Uansett hvor du går i verden, vil du møte mennesker som er negative, mennesker som gir motstand til dine ideer, mennesker som irriterer deg eller mennesker som faktisk ikke liker deg i det hele tatt. Verden er full av alle slags mennesker, og konflikter er en del av livet. Men det er slett ikke alltid de personene du møter som er årsak til konfliktene. Faktum er at andre mennesker kan trigge våre egne vanskelige følelser. Og det er følelsene som driver oss tilbake til våre mer primitive instinkter: Reagere, og så flykte eller slåss.
Dette gjør vi for å forsvare oss, og det er helt naturlig. Men si meg hvordan fungerer det for deg? Tenk på sist du måtte håndtere en negativ person eller sist gang noen sa noe sårende til deg med vilje – hvordan reagerte du? De fleste av oss handler uten å tenke, helt automatisk, og det er i disse reaktive øyeblikkene vi mister synet på det vi egentlig vil og den personen vi egentlig vil være. For vi slenger på røret, eller slår igjen døra eller vi sier ikke det som skulle vært sagt.
Enda verre: Vi sier en hel masse vi angrer på senere. Og det er i de øyeblikkene vi også blir de vanskelige menneskene, nettopp det vi anklager den andre for å være – og så er hele konfliktsirkelen i gang. Det er en stor utfordring for oss, og legg merke til hvor kaotisk det kan være. Dessuten er negativitet smittsomt, og hvis du møter en vanskelig person på jobben, tar du ofte konflikten med deg hjem, og slik kan det ikke fortsette. Vi må gjøre noe, men hva?
Fra kaos til sinnsro
Hvis du noen gang har forsøkt å endre andre, vet du allerede at det er bortkastet tid og energi. Men vi kan hente litt hjelp fra en av verdens beste tenkere, nemlig Albert Einstein. Han sa «problemer kan ikke bli løst på det samme bevissthetsnivået som skapte dem». Vi må bli mer bevisste på hva som faktisk skjer, og det krever litt ettertanke. Hvis vi tror at det er de vanskelige menneskene som får oss til å føle som vi gjør, er det feil. Heldigvis! For hvis det var sant, måtte alle vanskelige personer der ute endre seg før vi kunne få vår sinnsro tilbake.
La meg gi deg et annet eksempel; Hvis du står i kø og personen foran deg tråkker deg hardt på tåa, er det fare for at du blir sint og det gjør vondt både i tåa og i sinnet. Men når du ser etter, ser du at personen har en hvit stokk, og du skjønner plutselig at han er blind. Legg merke til hva som skjer med følelsene dine da, mest sannsynlig blir du fylt med medfølelse i stedet, og det skjer utrolig raskt. Og det beviser at det er ikke tingene der ute som får oss til å føle som vi gjør, men hvordan vi tolker det, og hva det betyr for oss.
Ut av komfortsonen
En løsning kan være å ta 100 prosent ansvar for egne reaksjoner. Det jeg ber deg om er ikke lett, og det krever mye trening å få til, men alternativet er å være fanget i konfliktsirkler med andre mennesker, og det er mye verre. I språket vårt sier vi ofte at vi må ut av «komfortsonen», men egentlig er «komfortsonen» ofte det minst komfortable stedet å være.
Når vi er fanget i sinte, bebreidende og foraktfulle følelser rettet mot en vanskelig person, være seg sjefen vår, kollegaen vår eller et familiemedlem, så gjør vi den vanskelige personen til den viktigste personen i vårt liv. For det du egentlig sier, er at de har kontroll over dine følelser. Når du tenker over dette, er jeg sikker på at du absolutt ikke vil gjøre denne personen til den viktigste i ditt liv, og at du ønsker å lære deg å knekke koden for hvordan du kan snu dette kaoset slik at du får mer sinnsro, selvtillit og din dyrebare kreativitet tilbake.
Her er et favorittsitat av ukjent opphav som beskriver dette godt: «Å forakte en annen person er som å drikke gift og håpe at den andre dør av det.»
Tilbake til Einsteins tanker om bevisst problemløsning: Å øke bevisstheten om hva som skjer, handler om å forstå hvordan hjernen vår fungerer. Hjernen har to systemer: Ett instinktivt som engasjerer hjernestammen og ett kognitivt som engasjerer toppen av hjernen, der ro og løsninger finnes. Så vi må lære å stoppe opp og ta et mentalt steg tilbake, puste godt inn og koble på intelligensen vår når vi møter utfordringer. Vi kan trene på å være proaktive og ikke reaktive.
Vanligvis angrer vi på våre reaktive svar, eller vi lurer på hva vi faktisk tenkte på. Og det er akkurat dét som er saken – vi tenkte faktisk ikke. Vi gjør ikke dette med vilje, vi bare reagerer. Men jo mer bevisste vi er, jo mer suksessfulle vil vi være i møte med de vanskelige. Lag en visjon om hvordan du ville følt, tenkt og handlet hvis du hadde respondert med viten og vilje.
Riktig valg til riktig situasjon
Hver person og hver situasjon er forskjellig, men generelt kan vi si at når du møter vanskelig adferd, har du fire valg:
1. Bli og gjøre ingenting
2. Fjern personen fra livet ditt
3. Endre din egen adferd
4. Endre din egen holdning
Valg 1. For å få perspektiv på situasjonen, kan du spørre deg selv; Hvis jeg ikke svarer/responderer, hva er det verste som vil skje? Og likeledes: Hvis jeg svarer, hva er det verste som kan skje? Husk at andre har rett til å uttrykke sin mening, og vi har rett til å velge våre svar fra toppen av hjernen.
Valg 2: Start med å lage en liste over dine prioriteringer i livet, og så spør du: Vil en dialog med denne personen bidra til det som betyr mest for meg? Noen ganger er det beste å gå, slutte i jobben eller å slå opp.
Valg 3. Nøkkelen ligger ofte i å lytte til den vanskelige personen og se bak masken. Når vi endrer vår adferd, blir vi mer nysgjerrige. Når du har lyttet og satt deg i den andres sted, er det din tur til å si noe. Men snakk med tydelig integritet. Bruk «jeg-språk»: «Jeg tenker at ...», «Jeg har en annen mening ...».
Valg 4. Å endre egne holdninger vil mest sannsynlig sette deg fri fra bare å reagere automatisk på det du ser i andres adferd. Husk at mennesker som irriterer oss mest sannsynlig har noe å lære oss om oss selv. Spør: «Hva kan jeg lære av dette?» For eksempel kan din kronisk sene venninne minne deg på at du er utålmodig og har kort lunte. Kjenn deg selv og lær hva det er som trigger dine reaksjoner, særlig når du blir presset eller når du er trett. Spør deg selv om det er noe i denne situasjonen eller personen som du kan tilgi eller forstå?
HUSK! Livet er bare 10 prosent det som skjer med deg – og 90 prosent hvordan du velger å reagere.
