Etter at jeg ikke hadde hørt sangene til Lillebjørn Nilsen på en stund, oppdaget jeg plutselig at sangene gjør noe helt spesielt med meg. Tårene triller. Jeg blir rørt, trygg og rolig på en gang. Jeg skjønte egentlig ikke helt hva det handlet om og ble nysgjerrig.
Så allerede for mange år siden begynte jeg å mase på Helge, manageren til Lillebjørn, om at jeg så gjerne ville lage et portrett. Men Lillebjørn hadde lukket døra for pressen og journalister for lenge siden og svaret var nei, nei og nei igjen.
Men plutselig, for to somre siden, skjer det noe. Lillebjørn har skjønt at han ikke får skrevet boken om sitt liv, og helsen hans er ikke lenger på topp. Så når jeg igjen spør om å få lage en dokumentar, er han plutselig åpen for tanken og sier til slutt ja.
Snakk om å være skjelven og nervøs når jeg banker på døren første gangen.

ALLE KJENNER LILLEBJØRN ... i alle fall musikken hans. I Monas dokumentar som sendes 28. desember på NRK1, kan vi bli bedre kjent med den folkekjære artisten.

Her er Mona sammen med Lillebjørn og kona Mairead Imlach.
Lillebjørn Nilsen ble stjerne i Norge allerede som 16-åring. Etter å ha gitt oss over 200 sanger, fortellinger om livet og byen og lært en hel generasjon å spille gitar, trakk han seg plutselig helt tilbake.
Lillebjørn har ikke akkurat vært glad hver gang jeg har banket på døren med kameraet, men med hjelp av sin fantastiske kone, Mairead, har Lillebjørn åpnet opp og fortalt sin historie. Lillebjørn er veldig privat, men han vil også dele – for dette er en mann som for tiden samler trådene og ser på musikken og livet han valgte. Dette er sangene som har forandret norsk visesang og Norge, og gjør Lillebjørn Nilsen til den mest betydningsfulle artisten i norsk populærkultur.
Ja, det er store ord, men riktige. Det er derfor jeg har vært så redd for å ødelegge noe når Lillebjørn for første gang åpner opp døren og snakker om musikken sin, utenforskap, ambivalens og ikke minst kjærligheten og et evig savn etter ro.
Jeg tenker nå, etter å ha jobbet med dokumentaren, at følelsene jeg får av sangene til Lillebjørn Nilsen, nok er en kombinasjon av at han ser livet så tydelig og at det er så mye håp og trøst i sangene samtidig som det ligger alvor og sorg rett under overflaten, sunget med den mykeste og såreste stemmen i norsk vise-sang.
Håper det kommer frem, og at du blir truffet på samme måte hvis du ser dokumentaren om Lillebjørn i romjula som sendes på NRK1 28 desember kl 19.55.
Rett etterpå hyller Kringkastingsorkesteret Lillebjørn med en konsert med flotte solister som Tuva Syvertsen og Stein Torleif Bjella, på samme kanal.