Hekta på hekling
Håndarbeid er trendy som aldri før, og for Marit Karlsen Skjong gir heklingen utløp for både tanker, bekymringer og sorger.
"maritparit" er hekta på hekling
Marit Karlsen Skjong er kjent som @maritparit for de nesten 100 000 hekleinteresserte følgerne på Instagram, der hun har delt over 700 forskjellige arbeider og mønstre hittil.
– Jeg har alltid drevet med en eller annen form for håndarbeid. I oppveksten var jeg omgitt av gode rollemodeller. Om vi trengte noe, så ble det laget til oss – om det var klær, leker eller andre ting, sier 39-åringen, men innrømmer at hun selv ikke var noe naturtalent i hekling.
Ikke født med heklenålen
– Jeg var en av dem som sa «dette klarer jeg aldri» eller «hekling ligger nok ikke for meg». Jeg prøvde i flere år å mestre det. Jeg studerte diagrammer, oppskrifter, leste bøker og så på Youtube. Men det ble bare med den uendelige luftmaskeraden. Jeg kom meg ikke lenger, forteller hun.
– Jeg var overbevist om at jeg var den treigeste i verden som ikke skjønte dette, for alle sa at det var «kjempelett».
Les hele artikkelen
Ga ikke opp
En venninne forbarmet seg over henne, tok seg tid og viste henne hvordan man heklet.
– Mitt beste minne fra den kvelden var da venninnen min sa «Marit, nå har du gjort feil. Du må rekke opp!» Det ble sagt unevnelig mange ganger. Men hun ga meg ikke opp. Noe som førte til at jeg heller ikke ga opp. Vi kan alle lære, vi har bare ulik måte å lære på og må finne måten som er rett for oss, sier Marit.
Venninnen lærte henne også hvordan man lagde en bestemor-rute.
– Da jeg lærte den ruten, var det som den siste brikken i puslespillet. Det var min aha-opplevelse. Det ble et mikroskopisk, litt skjevt dukketeppe. Men for meg var det en stor seier!
Den viktige egentiden
– Av og til møter vi utfordringer som kan virke overveldende. Det er viktig å ha noe man kan legge alle tanker, bekymringer og sorger i. Av og til gjør jeg en feil som gjør at jeg må rekke opp, men det gir meg rom for å evaluere det på nytt. Det er ikke ofte man har mulighet til det.
– Mange tyr til den norske fjellheimen for å lufte hodet. Jeg hekler.
Marit er gift, har fire barn i alderen 5 til 17 og to husdyr. Men tid til håndarbeid har hun likevel.
– Det er min egentid der jeg kan sette meg i min lille boble og bare være. Vaskekjelleren har dør, den lukker jeg til tider. Alt trenger ikke være perfekt hjemme. Her er tidvis høy glitterfaktor og skaperglede.
– Jeg oppfordrer også mine barn til å lage ting. Da har jeg to valg: Jeg kan enten passe på at det er strøkent rundt dem, eller jeg kan sette meg ned sammen med dem. Jeg velger det siste. For det er en tid jeg aldri får tilbake. Vi må prioritere nuet – det er der minnene skapes, sier hun.
Følgerskaren på nett
Selv om hun hekler utelukkende for sin egen del, har hun mange over hele verden som setter pris på skapergleden hennes. Instagram-kontoen hennes forventes snart å runde 100 000 følgere.
– Det er utrolig hyggelig at så mange liker det jeg driver med. Jeg tar det som et stort kompliment og blir ydmyk når man opplever en slik raushet. Man hører så mye om det negative sosiale medier fører med seg. Jeg har sett den andre siden, en inkluderende arena som har hovedvekt på respekt, omtanke og raushet, forteller hun.
Det nostalgiske håndarbeidet
Nylig ga den driftige dama også ut sin første bok, «maritparit – Hekling for alle».
– Jeg håper å inspirere folk med boken min. Mange av mønstrene kan brukes til flere ting. En rute kan brukes til mye mer enn et teppe, og et motiv kan brukes på mye mer enn en topp. Det er kun fantasien som setter grenser, sier 39-åringen.
Hun har en nostalgisk teori om hvorfor håndarbeid er blitt så populært igjen de siste årene.
– Håndarbeid generelt er noe de fleste har et forhold til, de har hatt en bestemor eller mor som tryllet frem kreasjoner. Det er litt av vår identitet og vår historie. Vi blir ikke dem, men vi viderefører dette og gjør det til vårt. Vi tar med oss gode minner og skaper nye, og en dag sitter nok noen av våre med sine minner som de ønsker å videreføre.
– I dag er det lett å kjøpe det man trenger. Men når man lager noe, bruker man av tiden sin.
– Det er det mest dyrebare vi har å gi et annet menneske, forteller hun.
Derfor elsker hun teppet
– Det er anvendelig, du kan lese bok med barna på det eller ta en rolig stund med meditasjon. Jeg hadde lyst å lage noe som hver enkelt kunne få gjøre til «sitt» – alt etter hvilke farger man setter sammen. Det gir deg en mulighet til å skape ditt eget personlige utrykk.
– Ofte er stuen det rommet vi ønsker at vår personlige stil skal komme best frem. Det sier litt om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Eddateppet er en historie som venter på å bli til. Jeg bare skrev ned hvordan man kan gå frem, avslutter Marit.