© Getty Images

Når kjærligheten blir et våpen

Å bli overøst, eller bombardert, med kjærlighet (engelsk: love bombing) kan høres ut som et høyst ønsket scenario, men i visse tilfeller blir dette brukt som et manipulativt verktøy av mennesker med personlighetsforstyrrelser eller kultledere – for å vinne gunsten din.

18. juli 2020 av Morten Risberg

Vi trenger alle kjærlighet – og hva er vel mer intenst enn et gryende, nytt forhold med en altoppslukende forelskelse, og en partner som overøser deg med komplimenter, oppmerksomhet og tid? At du rett og slett blir bombet med kjærlighet.

Dette kan selvfølgelig være en deilig følelse, og noe man skal nyte for alt det er verdt. I visse uheldige situasjoner kan det imidlertid være et tegn på en bevisst manipulativ teknikk for å knytte seg nærere til partneren – fra mennesker med dyssosial personlighetsforstyrrelse. 

© Getty Images

Kjærlighetsbombing er et overstrømmende uttrykk for begeistring og idolisering av partneren. Problemet er bare at det sjelden varer, sier Dag Øyvind Engen Nilsen, som er psykolog og forfatter av boken «Psykopattesten».

De med en dyssosial personlighetsforstyrrelse – som på folkemunne kan innebære psykopater eller narsissister – kan bruke slike overstrømmende kjærlighetsuttrykk som en bevisst handling for å bygge en relasjon og skape et sosialt bånd, forklarer Nilsen.

– Psykopaten velger gjerne ut noen som har ekstra behov for slik kjærlighet, og da blir partneren spesielt mottagelig for den type henvendelser. Det får også psykopaten til å virke bedre enn andre, da de er veldig oppvartende og oppmerksomme. Men – så slutter det veldig plutselig, noe som skaper et savn hos partneren. De vil da lengte tilbake til starten av forholdet, men det kommer ikke.

Dette er for å skape kontroll over forholdet, da de med slike personlighetsforstyrrelser ikke er følelsesmessig involvert selv, sier psykologen.

– De vil aldri komme nær noen, men bare bli kjent med dem. De finner ut hvilke behov personen har, og tar deretter på seg masken som behøves. 

Dag Øyvind Engen Nilsen er psykolog og foreleser bl.a. på NTNU. Har gitt ut flere bøker om testing og ledelse. 

Utelukkende negativt trenger dog ikke kjærlighetsbombing å være, påpeker Nilsen, da det er fullt mulig at den overøsende kjærligheten er genuin – og slik atferd kan være vanskelig å skille fra vanlig forelskelse.

– Det er jo noen som oppfører seg slik naturlig, uten at de skal bli belastet for det. Nordmenn har kanskje mer tradisjon for å være tilbakeholdne følelsesmessig, så det kan være at man ser mindre naturlig kjærlighetsbombing her til lands. Det kan også være at vedkommende har lest en bok om sjekking som anbefaler slike teknikker – uten at de lider av personlighetsforstyrrelser.

Det er likevel noen tegn som kan tyde på at strømmen av oppmerksomhet og kjærlighet er starten på en uheldig relasjon.

– Man skal passe seg hvis det er veldig ensidig og ensporet i relasjonen – hvis den som overøser kjærligheten ikke åpner seg opp, eller kan prate om andre ting enn hvor fortreffelig partneren er. I tillegg må en være obs hvis den overveldende, positive oppmerksomheten tar brått slutt.

Den positive oppmerksomheten kan likevel starte opp igjen hvis den med personlighetsforstyrrelser føler at partneren er på vei ut av relasjonen, i et forsøk på å vinne tilbake det sosiale båndet.

Et eksempel på utvikling i relasjonen kan eksempelvis være hvis personen møter foreldre, og man får høre at «maten var perfekt», «moren din er jo helt fantastisk», og andre lovord – men utover i relasjonen kan psykopaten starte å finne negative holdninger til de rundt deg, og forsøke å lukke dem ute, forteller Nilsen.

– Når de først har knyttet et bånd, kan komplimenter gå over til krass kritikk og nedsabling – at partneren ikke er verdt noe, og at det man gjør er feil. De styrer offeret ved å trigge følelsen av skyld og skam, da de ofte er blottet for slike følelser selv.

Nilsen har ett tips til de som oppdager denne dynamikken – og det er å komme seg vekk. 

© Getty Images

Førstehåndserfaringen Helene (33) sitter inne med, og følelsene det påførte da oppmerksomheten snudde, kan oppsummeres slik:

– Det var helt forferdelig. Da bålet sluknet føltes det som det var min feil, at jeg ikke var god nok lenger. Du tenker at det er jobben din å være slik andre ønsker for å passe inn – men da endte jeg opp med å miste meg selv.

Starten av forholdet ble også innledet med en overstadig strøm av positiv oppmerksomhet, som brått endret seg da de hadde kommet til et etablert stadium.

– Da begynte klagingen på meg som person, og alt jeg gjorde feil. Han begynte også å bli mer kontrollerende, og nektet meg å møte vennene mine. Kritikken ble til slutt så overveldende at jeg ikke hadde oversikt over hva han egentlig var misfornøyd med – jeg var konstant forvirret.

Begrepet love bombing ble aller først brukt i tilknytning til religiøse grupper, sekter og kulter, og hvordan disse benytter seg av kjærlighet i rekruttering. Dette var tilfelle med blant annet Unificiation Church of the United States – også kalt Moonies, der lederen brukte begrepet for å beskrive hvordan de tiltrakk seg nye medlemmer.

Psykologspesialist Kai Krogh forteller at denne typen rekruttering er vanlig i en rekke andre grupper – også voldelige ekstremistgrupper.

– Prosessen er at man tilbyr noe som motparten søker. Sekter kan tilby tilhørighet, kameratskap, relasjon, omsorg, og ofte et forenklet verdensbilde som fremstår meningsfullt. Da blir dynamikken fort at det er oss mot dem, venn mot fiende. Det er gjerne personer med en viss sårbarhet som er på søken etter slike holdepunkter.

Krogh mener at i parforhold der den ene parten har dyssosiale personlighetstrekk, kan det starte med urealistisk kjærlighetsbombing, som kan utvikle seg til en mer dramatisk dynamikk.

– Den ene partneren kan etter hvert begynne å vise sterkere kontrollbehov eller dominans. Det kan resultere i en påtvingelse av et forvrengt verdensbilde, og senke terskelen for bruk av vold – både psykisk og fysisk. 

Kai Krogh er psykologspesialist PhD og jobber ved universitetssykehuset Nord-Norge og i privat praksis i Tromsø. 

Å komme seg vekk, er det beste rådet fra både Krogh og Dag Øyvind Nilsen. Men han mener dette ofte er en utfordrende prosess, da det av og til kan oppstå en farlig situasjon ved forsøk på å avslutte disse relasjonene.

– Én av fire drepte kvinner her til lands, blir drept av partneren eller eks-partneren, så dette er et tydelig problem, sier Kai Krogh.

Det finnes mye forskning på det Krogh kaller voldsspiralen, og hvordan man best kan bryte ut av denne.

Voldsspiralen har felles kjennetegn på flere stadier, etter at volden har skjedd kommer angeren, deretter løftet om at dette ikke skal skje igjen, så tilgivelse, før spenningen etter hvert bygger seg opp igjen, forklarer han.

– Partneren kan søke å velge tid og sted for når denne spenningsboblen kan sprekke – for eksempel at spenningsutløsningen skjer når man er i selskap med andre – så konsekvensene av volden holdes nede. Det viser seg allikevel at den utsatte ofte går tilbake til partneren etter flere omganger med voldsspiralen, før man skjønner at det har gått for langt.

© Getty Images

I tillegg kommer utslagene fra tilknytningssystemet, forteller han.

– Hvis man slår et menneske, så knytter man gjerne også dette mennesket sterkere til seg. Utøvelse av vold trigger tilknytningssystemet hos den utsatte, som da har behov for beskyttelse og omsorg – og ofte søker man dette fra nettopp samme person som utøver volden, om det er en partner eller forelder.

Tilknytningssystemet er ofte sterkere enn fryktsystemet, hvor det hadde vært en mer rasjonell reaksjon å komme seg vekk fra den som utøver vold, forteller Krogh.

For å komme seg vellykket ut av et slikt uønsket forhold, er det viktig at personen har kontakt med en motvekt utenfor relasjonen, mener han. Dette kan eksempelvis være en venn eller venninne som kan bidra til å gi perspektiv på realiteten av forholdet. Man kan også få profesjonell hjelp til mestring for å komme seg ut – som gjerne også oppfølging fra en terapeut i ettertid.

«Helene» sier hun kom seg ut av sitt forhold ved hjelp av et godt støtteapparat utenfor relasjonen – i form av venner og sosiale tjenester – som hjalp henne med å raskt finne egen bolig da hun forlot partneren.

I bombeform eller ikke, så er kjærlighet i utgangspunktet en viktig og positiv del av livet, og selv om partneren kan virke overstrømmende med oppmerksomhet og komplimenter – kan det godt hende han eller hun faktisk bare er hodestups forelsket – som forhåpentligvis (og oftest) er tilfellet. 

Seneste

Kanskje er du også interessert i...