du det? Du kjenner ikke meg.» De som kjenner meg synes ikke at jeg er privat på Insta, for de ser jo hva jeg lar være å legge ut. Det meste i livet mitt deler jeg faktisk ikke.

Hvorfor er du blitt feminist på dine «eldre dager»?

– Det har med min eldste datter på 15 å gjøre. Det nærmer seg at hun skal ut i verden, derfor har jeg begynt å se verden gjennom hennes øyne. Og det er skremmende, for det finnes fortsatt så mye urettferdighet i det som skal være det likestilte Sverige. Hvorfor skal vi nøye oss med å være nesten likestilte? 

Møtte Tara-leserne: Tre ganger har Tara hatt egne lesekvelder med Camilla Läckberg, som har vært en stor suksess. Her fra det siste - i 2017.

© Espen Solli

Kvinnefellesskap står sentralt i boken. Du har selv startet Invest in her, et investeringsselskapet av kvinner for kvinner. Hvorfor?

– Jeg og partneren min Christina Saliba leste en artikkel for et par år siden om at bare én prosent av investeringskapitalen går til kvinner, noe som gjorde oss ordentlig opprørte. Til slutt ble vi så lei av å høre oss selv bare prate om det, at vi bestemte oss for å handle – å starte vårt eget investeringsselskap. Tre dager senere var Invest in Her registrert. Vi tenker å støtte to kvinnelige foretak i året, så hittil har vi støttet fire.

Hvorfor er det så viktig for deg å løfte og fremsnakke andre kvinner?

– For meg har det vært en motreaksjon fordi jeg har fått så mye dritt fra andre kvinner. Jeg ble så lei av at vi kvinner hele tiden skal hakke på hverandre, da spiller vi jo ballen rett i hendene på mennene. Tenk om vi heller kunne støttet hverandre i stedet for å konkurrere? Det gjør at menn kan fortsette å ha makten siden vi bruker så mye energi på å krige mot hverandre. Jeg er ferdig med det. Jeg har bevist meg selv. Om noen seiler forbi meg, så er det greit, jeg konkurrerer bare med meg selv nå!

Denne boken er mye mer erotisk enn dine tidligere bøker. Hvordan var det å skrive de råeste avsnittene?

– Jeg er fortsatt traumatisert. En av mine største frykter var å skrive sexscener, jeg har bevisst unngått det i alle mine tidligere bøker. Jeg hadde en lang samtale med meg selv før jeg skrev om sex, for jeg hadde helt panikk. Jeg så for meg min mor lese boken med de heftige scenene i, det er bare pinlig. Men jeg bestemte meg for at dersom jeg skulle gjøre det, var det «all in», da skulle jeg ikke holde noe tilbake.

Hvorfor var det viktig å ha med sex i boken?

– Fordi sex er et av de fremste maktmidlene vi har. Sex brukes for å begrense kvinner, holde oss tilbake. Kvinners seksualitet har skammet seg på en helt annen måte enn menns, og det finnes helt andre normer for kvinner enn menn på det feltet. Jeg ville få frem at sex både kan være fornedrende og styrkende. Sex i seg selv er verken stygt eller fint, det er hva vi legger i det som avgjør. Det fins ingenting som kan være så bra som god sex, men det fins heller ingenting som kan være så fælt som dårlig sex. Men jeg følte meg litt skitten da jeg satt på restaurant og skrev de sidene i boken. Jeg rødmer litt bare vi snakker om det nå. Mamma har fortsatt ikke lest boken, så jeg har ennå mulighet til å rive ut de sidene ...

Du mener at forfattere er vanskelige å bo sammen med. Hvorfor er dere det?

– Det er mye følelser, mye angst, mye sårhet og mye drama. Jeg har snakket med forfatterkolleger om dette. Det fins en stor angst i kreativitet. Og jeg er alltid litt misfornøyd, jeg har bare korte stunder med lykke. Jeg jager hele tiden noe nytt. I tillegg er man redd for å mislykkes. Produktet mitt er jo meg selv. Så mislykkes boken, så er det jo JEG som mislykkes. Jeg blir helt frynsete i nervene og skjør når jeg har levert et nytt manus. Da gråter jeg for alt, at jeg ikke får sett ferdig en film på Netflix, at det regner ute. Unni Lindell spyr når hun er ferdig med en bok, jeg gråter. Herregud for en gjeng, vi må være gøy å leve sammen med. Stakkars Simon! Men vi er ganske morsomme og gale også, så kanskje det veier litt opp..?

Har du aldri lyst på en vanlig jobb?

– Jo, tre ganger om dagen når jeg skriver. Da kunne jeg tenke meg å sitte i kassen på en butikk og slippe å bekymre meg hele tiden. Men jeg har jo hatt vanlige jobber før jeg ble forfatter, jeg vet hvordan det er. Jeg tror jeg ville dødd av kjedsomhet!

På hvilken måte har livet ditt – og du selv – forandret seg etter at du ble 40?

– Jeg har fått bedre selvtillit. Jeg kjemper ikke like hardt for alt, jeg har lengre perioder der jeg er tilfreds med tilværelsen. Og det har skjedd veldig mye nytt i livet mitt. Jeg møtte Simon rett før jeg fylte 40, Jeg fikk Polly – mitt yngste barn – i en alder av 42, jeg er litt stolt av at jeg turte det. Jeg likte ikke å være 20 år, da var jeg veldig usikker. Jeg føler at jeg har landet i livet og er rolig nå. Dessuten er jeg blitt flinkere til å klappe meg selv litt på skulderen og like meg selv mer som jeg er. Nå er det dager der jeg sier til meg selv: «Du har kanskje ingen sixpack, men til å være snart 45 år og ha født 4 barn er du f… ikke så verst!»

VIL PROVOSERE: – Jeg håper boken kan provosere, for det liker jeg å gjøre, sier suksessforfatteren Camilla Läckberg. 

Om boken "Gullburet"

«På overflaten kan det se ut som om Faye har alt. En perfekt mann, en elsket datter og en luksuriøs leilighet i den fineste delen av Stockholm. Men mørke minner fra oppveksten i Fjällbacka jager henne, og hun føler seg stadig mer som fange i et gullbur. En gang var hun en sterk kvinne med ambisjoner, men for Jacks skyld har hun gitt opp alt.

Da han sviker henne, blir hele Fayes verden rasert. Plutselig har hun ingenting i det hele tatt. Først er hun rådvill, men så bestemmer hun seg for å ta igjen og begynner å planlegge en grusom hevn.

‘Gullburet’ er en gripende spenningsroman om en kvinne som blir bedratt og utnyttet, men tar kontroll over sin egen skjebne. En dramatisk beretning om svik, oppreisning og hevn.»

Gyldendal, 379 kr. 

Kanskje er du også interessert i...