Grete Herlofson i Sanitetskvinnene, rollemodell
Tydelig:

Grete Herlofson i Sanitetskvinnene mener tenåringsmødre må jobbe for å være gode rollemodeller for døtrene sine. I familien Herlofson Roland har alle skjerpet seg etter at mamma ble leder av kampanjen mot skjønnhetstyranniet.

© Foto: Svein Finneide

Slik blir du en god rollemodell

- Det er bedre å bygge trygge barn, enn å reparere voksne, sier generealsekretær Grete Herlofson i Sanitetskvinnene.

9. mars 2018 av Av Tone Solberg

Skjønnhets-tyranniet

– Vi tenåringsmødre må være gode rollemodeller for våre døtre, mener lederen av landets største kvinneorganisasjon.

Under finner du hennes 6 tips for å bli mer bevisst på hvilke signaler du sender som kan bidra til kroppspress.

Kampen mot kjønnspress og usunne idealer i reklamen tar mange former. Generalsekretær Grete Herlofson i kvinneorganisasjonen Santitetskvinnene, er likevel ikke i tvil om at den viktigste innsatsen skjer på hjemmebane.

Grete Herlofson i Sanitetskvinnene
Vær en god rollemodell:

– Vi voksne er de viktigste rollemodellene for barna våre, understreker Grete. Når mor eller far klager over utseendet sitt, lærer vi barna å kritisere seg selv. Går vi til en klinikk for å rette opp en skavank, signaliserer vi at vi ikke føler oss bra nok. Det er også viktig å gjøre barna klar over at idealene er uekte – eller sultefôret, og at modellkroppene svært ofte er manipulert i et bilderedigeringsprogram.

© Foto: Svein Finneide

Kommentere andres utseende

Ved spisebordet i en lys stue noen steinkast fra Frognerparken sitter Grete i ivrig samtalene med døtrene Karen og Marte. Store, gardinfrie vinduer slipper inn det som er av vinterlig ettermiddagslys.

– Det er så lett å plumpe ut med kommentarer om andres utseende når man sitter foran tv-skjermen og småprater.

Mamma Grete innrømmer glatt at hun innimellom tar seg i å være fanget av ordtaket om å «kaste stein i glasshus». 

– Jeg har absolutt fått meg noen aha-opplevelser og møtt meg selv i døren fra sofakroken her hjemme, sier hun. 

– Men jeg håper at jeg er blitt mer bevisst?

Spørsmålet er henvendt til tvillingjentene som fyller 15 år i mai. De kniser og himler litt med øynene, men nikker bekreftende.

Grete Herlofson

Alder: 48.

Bor: Tomannsbolig i Oslo.

Familie: Gift med Knut Petter, har tvillingdøtrene Karen og Marte.

Yrke: Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Sosiale medier: facebook.com/grete.herlofson.

Aktuell: Arrangerer Kvinnehelsedagen med fokus på likestillingsloven som er 40 år. Leder Sanitetskvinnenes kamp mot skjønnhetstyranniet.

Når skjønnhet gjør syk

Ensidig fokus på utseende og unaturlig tynne kropper har vært jevnlige innslag på den familiære dagsorden de siste par årene. 

Det å ytre seg om andres utseende er nemlig brudd på det femte av seks råd om å være en god rollemodell som psykiater Anne Kristine Bergem har utarbeidet for Sanitetskvinnene. 

Der heter det videre at du i stedet kan si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende.

#jeglikerdeg

Dette var en oppfordring som i fjor høst ble markert gjennom den landsdekkende kampanjen #jeglikerdeg. I løpet av en septemberhelg vrimlet det i røde forklær med #jegliker deg i fem utvalgte byer fra nord til sør.

3000 lapper med komplimenter ble hengt opp, og folk sto i kø for å si noe hyggelig til mennesker de var glade i. Over hele landet arrangerte lokale Sanitetsforeninger åpne møter med foredrag av fagfolk og gode råd til foreldre som rollemodeller.

Seks råd fra psykiater Anne Kristine Bergem:

Slik hjelper du barna til å håndtere dagens kroppspress:

  1. Lær barna å være kritiske til medienes idealkropper.

  2. Vær bevisst på hvordan du snakker om mat og hva du spiser sammen med barna.

  3. Hvis du «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er.

  4. Fokuser på hva kroppen din kan, ikke på hvordan den ser ut.

  5. Kommenter aldri andres utseende, verken til barn eller så barn hører det.

  6. Si hyggelige ting om andre som handler om personlige egenskaper – ikke utseende.

Dette er Sanitetskvinnene

  • Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) teller rundt 41 500 medlemmer og er landets største kvinneorganisasjon.

  • Foreningen ble stiftet i 1896, og har alltid hatt folkehelse som sin hovedoppgave. Alt arbeid utføres på frivillig basis.

Ikke opp til ungdommene å fikse det

– Løsningen er ikke så enkel som å formane de unge om selv å ta ansvar for ikke å få selvbildet ødelagt. Flere undersøkelser viser at bruken av sosiale medier er en vesentlig årsak til depressive symptomer blant ungdom. 

I studien «Ung i Oslo 2015» kommer det også frem at jenter bruker langt mer tid på sosiale medier enn gutter. 

Dagens ungdom vokser opp i en hverdag der de må forholde seg til «likes» og kommentarer døgnet rundt. Dette skjer i en fase av livet der det er vel kjent at venner og andres meninger betyr mye for selvbildet.

Instagram kroppspress
Nettopp det å være ganske hekta på sosiale medier er noe tvillingene kjenner seg igjen i:

 – Det første jeg gjør når jeg våkner om morgenen, er å gå inn på smarttelefonen, forteller Karen. – Det er også det siste jeg gjør før jeg legger meg. I løpet av dagen følger jeg med på venner – og på kjendiser som blogger. 

© Getty Images

En uoppnåelig drøm

Det virker som om kjendisene alltid er på ferie. De legger bare ut bilder hvor de ser fine ute, og gjerne med blått hav i bakgrunnen. Dette er damer som spiser lite og trener mye. Å ha det som dem blir en uoppnåelig drøm.

–For å bli slik må vi vel slutte å spise, kommenterer Marte. Like fullt er jentene enige om at de ikke har noen virkelig grunn til å føle seg mislykket. De er godt over gjennomsnittet høye, og har begge det som kan kalles en normalt slank kropp. Trener flere ganger i uken gjør de også, men sørger for å holde på med aktiviteter som er gøy. Begge er ivrige håndballspillere og Marte driver i tillegg med moderne dans.

Og som de sier: – Det viktigste er å kjenne seg pen nok og glede seg over en kropp som fungerer, uten å sammenligne seg med andre hele tiden.

Rollemodell, Sanitetskvinnene
Som generalsekretær Grete uttrykker seg:

 – Det er bedre å bygge trygge barn enn å reparere voksne. Tidlig innsats og forebygging sparer ikke bare samfunnet for kroner og øre, men gir enkeltindivider gode liv. Vi kan alle bidra til at ungene våre får en god og trygg oppvekst. Vi bor i et land med fantastiske muligheter – for alle. Det må vi også sørge for at alle får ta del i. En trygg oppvekst bidrar til et stabilt voksenliv. Det er smart å satse på barn og unge.

© Foto: Svein Finneide

Du vil (garantert) også like

Kanskje er du også interessert i...