Bunad vs. fantasistakk – eller ja takk, begge deler?
– Jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette, men jeg mener at bunaden har fått et litt for «lukket» rom, sier Tone Skårdal Tobiasson. Hun er forfatter av boken «Folkedrakt i vår tid» og mener tiden er moden for at den tradisjonelle bunaden får en vitamininnsprøyting.
TRADISJON OG INSPIRASJON: I forbindelse med konfirmasjonen til prinsesse Ingrid Alexandra, fikk hun denne bunaden. Den er laget innenfor rammen av kvinnedraktene i Aust-Telemark, slik de ble utformet mellom 1800 og 1850. Til høyre ser vi en av designeren Eva Lies populære fantasistakker.
– Korona har fått oss til å tenke mye mer på hva som betyr noe og er viktig for oss. Vi har jo plutselig heller ikke så mange anledninger for å pynte oss eller ta frem finstasen, så klessalget har virkelig gått rett i bånn – med alle de konsekvensene det har for næringen, sier Tone Skårdal Tobiasson.
– Konfirmasjoner og brylluper er utsatt til høsten og kanskje enda lenger, men så vidt jeg forstår er det fremdeles en etterspørsel etter bunader nettopp fordi det er noe man investerer i og som man har et langtidsperspektiv på. Det er et plagg som man skal ha resten av livet.
TONE SKÅRDAL TOBIASSON: Hun er redaktør for nicefashion.org, en nettbasert miljøinformasjon for tekstilbransjen og forbrukere. Hun har vært sjefredaktør i magasin i mange år, og har oversatt og skrevet flere bøker. Tobiasson skriver om klær og miljø for fagbladene Tekstilforum og det internasjonale EcoTextile News. Hun sitter i styret til Union of Concerned Researchers in Fashion, en verdensomspennende organisasjon som arbeider for et skifte i diskusjonen rundt bærekraft. I disse dager er hun aktuell med boken Lettkledd – velkledd med lite miljøbelastning (Solum Bokvennen), som hun har skrevet sammen med seniorforsker Ingun Grimstad Klepp.
Tid for en vitamininnsprøyting
Når det gjelder «å tenke nytt» mener Tone Skårdal Tobiasson at Eva Lie Design virkelig har åpnet opp dette feltet og gitt det en vitamininnsprøyting som det var behov for. Da hun skrev boken «Folkedrakt i vår tid» i fjor, fikk hun virkelig øynene opp for dette.
– Jeg vet at ikke alle er enige med meg i dette, men jeg mener at bunad hadde fått et litt for «lukket» rom, sier Tone og minner om at det ikke finnes et bunadspoliti i virkeligheten, selv om alle snakker om det som en realitet.
DESIGNEREN SOM TØR: Å tukle med tradisjon, gjør man ikke ubemerket. Eva Lie er designeren bak både den populære jubileumsdakten for Oslo og fantasistakkene som mange kjendiser og influensere elsker.
«Dersom noen spør så er den 50% fra torshov/grünerløkka og 30% fra New York og 20% fra Nicaragua akkurat som meg, skriver Maria Mena om fantasistakken sin som er designet av @evaliedesign.
Bundad-tilbehør er et omstridt tema
– Antagelig skyldes det at media har vært flinke til å finne frem til «noen» som er kritiske til solbriller, bunadsparaplyer og strømpene folk bruker sammen med bunaden. Jeg har først anskaffet meg bunadsko i år, gått i «feil» sko i alle år. Og ikke vipper jeg håret heller. Går man noen år tilbake var det gjerne litt voksne damer som mente at det som man historisk ikke hadde brukt sammen med bunader ikke skulle brukes i vår tid heller, som for eksempel ørepynt, solbriller og nylonstrømper. Men skal man forfølge den logikken, så kunne man jo heller ikke bruke undertøy, som er en forholdsvis moderne oppfinnelse!
Har du ikke bunad, så kan du finne 15 fine kjoler til 17 mai her.
GLAD MED «FEIL» SKO: – Jeg fikk meg mine første bunadsko i år. Selve bunaden har jeg hatt siden 70-tallet, sier Tone. Her sammen med datteren Katinka. De har begge Telemarksbunad.
Joggesko til bunad?
Tone var på et seminar i fjor hvor flere aktører som jobber med bunad diskuterte blant annet om det er lov å bruke joggesko til bunad, og her vant sunn fornuft frem: Hvis en ung jente skal få et godt forhold til bunaden sin og skal gå i et 17. maitog i timevis, så for all del la henne bruke joggesko.
– Og da NRK laget en film om da prinsesse Ingrid Alexandra skulle få sin bunad til konfirmasjonen, som ble laget i samarbeid med Norsk Folkemuseum og basert på en folkedrakt som var funnet i Telemark, var det sikkert noen som steilet over at den fikk et så personlig preg som den gjorde, sier Tone og fortsetter: – Her tror jeg rett og slett at Eva Lie med sine fantasistakker har bragt oss tilbake til slik det var da folkedraktene våre ble til bunader. For det var jo de klærne som de brukte for over hundre år siden som ble «frosset i tid». Ikke alle, men noen. Andre ble regelrett designet ut i fra det man fant av gamle stoffer og bilder.
FANTASI MED ROT I TRADISJON: Designer Eva Lie har lang erfaring med den tradisjonelle bunaden og referansene til den er tydelige i hennes fantasistakker som kombinerer tekstiler, mønster og farger på en helt ny måte.
Vekst for «slow fashion»
– Men fordi Eva Lies fantasidrakter har slått an så til de grader hos bloggere og influensere, det er bare å sjekke Instagram rundt 17. mai for å se hvor populære de er, så har dette bidratt til at også bunader har fått økt status. Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet har tall på utbredelsen av bunader, og så vidt jeg husker har 75 % av norske kvinner bunad eller folkedrakt.
Når kjendiser og moteprofiler som Maria Mena, Julie Bergan, Annabel Rosendahl og Janka Polliani har kastet seg over Eva Lies drakter, er dette et tegn i tiden på at «slow fashion» brer om seg. Og da mener jeg i uttrykkets to meninger: Både at det er klær som er utenfor det som kalles mote, fordi de ikke er knyttet opp mot trender, og fordi det krever planlegging og tid fra man bestemmer seg for å anskaffe til den endelig er ferdig. Det er del av det vi kaller «prosumption» på fagspråket. Det er kombinasjon av ordene produsent og forbruk (consumption), fordi forbruker er med i prosessen. Det gir også antrekket en høyere verdi, selv før korona.
BUNADSGERILJAEN: Til kamp mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene, i fjor aksjonerte bunadsgeriljaen på denne måten. i front Anja Cecilie Solvik.
Bunad på Slottet – og i demonstrasjonstog
– Bunader og folkedrakter er ikke særnorsk, det er vanlig i mange andre land – det som er uvanlig er den store utbredelsen av bruken av bunader. Det at det er ansett som korrekt antrekk på en gallamiddag på Slottet, og også nå brukes av den såkalte Bunadsgeriljaen som demonstrerer mot nedleggelse av lokale helsetilbud – det spennet av bruk er virkelig unikt, sier Tone.
– Jeg diskuterte dette med Livia Firth i mai i fjor da vi var sammen på en ullkonferanse i Venezia, hun driver EcoAge og på Instagram bruker hun emneknaggen #30wears når hun har på seg klær hun har hatt lenge og bruker «minst 30 ganger» på den røde løperen sammen med eks-mannen Colin Firth. Jeg viste henne Instagram-kontoen til Eva Lie og bilder av bunader på 17. mai og hun ble skikkelig imponert over vårt forhold til disse stasplaggene.
Bildet på nasjonalromantikk
Selv har Tone Telemarksbunad, faren hennes var odelsgutt på en gård rett ved der prinsesse Ingrid Alexandras bunad har sine røtter, så det måtte bli den bunaden.
– Tanten min broderte bunaden og jeg broderte blusen, så jeg fikk noen såre fingre på veien til ferdig bunad, minnes hun.
– Da jeg fikk den, tidlig på 1970-tallet, var det ikke like vanlig med bunad. Bestevenninnen min hadde Hardangerbunad, og da vi dro inn til byen på 17. mai i hver vår bunad ble vi stoppet hver femte meter av folk som skulle ta bilde av oss. Vi var vel selve bildet på nasjonalromantikk, to unge jenter med langt, lyst hår i bunad! Da vi hadde en stor konferanse for klesforskere i fjor i mai utenfor Bergen, ble de utenlandske gjestene invitert til å overvære 17. mai i Bergen. De ble helt målløse over det de så. Godt det var i fjor og ikke i år…, avslutter Tone Skårdal Tobiasson.
