Suksessforfatter Jenny Colgan: – Det er interessant å bare se på menneskelig oppførsel

Den skotske bestselgerforfatteren Jenny Colgan forener romantikk med humor og hjertevarme. Hun har hun bodd i England, Nederland, USA og Frankrike, men bor nå nord for Edinburgh med sin mann og tre barn. Colgan er bestselgende forfatter i blant annet England, Tyskland og Sverige, der bøkene hennes er solgt i over to millioner eksemplarer. Hun ble tildelt prisen Romantic Comedy Novel of the Year i 2018 for «Velkommen til Floras kafé», og hun har solgt mer enn 75 000 bøker i Norge.

Romanen din «Jul på øyas hotell» har mange deilige beskrivelser av matretter. Man blir så sulten og begeistret over gastronomiens kunst. Fortell om hva mat betyr i ditt liv?

– Jeg er født i Skottland, så flyttet min mann og jeg til Nederland og Frankrike da vi fikk barn. Der fantes det ikke ferdigmat, så jeg måtte lære meg å lage mat fra bunnen til familien. Jeg startet med det jeg kunne av retter hjemmefra, og utvidet med lokal mat der vi bodde. Jeg er litt klønete på kjøkkenet, så da jeg fikk det til, tenkte jeg at da kan alle gjøre det. Og man trenger ikke kompliserte kokebøker og lange oppskrifter.

Boken starter med en takk til «personalet i førstelinjen». Kan du fortelle hvem du tenkte spesielt på?

– Jeg skrev boken under pandemien og ville takke alle lærerne, de som jobbet på sykehus og i helsevesenet, de som leverte varer og tjenester og holdt samfunnet gående mens vi andre holdt oss hjemme. De måtte stå tidlig opp for å komme seg på jobben, jeg så på dem som helter.

Handlingen foregår på den skotske, værharde øya Mure. Hvorfor valgte du en oppdiktet øy til handlingen?

– Jeg valgte en blanding av to oppdiktede øyer, fordi hvis man skriver om ekte steder kan folk bli opprørt hvis man skriver noe dårlig derfra.

For alle som ikke kjenner Skottland så godt, hva særpreger nasjonen?

– Vi har mye til felles med Norge, som fjell, fjorder og innsjøer. Det kan være kaldere enn mange foretrekker, men vi liker det. Skottland er også et åpent land. «Make your life in Scotland», sies det, du er velkommen selv om du ikke er født der.

Fortellingen byr på kaos og utfordringer, muligheter og løsninger. Alltid med et humoristisk glimt i øyet. Observerer du livet på samme måte?

– Å ja, jeg er naturlig optimistisk. Vi hører så mye om katastrofer hele tiden, og jeg vil ikke tenke på dem når jeg skriver. Mye er forferdelig, men kan man ikke gjøre noe med det i dette øyeblikket, er det bedre å tenke optimistiske tanker for å komme seg videre. Humor er veldig britisk, og veldig spesielt i Skottland. Vi trenger det, for for mye fokus på det negative er ikke sunt for sjelen.

Karakterene dine er fascinerende. Hvordan får du inspirasjon til å skape slike karakterer?

– Det fine med å skrive er at du blir kjent med mennesker på en ny måte, og jeg bruker ikke personer fra virkeligheten. Jeg observerer folk, legger til og trekker fra. En gang jeg var på kafé, kom en eldre og en yngre inn. Den ene likte ikke lokalet fordi det var for kaldt, den andre fordi det var for varmt, og de hadde en lang diskusjon om temperatur. Plutselig så jeg hele deres liv for meg. Det er interessant å bare se på menneskelig oppførsel.

Jeg og mange andre forfattere liker utrolig nok å se reality-TV hvor noen må gifte seg, bo sammen med ukjente eller dra til en øy eller gård, og så ser vi hvordan de oppfører seg under press. «Love Island» som eksempel, er både tullete, men også herlig med uventede ting som skjer. Hvert år er det noen av deltagerne som ender opp med å gifte seg og få barn. Som romanforfatter ser man den menneskelige natur komprimert.

Hotellbransjen, har du personlige erfaringer?

– Den bransjen kan by på et hardt og tøft liv for dem som jobber der, men jeg har ikke egen erfaring fra bransjen. Min roman er en eventyrhistorie, og jeg valgte meg et hotell som lokasjon da jeg skrev boken under pandemien. Jeg savnet så utrolig å reise, det å bo på hotell, bli ivaretatt, ta et herlig bad, spise middag på kvelden, og bare ha det komfortabelt.

Fortellingen foregår på et slott, og du bor selv på et slott. Hva kan du fortelle om ditt eget slottsliv i Skottland?

– Vi har mange trapper og man må bli vant til dem, forteller Jenny og ler.

– Det kan riktignok bli kaldt inne, så vi må ofte ta på oss genser. Men bygget er vakkert, ta en titt på min Instagram-konto, @jennycolganbooks, der ligger det masse bilder. Vi har en nydelig beliggenhet med flott hage og fri utsikt over havet. Det å våkne opp til den naturprakten er vakkert hele året, ikke bare til enkelte årstider. Slottet er på 160 m², så det er ikke kjempestort. Jeg kommer ikke fra aristokratisk bakgrunn, men jeg stortrives på det magiske stedet. Min datter liker å ha besøk av venner der, men ikke min sønn, han synes slottet blir litt for storslagent.

Du kommer ofte til Norge for å presentere dine bøker. Hva tenker du om norsk kultur og natur?

– Jeg elsker Norge, det er utrolig vakkert her. Byene og tettstedene er flotte, alt fungerer og det er rent. Jeg har blant annet vært i Kristiansand og Bergen, sistnevnte hadde jeg ikke trodd var så praktfull med havn og taubane. Neste gang vil jeg til Tromsø og oppleve den delen av Norge. Jeg må si at dere er heldige som er født i dette landet. Det samme kan jeg si om Skottland. Begge våre land har kystlinje, olje og fisk, men dere er bedre på ski.

Hvordan startet du som forfatter?

– Året var 1999. Jeg leste masse, bøkene til Marian Keyes og dagbøker var stort, som «Bridget Jones’s dagbok». Normale jenter var noe nytt og inspirerende som tema. Jeg begynte å skrive, også mange brev til en venn som fortalte meg at brevene mine var like godt formulert som mange utgitte bøker. Jeg ble glad, skrev da de tre første kapitlene til min første bok, og ble antatt av et forlag.

Har du en visjon for forfatterskapet ditt?

– Jeg ønsker at leserne skal ha en hyggelig opplevelse og føle seg litt bedre etter å ha lest mine romaner. Akkurat som jeg ønsker å kjenne meg lykkeligere etter å ha lest en bok, jeg vil ikke sitte igjen og kjenne meg opprørt.

Når er du mest inspirert til å skrive?

– Jeg står opp tidlig, rundt kl. 6, går tur med hundene, får barna opp til skole, spiser litt og steller meg, og er klar til å ta fatt på skriving fra kl. 11 og holder på til kl. 14.

Har du et favorittrom å skrive i?

– Da barna var små skrev jeg hjemme, men det ble for bråkete eller plutselig litt for stille når noe var på gang. Nå for tiden går jeg ut, sitter gjerne på en hyggelig kafé med en god kopp kaffe og en sandwich som en liten belønning. Jeg tenker på bøkene hele dagen, men når jeg setter meg til for å skrive, får jeg ordene ganske raskt ned.

Hva er dine kommende prosjekter?

– Som alltid har jeg en ny bok på trappene. Men jeg er ikke helt sikker på hva handlingen blir. Jeg kan imidlertid røpe at historien har med en pilot som plutselig utvikler frykt for å fly. Hva vil skje med ham oppe i skyene? Følg med, avslutter Jenny Colgan.