Mona B. Riise: – Noe av det fineste jeg har sett på lenge

«Hør her’a!»

Regi: Kaveh Tehrani 
Premiere: 15. september (Åpnet Haugesund filmfestival 19. august).

Sånn begynner den:

«Sommerferie as. Veldig deilig for norske nordmenn, men jeg lover deg, ikke noe deilig for oss utlendinger uten penger! Hva skal vi gjøre da? De har sånn sjøhytte, fjellhytte, havhytte fastlandshytte, kysthytte, ja sånn derre skjærgårdshytte, mann! De kjører to sekunder ut av Oslo og så plasserer de de hvite og rosa rumpene sine på sånne dritskumle svarte hull. Utedo.
Her i Norge sitter Marit, Rune og Knut rolig på rompa og leser Pondus og sjekker Yr-appen. Bro, pappaen min tok ikke tog og container gjennom Tyskland og Danmark til Norge for å bæsje ute!»

Ha ha ha! «Hør her’a!» er basert på Gulraiz Sharifs debutroman, som ikke bare fikk strålende anmeldelser, men vant Debutantprisen for barne- og ungdomslitteratur fra Kulturdepartementet, ble nominert til Brageprisen, Bokhandlerprisen, ble solgt til flere land og var Deichmans mest utlånte bok i 2021.

For at en bok skal bli film, må teksten bearbeides og kuttes. Det kan ikke ha vært enkelt med en så elsket bok, men det er blitt en nydelig adaptasjon. Filmen tar vare på blandingen av rå stand-up om kulturforskjeller, fordommer og stereotyper, men også sårheten og alvoret rundt forskjellsnorge, det å vokse opp uten å føle at man passer inn og det å være annerledes.

Det er sommerferie og 15 år gamle Mahmoud,strålende spilt av Mohammed Ahmed, pleier å sitte på benken utenfor blokka i Groruddalen med vennen, day-one vennen, den enøyde Arif. Arif prøver å få sommerjobb, selv om det nesten er umulig når man ikke heter Preben, Axel eller Noah. Denne sommeren kommer onkel Ji fra Pakistan, og Mahmouds oppgave blir å ta vare på onkelen og vise ham Oslo. Det viser seg at onkel Ji vil elske Norge.

Mahmouds store crush, Arisha, bor i leiligheten under, der lillebroren hans, Ali, liker å henge for å pynte seg. Du skal ha et hjerte av stein hvis du ikke blir rørt når lille Ali danser ut av garderobeskapet på jenterommet og senere spør: «elsker gud alle mennesker, selv om jeg ikke passer inn?»

Vi får møte en herlig familie med karakterer som både er fine og fulle av feil, og Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser både som bror og sønn. Regissør Kaveh Tehrani har gjort en strålende jobb med å fange tempo, humor, alvor og sårhet. Vi ler av en oppveksthistorie med sandalsmekking, mens vi hele tiden må bale med egne fordommer. Når historien blir skikkelig dramatisk, skjærer det i hjertet og jeg blir sittende å tenke litt ekstra på hvordan vi alle strever med å prøve å være riktige i noens øyne i forhold til den bakgrunnen vi har. «Hvis du leveretter hva andre folk tenker, er du en pussy!» roper Mahmoud.

«Hør her’a!» er noe av det fineste jeg har sett på lenge. Jeg satt med niesene mine og lo oggråt . Et friskt pust og et knytt-neveslag av en familiefilm.