Tobias Santelmann: – De risikerte livet for noe som var større enn dem selv – frihet

Tobias Santelmann, om vi ser på din skuespiller-CV, er det mange filmer du har medvirket i, som er basert på faktiske hendelser. Har du søkt bevisst på slike roller?

– Det er ikke noe jeg bevisst søker når jeg ser etter roller og prosjekter. Når det er sagt, er det klart at arbeidet i forkant av slike prosjekter krever en litt annen forberedelse.

Du spiller en av hovedrollene i «Konvoi», har det økt din interesse for krigsseilernes skjebne og liv, og hva ryster deg mest ved disse historiene som filmen er bygd på?

– Det som gjør absolutt mest inntrykk på meg, er at de som var om bord, ofte var unge og uerfarne, uten militær trening. Likevel ble de satt til å kjempe. De risikerte livet for noe som var større enn dem selv. Frihet. Det er noe historien stadig lærer oss at vi aldri skal ta for gitt.

Norge har etter hvert utviklet et sterkt miljø for produksjon av filmer med stor dramaturgi og imponerende digitale effekter. Hvordan føler du det er å delta i slike filmer, det er antagelig fortsatt hardt arbeid?

– Ja, arbeidet kan være hardt, selv om den ferdige filmen har fått hjelp av digitale effekter. Det er ikke nødvendigvis en motsetning i det.

Savner du den teaterscenen du utdannet deg til, eller er film mer attraktivt for deg nå?

– Det er absolutt ting med teaterscenen jeg savner. Nå er det litt tilfeldig at det har blitt film og tv på meg de siste årene, men jeg trives egentlig veldig godt med det. Jeg synes norsk film og tv gjør så mye spennende, og er under stadig utvikling, så jeg er bare glad for å få være med på det. Men jeg har på ingen måte slått opp med teateret.

Heidi Ruud Ellingsen gjør sin andre kinofilm, hvordan var samarbeidet med henne og de andre skuespillerne under innspillingen?
– Noe av det som gjorde «Konvoi» så spennende å arbeide med, var nettopp møtet med de andre skuespillerene. Regissør Henrik Dahlsbakken har plukket ut en utrolig talentfull gjeng. Alle har gått helhjertet inn i prosjektet og tatt eierskap til sin karakter.

Du er født i Freiburg i Tyskland, vokst opp på Spangereid i Lindesnes kommune, men kom til Oslo som 16-åring. Siden du heier på Vålerenga, kan vi si at Oslo er hjembyen din, eller føler du tilknytning til alle disse tre stedene?

– Jeg føler mest tilknytning til Oslo. Det er min hjemby. Laget er Vålerenga. I år så tar vi alt!

Det er lang vei fra «Exit» til «Konvoi», og antagelig enormt mye arbeid i mellom – er dette tankevekkende ytterpunkter?

– I arbeidet mitt får jeg muligheten til å dykke ned i forskjellige deler av samfunnet. Forskjellige tider i historien. Forskjellige mennesketyper. Forskjellige skjebner. Det er jo noe av det jeg elsker med jobben min. Nettopp ytterpunktene i de forskjellige karakterene og prosjektene.

Får du forresten god nok tid til å dyrke friluftsinteressene dine?

– He-he ... Ja, jeg får heldigvis noen mindre hektiske perioder mellom prosjektene. Og Nordmarka ligger alltid klar. 20 minutter fra døra mi.

Blir det tid til å spille julenisse for barnehagen i Bærum hvor broren din er førskolelærer? Vi har skjønt at dette er en rolle du tar ytterst alvorlig? ;-)

– Nå jobber ikke broren min i samme barnehage lenger. Han har flyttet til vestlandet. Så da røk mitt årlige, og særdeles viktige oppdrag som julenisse i den barnehagen ...